2-åringen min har begynt å slå

[Anonym bruker]

Han har veivet etter noen i barnehagen, men det er spesielt meg han slår etter hvis han ikke får viljen sin. Hvordan skal jeg håndtere dette? Hvis jeg hever stemmen og sier nei, setter meg ned med han og prøver å forklare at sånt er ikke greit, blir han bare mer sint og fortsetter. Han roer seg relativt raskt, og er ellers en veldig glad og livlig gutt, men denne slåingen bekymrer meg. 

 

Dere som har opplevd dette med så små, hva har konsekvensene vært, og har det virket? Er redd han ikke forstår alvoret i det. 

Anonymous poster hash: aaf74...dd3

[Anonym bruker]

Samme alder, samme problem.

Føler vi har prøvd "alt", men han fortsetter å slå når han ikke får viljen sin eller blir frustrert.

Det går som regel utover meg og storebroren.

Spent på svarene du får!

 

Anonymous poster hash: b6ad8...2f8

[Anonym bruker]

Samme alder, samme problem.

Føler vi har prøvd "alt", men han fortsetter å slå når han ikke får viljen sin eller blir frustrert.

Det går som regel utover meg og storebroren.

Spent på svarene du får!

 

Anonymous poster hash: b6ad8...2f8

Ja, jeg syns det er vanskelig. Hever jeg stemmen og blir veldig streng, så eskalerer det bare, hjelper ingenting. og siden han bare er 2 år så virker det ikke som om han ikke bryr seg når jeg sier at det ikke er greit... HI

 

Anonymous poster hash: aaf74...dd3

[Superdolly]

Jeg ville sagt kort nei, og fjernet meg fra barnet. Med en gang barnet tok initiativ til positiv kontakt ville jeg vært like blid. Så ville jeg prøvd å sette ord på barmets opplevelser og følelser slik jeg tolket situasjonen. "Jeg skjønner at du er lei deg for at du ikke fikk is. Kom nå, så kan vi leke med togbana."

[Anonym bruker]

Enig med kort nei og heller avlede når de er så små. Når min slo i blant sa jeg nei, heller kose og viste hvordan han kunne stryke på kinnet mitt og gjorde det på hans. Dette fungerte i blant når han ikke var sint men bare slo plutselig. Ville ikke lagt mye oppmerksomhet på det når de er så små.

 

Anonymous poster hash: 23cc3...c60

[Anonym bruker]

Da datteren min gikk gjennom slå-fasen så satte jeg meg ned på hennes nivå, tok tak i hånda hennes (ikke hardt) og sa "nei, det er ikke lov å slå". Jeg prøvde også å gjenspeile barnets følelser (slik som Superdolly sier over her). Hun sluttet å slå når hun fikk et større ordforråd og klarte å sette mer ord på følelsene sine. 

 

Hvis hun slo andre barn så gjorde jeg det samme som over, men i tillegg fjernet jeg henne fra situasjonen "kom så leker vi heller med dukkene"

 

Hvis hun slo bare for å slå så viste jeg henne hvordan hun heller kunne stryke meg på armen. 

 

Hun fikk ikke konsekvenser annet enn at hun fikk tilsnakk og ble tatt ut av situasjonen.

 

Nå som hun er 6 år så får hun selvfølgelig konsekvenser dersom hun skulle finne på å slå noen. I 2-årsalderen tror jeg mer på å si nei, og så avlede /ta ut av situasjonen.  

 

 

 

Anonymous poster hash: 905b3...110

[Anonym bruker]

Jeg har samme problemet med min.. Når hun gjør noe galt og jeg blir sint, slår hun etter meg. Hun gjør det kun når jeg blir ordentlig sint, ikke ved et enkelt "nei!" eller "ikke lov". 

Når jeg er ordentlig sint på henne, er jeg som regel i hennes høyde fra før, så jeg tar tak i henne (ikke hardt, men tar hendene rundt livet hennes og retter henne mot meg) og sier "HVA er det du gjør?" . Da får jeg som regel 2 små armer slengt rundt halsen som klamrer seg fast. Så setter jeg henne på fanget og spør henne "Ble du sint fordi jeg ropte til deg?" Så nikker hun, og jeg forklarer hvorfor jeg ble sint, og hvorfor hun ikke skulle gjøre som hun gjorde. 

Det hender også at disse to armene ikke kommer, og at hun slår enda en gang når jeg reagerer på at hun slo. Da holder jeg fast hendene hennes og snakker til henne. Forklarer akkurat det samme. 

Mange små barn vet jo ikke hvordan de skal uttrykke seg, og reagerer med sinne og "vold". Man må nok bare fortsette å snakke til dem, og en vakker dag vil de klare å uttrykke seg uten å slå.

Anonymous poster hash: 26df9...cb5

[Anonym bruker]

Her så gikk vi bort fra han hvis han slo, lot han få roe seg litt ned og så deretter snakke om hvorfor han slo (slo fordi han ble lei seg fordi.../sint fordi.../skuffa fordi...), og forklare at jeg ble lei meg når han slo og fikk vondt og at derfor er det ikke lov å slå hverandre. Og han var helt enig i at han også ble lei seg hvis noen slo han. Etter en 2-3 uker med dette, begynte han heller å bruke ord og fortelle at nå var han sint fordi bla bla bla. Høres sikkert veldig pedagogisk ut, men fungerte overraskende bra her ihvertfall.

Anonymous poster hash: 5668e...ad7