Bekymringsverdig eller helt normalt?

[Anonym bruker]

4, snart 5 år gammel. Humøret veklser som ved et knipse slag fra en ytterpunkt til det andre. Blir ekstremt lei seg, og kan bli rasende når barnet blir avvist av andre barn. Men er helt kaldt og rolig når det er barnet selv som avviser andre og reagerer ikke alltid når andre blir lei seg, men når barnet reagerer er det med sinne over at andre barn blir lei seg pga avvisning. Reagerer med sinne og kan bite og slå hvis andre barn prøver å bestemme over barnet i lek. 

 

Anonymous poster hash: 789e3...097

[Anonym bruker]

Ingen som har en mening om det? Fikk vite dette på foreldre samtale og blir bekymret for om det er normalt eller ikke. 

Anonymous poster hash: 789e3...097

[Anonym bruker]

Tenker vel ikke at det er helt normalt, men det kan ha mange årsaker...

Har det vært store endringer i barnets liv det siste halvåret? 

Anonymous poster hash: 3ac9a...071

[Anonym bruker]

Nei ingen endringer som vi vet om. 

Anonymous poster hash: 789e3...097

[Anonym bruker]

Kanskje ta det opp med helsesøster eller lege? Ikke Internett.

 

Anonymous poster hash: 45b88...b0f

[Anonym bruker]

Får ikke snakka med helsesøster eller lege en torsdag ettermiddag, og sen kveld. Derfor internett.  

Anonymous poster hash: 789e3...097

[Anonym bruker]

Det er ikke helt innenfor normalen at så store barn reagerer med biting og slag med mindre det selv blir fysisk angrepet. Det andre du beskriver kan være innenfor det normale, men det er vanskelig å si uten å ha observert barnet.

 

Er barnehagen bekymret? I så fall kan det jo være aktuelt å få inn noen fra f.eks pedagogisk fagsenter for å gjøre noen observasjoner og se. Hvordan reagerer de andre barna på barnet ditt, har det venner?

 

Jeg ville ikke gått i krisemodus, men tenkt at det kunne være behov for noe ekstra støtte ifht sosial og emosjonell fungering. Klarer barnet å uttrykke noe om dette selv, i samtale?

Anonymous poster hash: 1afc4...c40

[førskolelæreren]

Jeg tenker at når barnet er 4 og opp mot 5 år så er ikke dette normalt. Slik oppførsel er mer normal på en småbarnsavdeling.

Jeg lurer litt på språket til barnet? Har barnet godt språk slik at det kan sette ord på følelser?

Hvordan takler dere barnet hjemme? Hvordan er dere som rollemodeller?

Setter dere ord på følelser? Er det noe som har skjedd i familien som kan føre til en slik oppførsel hos barnet?

Jeg stiller spørsmål og håper du kan tenke litt på dette. Kanskje det er en nagurlig årsak til hvorfor barnet sliter.

Ellers ville jeg fulgt dette nøye opp med pedagogisk leder. Det er viktig at dere er åpne og har ett felles språk

Lykke til!

[Anonym bruker]

Barnet klarer fint å gjøre rede for egne følelser, men evner ikke å sette seg inn i og se andres følelser. Barnet er sin egen herre, og ingen skal fortelle barnet hva som er lov, ikke lov og hva barnet skal gjøre, da blir barnet sint. Barnehagen begynner å bekymre seg virker det som etter samtalen i dag. Barnet tar og på seg voksen rolle i barnehagen og setter seg på den måten høyere enn de andre barna, spesielt i situasjoner hvor de voksne skal gi beskjeder og være i fokus. Barnet har venner, men ingen faste, men leker med de som vil leke det samme som barnet vil.

Anonymous poster hash: 789e3...097

[førskolelæreren]

Hva skjer hjemme hos dette barnet?

Jeg tenker foreldre, søsken, bosted, osv..

[Anonym bruker]

Barnet har et helt normalt hjem med mor og far, ikke alkohol eller annen rus i bildet. Ikke vold i hjemmet. Men foreldrene er av og til slitne og lei. Prater mye med barnet og prøver å finne på korslige ting sammen, men er ikke alltid det lykkes da barnet blir veldig raskt sint om de voksne bestemmer eller nekter barnet å gjøre ting vi anser som farlig. Barnet truer med å skade mor og knuse huset om mor ikke lar barnet få viljen sin. 

 

Anonymous poster hash: 789e3...097

[Anonym bruker]

Detter er nok noe de tenker på i barnehagen siden de tar det opp med dere, i den forstand en bekymring. Men dette trenger ikke å være noe annet enn litt umodenhet på noen områder. Det er uansett viktig å jobbe for å avlære denne oppførselen. Du sier at barnet har venner, men ingen faste. Her synes jeg barnehagen har noe å jobbe med.

Anonymous poster hash: 8c3de...fca

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt alvorlig bekymret om min snart femåring hadde truet med å skade meg, eller knuse huset.... Hvor i alle dager har han lært det? Jeg har jenter, kanskje det er forskjell...men verste hun har sagt til meg er at jeg er slem når hun ikke får viljen sin...og selvsagt vanlig sutring/grining også Vedsiden... Ville søkt hjelp, du kan ikke la dette fortsette og utvikle seg...

 

Anonymous poster hash: 43216...608

[førskolelæreren]

Hvordan er dere voksne når barnet blir sint? Hva gjør dere da?

Har en følelse av at dette barnet har voksne som ikke tar kontroll og som selv må være deb voksne for å få kontrollen. Dette gjennspeiles i barnehagen.

Kan dette stemme?

[Anonym bruker]

Om dette var mitt barn, ville jeg snakket med barnehagen om å få inn fagsenter/PPT for å observere barnet og gi anbefalinger. Det er veldig greit å få dette gjort mens barnet fremdeles er i barnehagen, slik at aktuelle tiltak kan settes inn og du slipper at ungen tar med seg problematikk over i skolen.

Anonymous poster hash: 1afc4...c40

[førskolelæreren]

Hvis ikke problemet ligger i hjemmet?

Da tenker vi andre baner; familiekontoret.

[Anonym bruker]

Hvordan er dere voksne når barnet blir sint? Hva gjør dere da?

Har en følelse av at dette barnet har voksne som ikke tar kontroll og som selv må være deb voksne for å få kontrollen. Dette gjennspeiles i barnehagen.

Kan dette stemme?

Jeg fikk ikke svart mer i går logga av pc og gikk til sengs. 

Hvis du prøver å antyde at vi ikke har grenser hjemme tar du feil. Barnet får ikke gjøre som det vil, det er vi som bestemmer. I noen situasjonen må vi roe ned barnet slik at vi får gjennomført det som utløste raseri, eksempel ved dusj og leggetid. I andre situasjoner må barnet opp på rommet sitt og bli der til barnet har roa seg ned, eksempel hvis barnet vil ha noe barnet ikke kan få. Og etterpå prater vi alltid om at det ikke er lov å slå, bite, Og om det å heller bruka orda for å prate. Vi har prata mye om at noe bestemmer barnet og noe bestemmer vi, vi bestemmer det viktige og barnet uviktige ting som fargen på genser, hvilken bok vi skal lese. 

 

Anonymous poster hash: 789e3...097