Familievernkontoret..?

[Anonym bruker]

Ser at det er så mange som anbefaler dette, og kanskje har hatt det.. Hva kan de hjelpe med? Kan de hjelpe til før det går så langt som ett brudd?

 

Har de taushetsplikt? Kan man bare ringe og be om time?

 

Kan man snakke med dem alene?

 

Samboeren min vil ikke snakke med noen utenforstående, men nå vet jeg snart ikke hva mer jeg kan gjøre. Orker ikke mer! Lang historie kort, så går dagene kun i krangling, sure mine og negative kommentarer om alt jeg gjør galt. Alt fra at jeg har vært på jobb en hel dag til at jeg ikke har vært på jobb, til at jeg ikke har tatt oppvasken på rett måte. Alt jeg gjør med ungene er feil. Snakker jeg med de, så er det feil, kjefter jeg på de, så er jeg syk i hodet. Overser jeg det de gjør, så er jeg helt idiot. Jeg gjør alt av husarbeid, både inne og ute. Har akkurat bygget en veranda på egenhånd, men det var fortsatt ikke bra nok. Han kan fortsatt gå å finne småfeil, som han hakker på.. Og dette er hver dag. Nå er jeg så drittlei at jeg vil faktisk gå fra han. Men da truer han med at jeg kommer til å miste ungene siden jeg for dum til å ha de. tenkte kanskje at en utenforstående kunne fått han til å se at det faktisk ikke bare er jeg som er problemet og at jeg ikek orker alt maset.

Anonymous poster hash: 87f8d...933

[Babykilo]

Familievernkontoret tilbyr gratis parterapi. Det later til at dere er overmodne for det. Du kan dra dit alene også, for å få råd til hva du kan gjøre videre. Ring og bestill time!

[Anonym bruker]

Ja, du kan snakke med dem alene. Det er gratis, de har taushetsplikt og du kan bare ringe og få time. Ofte er det litt ventetid. De ansatte er vanligvis psykologer og andre terapeuter med kompetanse spesielt på parterapi.

 

Utover det høres det ut som det ville være fornuftig å gå fra denne mannen om dette ikke bedrer seg og han blir med på parterapi. Det du beskriver er psykisk terror og ikke heldig for verken deg eller barna som lever oppi det.

Anonymous poster hash: ec14a...1ca

[Anonym bruker]

Er bare å ringe, klart du kan gå alene. 

Anonymous poster hash: 1f650...1ae

[Anonym bruker]

Min er nesten som din: aldri et godt ord å få, kun kritikk! Ingen nærhet eller varme, kun surmuling og krangling!

Skjønner ikke hvordan det skal gå med oss..

 

Anonymous poster hash: 11161...8b2

[Anonym bruker]

Da skal jeg ringe i morgen. Dette er det siste jeg orker å prøve. Må ha noe nytt giv for å prøve å holde sammen. Jeg vil ikke at mine barn skal bli skilsmissebarn, men vet ikke hvor lenge jeg orker å leve sånn heller. Jeg vet at ting ikke bare er hans feil. Og det er vel det som har stoppet meg fra å ta kontakt med de før. I tillegg hjelper det ikke når han sier at han ikke vil, for de kommer bare til å snakke om mine feil uansett..

 

 

 

 

Er det noen her som har gått til familieterapi og hjalp det? Ble det endringer?

Anonymous poster hash: 87f8d...933

[Anonym bruker]

 

Da skal jeg ringe i morgen. Dette er det siste jeg orker å prøve. Må ha noe nytt giv for å prøve å holde sammen. Jeg vil ikke at mine barn skal bli skilsmissebarn, men vet ikke hvor lenge jeg orker å leve sånn heller. Jeg vet at ting ikke bare er hans feil. Og det er vel det som har stoppet meg fra å ta kontakt med de før. I tillegg hjelper det ikke når han sier at han ikke vil, for de kommer bare til å snakke om mine feil uansett..

 

 

 

 

Er det noen her som har gått til familieterapi og hjalp det? Ble det endringer?

 

Anonymous poster hash: 87f8d...933

"Children would rather come from a broken home, than live in one".

Om du ikke vil de skal bli "skilsmissebarn" fordi du syns det høres trist ut å være det, så se for deg hvordan ungene har det NÅ? Trur du de syns det er hyggelig? Det vil bli en lettelse for dem også når de slipper den stemninga dere har hver dag. Mannen din er veldig syk, HI, og du må bare berge stumpene av deg selv og ungenes helse.

 

 

 

Anonymous poster hash: 591b4...5a8