Blir så lei meg...:(

[Anonym bruker]

Mannen pendler i jobben, er en midlertidig greie.

 

Hver gang jeg prøver å ringe han den siste tiden har han aldri tid til å prate m meg. Eller så har han ikke dekning (i Norges største by??) Derfor går mange viktige beskjeder bort når det angår barna.

 

I tillegg føler jeg at hele situasjonen skaper stor avstand mellom oss. Han ringer meg bla ikke lengre for å fortelle når det skjer han store ting.

 

Føler meg som en singel alenemamma.

 

Det er litt trist.. vi prøver å snakkes sammen en gang for dag, men nå er det flere dager siden sist, og ble så lei og irritert at jeg sa at jeg ikke kom til å snakke m han før mandag (jeg skal bort).

 

Forventer jeg for mye? Er så mye som skjer m barna mtp allergier/oppfølging mm så føler vi må snakke sammen så jeg skal huske å formidlet alt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a3efb...98c

[Anonym bruker]

Ingen som har noen tanker rundt dette?

 

Anonymous poster hash: a3efb...98c

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er greit at mannen kun lever for jobben og gjør seg utilgjengelig når han har familie hjemme. Han har fremdeles sitt ansvar selv om han nå pendler.

 

Tror dere må lage klare avtaler som dere kan forholde dere til siden det ikke fungerer slik det er nå.

 

Han jobber jo sikkert ikke døgnet rundt, så så lenge du ringer ham utenom arbeidstiden hans så burde han ha tid til å snakke med deg!! Han er ikke singel, han er fremdeles familiefar med ansvar.

Anonymous poster hash: 38754...a55

[Anonym bruker]

Er det jeg tenker også, og ringer bestandig utenom arbeid.

 

Da sier han alltid at han ikke har tid eller så har han ikke dekning.

 

Skikkelig kjedelig for meg, også går det ut over barna

 

Må nok sette meg ned å ta en prat m han.

 

Anonymous poster hash: a3efb...98c

[Anonym bruker]

Er det jeg tenker også, og ringer bestandig utenom arbeid.

 

Da sier han alltid at han ikke har tid eller så har han ikke dekning.

 

Skikkelig kjedelig for meg, også går det ut over barna

 

Må nok sette meg ned å ta en prat m han.

 

Anonymous poster hash: a3efb...98c

 

Hva er det han er så opptatt med etter jobb at han ikke har tid til familien sin, da?

 

Jeg er ikke særlig mistenkelig av meg, men hvis mannen pendlet og begynte å aldri ha tid til å snakke med meg etter jobb, da hadde jeg faktisk blitt mistenksom. Håper det ikke er noe slikt med din!!

 

Det er enkelte plasser det kan være dårlig dekning i de større byene, men som regel så er det da bare å gå noen meter (til og med innendørs) og så er det grei dekning igjen. Hvis mobilen er avslått vil du jo få samme melding "mobilen er slått av eller abonnenten befinner seg utenfor et område med dekning"... Så om det "alltid" er "dårlig dekning" så hadde jeg hatt vanskelig for å kjøpe den unnskyldningen. Hvis det er slik at det virkelig er dårlig dekning så er det jo ingen problemer at han går seg en tur mens han snakker med deg.

 

Det virker dessverre som om det er viljen til mannen din det skorter på...

 

Ta en alvorsprat med ham, for slik kan han ikke fortsette!

 

Anonymous poster hash: 38754...a55

[Anonym bruker]

Tror også det er viljen til mannen det går på. Synes det er kjempetrist at jeg må ha en alvorsprat om dette. Han selv kommer bare med kommentarer som "så sur du er" osv når jeg prøver å si til han at jeg synes det er trist at vi aldri kan prates fordi han ikke har dekning eller ikke orker, eller at han er på jobb. 

 

Skjønner selvfølgelig at han ikke kan prate når han er på jobb. Jeg er også selv på jobb på dagtid og kan heller ikke driver å prate i telefonene så fremt det ikke er svært nødvendig, men om han sender meg mld eller det er noe annet viktig prøver jeg svare kort på mld i pausen.

 

Synes for min egen del, og mitt og mannen min sitt samhold, at det er viktig å snakke litt sammen hver dag. Ellers så føles det for meg som om at vi lever helt separate liv, og masse beskjeder kommer i glemmeboka. Med dette oppstår det masse frustrasjon igjen. Så mao er dette en ond sirkel.

 

Får vel bare sette meg ned å snakke med han, skjønner at vi - igjen -  ikke prioriteres. Kanskje det ligger noe mer bak? Vet han driver å sender meld med ei dame på jobb, og hver gang han har vært innom henne må han liksom ha en unnskyldning for å ha vært der, mens med andre damer på jobb snakker han helt vanlig om...

 

Vet de har reist sammen i fra der han jobber og hit, og slik uten at han har nevnt dette. Venner av meg som har sett dem sammen på flyplasse.

 

Hjemme er han bare mer gretten og sur enn vanlig, og har null tålmodighet med meg og barna.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a3efb...98c

[Anonym bruker]

Huff det hørtes ikke noen godt ut. Høres jo ut som han har forandrer seg veldig "over natta".. Jeg hadde spurt rett ut om det er noe som plager han fordi du merker at han har forandret seg.

Hadde han ikke svart på det/blitt sur så er jeg redd forholdet hadde fått seg en stor knekk.

 

Du skal ikke bare finne deg i alt. Du styrer jo alt hjemme, han burde være litt tilgjengelig han også.

Har jobben arrangert turer hjem hvor han ikke hat blitt med eller sagt noe om det (ble usikker på om det var det du mente på slutten her)?

 

Kanskje du skrev det, men hvor lenge skal han pendle?

 

Anonymous poster hash: 04792...e37

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som er borte 4 uker i slengen. vi prates og skrives masse i løpet av en dag. Har kun opplevd at han ikke svarer når han er i møter og da ringer han opp så fort han kan. Han reiser i land med dårlig dekning (spesielt i Kina sliter vi med det) og med andre tidssoner, men vi har aldri noe problemer med å få det til.

 

Ergo vil jeg tro det er viljen til mannen din det går på. Prate skikkelig med han, kanskje vise forståelse pga jobb, men si at du 1. Faktisk vil tro han har interesse av sine egne barn. 2. Må skjønne at du trenger å prate litt.

 

Lykke til i alle fall.

 

Anonymous poster hash: 8b4bd...70b

[Anonym bruker]

 

Tror også det er viljen til mannen det går på. Synes det er kjempetrist at jeg må ha en alvorsprat om dette. Han selv kommer bare med kommentarer som "så sur du er" osv når jeg prøver å si til han at jeg synes det er trist at vi aldri kan prates fordi han ikke har dekning eller ikke orker, eller at han er på jobb. 

 

Skjønner selvfølgelig at han ikke kan prate når han er på jobb. Jeg er også selv på jobb på dagtid og kan heller ikke driver å prate i telefonene så fremt det ikke er svært nødvendig, men om han sender meg mld eller det er noe annet viktig prøver jeg svare kort på mld i pausen.

 

Synes for min egen del, og mitt og mannen min sitt samhold, at det er viktig å snakke litt sammen hver dag. Ellers så føles det for meg som om at vi lever helt separate liv, og masse beskjeder kommer i glemmeboka. Med dette oppstår det masse frustrasjon igjen. Så mao er dette en ond sirkel.

 

Får vel bare sette meg ned å snakke med han, skjønner at vi - igjen -  ikke prioriteres. Kanskje det ligger noe mer bak? Vet han driver å sender meld med ei dame på jobb, og hver gang han har vært innom henne må han liksom ha en unnskyldning for å ha vært der, mens med andre damer på jobb snakker han helt vanlig om...

 

Vet de har reist sammen i fra der han jobber og hit, og slik uten at han har nevnt dette. Venner av meg som har sett dem sammen på flyplasse.

 

Hjemme er han bare mer gretten og sur enn vanlig, og har null tålmodighet med meg og barna.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a3efb...98c

 

 

Når han aldri orker snakke med deg, eller påstår at han stadig vekk er utenfor dekning, når han har endret adferd når han er hjemme, og på toppen har en kvinnelig kollega han har ekstra kontakt med og finner unnskyldninger for å ha snakket med... da hadde alarmklokkene mine ringt :/

(og som sagt så er jeg ikke særlig mistenksom, og er heller ikke sjalu)

 

Om mannen din har rent mel i posen så tror jeg det er på tide med en alvorsprat, ev. familievernkontoret.

 

Håper det bare er en fase han går gjennom og svimer og at han innser at han må skjerpe seg.

 

Anonymous poster hash: 38754...a55