What to do?

[Anonym bruker]

Jeg har fått tidenes sjanse jobbmessig. Går kraftig opp i lønn, må jobbe mindre, mindre stressende hverdag.

Men samboeren min har satt et ultimatum. Jobben eller han. For han mener vi ikke kommer til å takle at jeg får ny jobb med nye mennesker. At jeg heller må bli i jobben jeg mistrives i for å redde oss. Og jeg kjenner at jeg er fristet til å ta jobben. For i forholdet er det ikke plass til at jeg er meg selv uansett. Og det har hanglet lenge nå, hver gang jeg gjør noe han ikke liker (helt banale ting) så forlater han oss. Jeg blir ødelagt psykisk av det. Dette er kanskje muligheten jeg har til å kunne kutte helt. Er jeg egoistisk?

 

Anonymous poster hash: 11ea6...815

[Anonym bruker]

Du er akkurat så egoistisk som du må være. Og du er mye mindfe egoistisk enn ham, i hvert fall.

 

TA JOBBEN! 

Anonymous poster hash: 1143e...163

[Gemini77]

Ingen tvil, ta jobben! Forholdet er ikke liv laga hvis det ikke er rom for egen lykke i hverdagen.

[Anonym bruker]

SELVSAGT velger du jobben!!!!

 

Anonymous poster hash: fdd70...b2b

[moota m storebror&lillebror]

Velg jobben og lykken!   Høres egentlig bare ut som om han vil kontrollere deg, da er det han som kontrollerer lykken din og.

[sug lut]

Han kommer ikke til å vare uansett. Og tar du jobben kan du være glad alenemor når det blir slutt mellom dere.

[Anonym bruker]

Helt klart jobben!

 

Hvorfor mener han forholdet ikke vil tåle at du må begynne i ny jobb med nye mennesker når abeidsbyrden blir mindre og lønnen bedre?

 

Høres ut som han enten

-er sykelig sjalu og ikke kan utstå tanken på at du blir kjent med nye menn

-er en mann som ikke kan leve med at kona tjener bedre enn han

-er en så liten mann at han ikke takler at kona gjør det bedre karrieremessig enn han fordi han da føler han blir under deg på rangstigen.

 

Ingen av grunnene er gode nok til at du skal takke nei!

Denne mannen ødelegger deg istedenfor å støtte deg og bygge deg opp som en god partner skal. Ta jobben, og la han gå om det er det han ønsker.

Anonymous poster hash: 9bfd4...5a5

[Anonym bruker]

Selvfølgelig tar du jobben. Jeg skjønner ikke at din samboer kan mene at dere ikke tåler det?! Du får en mye bedre hverdag, både tid, energi og økonomisk! Hva i hel.... er feil med det?! 

Han høres helt fjern ut, spør du meg.

Anonymous poster hash: f3cf6...2dd

[Anonym bruker]

Mindre jobb, kjekkere jobb, mer penger og høyere trivsel??

Ser overhodet ikke problemet!! Selvsagt tar du jobben!!

 

En "skikkelig" mann ville støttet deg og ønsket deg lykke til! Just saying....

 

Anonymous poster hash: db22f...3c2

[Helene Harepus]

Signerer de andre!

[Anonym bruker]

Takk for gode svar

 

Han er sykelig sjalu. Utrygg på alt jeg gjør og alle andre mennesker jeg må forholde meg til. Alt er skummelt...

 

Det er ikke verdt det, jeg kan ikke sette alt i livet mitt til side for å redde noe som ikke kan reddes. Dette var en utelukkende positiv ting i livet mitt fram til jeg fortalte det hjemme. Jeg kan ikke leve sånn.

 

Takk igjen.

 

Anonymous poster hash: 11ea6...815

[Anonym bruker]

Jeg har fått tidenes sjanse jobbmessig. Går kraftig opp i lønn, må jobbe mindre, mindre stressende hverdag.

Men samboeren min har satt et ultimatum. Jobben eller han. For han mener vi ikke kommer til å takle at jeg får ny jobb med nye mennesker. At jeg heller må bli i jobben jeg mistrives i for å redde oss. Og jeg kjenner at jeg er fristet til å ta jobben. For i forholdet er det ikke plass til at jeg er meg selv uansett. Og det har hanglet lenge nå, hver gang jeg gjør noe han ikke liker (helt banale ting) så forlater han oss. Jeg blir ødelagt psykisk av det. Dette er kanskje muligheten jeg har til å kunne kutte helt. Er jeg egoistisk?

 

Anonymous poster hash: 11ea6...815

 

Dette er helt urimelig av ham å kreve.

Ta jobben du. Det høres ut som en bedre deal enn mannen...

 

Anonymous poster hash: c48f4...803

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har fått tidenes sjanse jobbmessig. Går kraftig opp i lønn, må jobbe mindre, mindre stressende hverdag.

Men samboeren min har satt et ultimatum. Jobben eller han. For han mener vi ikke kommer til å takle at jeg får ny jobb med nye mennesker. At jeg heller må bli i jobben jeg mistrives i for å redde oss. Og jeg kjenner at jeg er fristet til å ta jobben. For i forholdet er det ikke plass til at jeg er meg selv uansett. Og det har hanglet lenge nå, hver gang jeg gjør noe han ikke liker (helt banale ting) så forlater han oss. Jeg blir ødelagt psykisk av det. Dette er kanskje muligheten jeg har til å kunne kutte helt. Er jeg egoistisk?

 

Anonymous poster hash: 11ea6...815

Dette er helt urimelig av ham å kreve.

Ta jobben du. Det høres ut som en bedre deal enn mannen...

 

Anonymous poster hash: c48f4...803

 

Anonymous poster hash: 11ea6...815

[Anonym bruker]

Ta jobben, og kast ut mannen!!!!!!

Anonymous poster hash: 1b18c...7f5

[Anonym bruker]

Hadde ikke vært i tvil ET sekund, ta jobben og kvitt deg med typen om han er så til de grader egoistisk og fjern!

Anonymous poster hash: 7eb3f...a39

[Anonym bruker]

Hvorfor må du velge mellom jobben og han egentlig? Hva er grunnlaget hans for det ultimatumet??? Kjære vene...

 

Han er vel redd for at du skal bli kjent med masse nye mennesker og se at det er mer liv laga for deg der ute i verden!

 

Ta jobben! Hørtes jo fantastisk ut! 💚

 

Anonymous poster hash: 1a993...ae4

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne hørt hans versjon av dette. Det høres så sprøtt ut at jeg ike kan tro at han har noen fler argumenter om et eller annet.

Anonymous poster hash: e1906...245

[mamma_bergen]

Ut fra det du skriver her,bør det ikke være noe tvil. Ta jobben, den mannen hadde jeg ikke orket uansett.

[Sint naken biltyv]

Han kommer ikke til å vare uansett. Og tar du jobben kan du være glad alenemor når det blir slutt mellom dere.

Enig! Drit i fyren

[Anonym bruker]

Tipper mannen er redd for at du skal se hva som virkelig finnes der ute - et selvstendig liv, hvor DU er sjef, hvor du tar egne avgjørelser... og hvor avgjørelsene fører til at du dropper ham, fordi han er en kontrollerende, sjalu og bøllete partner. Som jeg håper snart blir partnerløs. 

 

Lykke til, du fortjener en ny jobb, en ny hverdag, og en mann som fortjener DEG!

Anonymous poster hash: 9093a...bf5

[Anonym bruker]

Høres forøvrig ut som den perfekte jobben for en alenemor

Anonymous poster hash: 9093a...bf5

[the amazing spidermamma]

Hvis forholdet ikke takler at du møter nye folk, er det vel ikke mye til forhold.

 

HAN takler det ikke. Ikke la det ødelegge for deg.

[Anonym bruker]

Jeg tok den :-)

Mistet han, men det var kanskje like greit. Jeg blir fortsatt utsatt for utskjelling for at jeg kunne gjøre noe så ille. Det kommer mye stygge anklager og beskyldninger og jeg bør visst angre meg veldig. Men det gjør jeg ikke... Og nå tror jeg jeg må bruke tiden min på å glemme han i stedet for å forsvare meg. Noen ganger må man vel bare gjøre det som er best for seg selv...

 

Anonymous poster hash: 11ea6...815

[Kyllingbein]

Ikke et vanskelig valg. Velg jobben! Lykke til 😊

[PersilleBlomst]

"For han mener vi ikke kommer til å takle at jeg får ny jobb med nye mennesker"

 

Da syntes jeg du skal velge høyere lønn, mer fritid, mindre stress og mindre psykisk terror! Ingen med hodet og hjertet på rett plass sier sånt.. Psykopater og rasshøl derimot, kan godt si sånt!

 

Hvis han ikke takler det så syntes jeg han kan ryke og reise, spesielt når du sier at dette er en del av et større kjipt opplegg. Ikke la han skremme deg til å ofre deg selv noe mer.. Å velge den nye jobben og kanskje kvitte deg med han høres ut som den riktige veien å gå og at du kommer til å trives MYE mer med deg selv også. Lykke til!