16 år og gravid. HJELP!

[Biirte]

Hei. ja, som tittelen sier så er jeg da 16 år og gravid... er 4 uker på vei. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre, så jeg søker råd fra dere her inne! Jeg har enda ikke fortalt det til noen, hverken moren min eller kjæresten. Jeg er egentlig ikke så veldig redd for å fortelle det til mamma, siden vi har snakket om ting visst jeg blir gravid før, og hun har sagt at hun kommer til å støtte meg 100%. Er litt redd for å fortelle det til kjæresten min siden han hele tiden har sagt at han ikke vil ha barn før han er 30, sagt at jeg ikke skal få noen ideer visst jeg har sett på unge mødre osv... Jeg har veldig blandede følelser om jeg skal beholde eller ikke. Jeg vet at det passer dårlig å få barn nå siden jeg flytter til høsten for å gå på vgs osv, men det blir jo ikke noe av om jeg velger å beholde. Jeg vet at visst jeg beholder så kommer moren min til å støtte meg, og kjæresten min har en fast jobb og tjener jo greit med penger, så det er heller ikke ett problem. Men visst jeg må ta abort så vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å leve med skyldfølelsen, og er redd for at jeg kan bli alvorlig deprimert igjen. Har vært alvorlig deprimer i 5-6 år, men ble frisk for ett halvt år siden. Jeg er også redd for at det kommer til å bli mye snakk rundt om i bygda osv.. også vet jeg ikke hvordan det kommer til å bli med videregående osv etter jeg har fått barnet osv... så ja... ble veldig mye på en gang nå føler jeg, men er veldig redd egentlig og setter utrolig stor pris på det visst dere faktisk gidder å lese alt dette og komme med noen råd!  

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Hei. ja, som tittelen sier så er jeg da 16 år og gravid... er 4 uker på vei. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre, så jeg søker råd fra dere her inne! Jeg har enda ikke fortalt det til noen, hverken moren min eller kjæresten. Jeg er egentlig ikke så veldig redd for å fortelle det til mamma, siden vi har snakket om ting visst jeg blir gravid før, og hun har sagt at hun kommer til å støtte meg 100%. Er litt redd for å fortelle det til kjæresten min siden han hele tiden har sagt at han ikke vil ha barn før han er 30, sagt at jeg ikke skal få noen ideer visst jeg har sett på unge mødre osv... Jeg har veldig blandede følelser om jeg skal beholde eller ikke. Jeg vet at det passer dårlig å få barn nå siden jeg flytter til høsten for å gå på vgs osv, men det blir jo ikke noe av om jeg velger å beholde. Jeg vet at visst jeg beholder så kommer moren min til å støtte meg, og kjæresten min har en fast jobb og tjener jo greit med penger, så det er heller ikke ett problem. Men visst jeg må ta abort så vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å leve med skyldfølelsen, og er redd for at jeg kan bli alvorlig deprimert igjen. Har vært alvorlig deprimer i 5-6 år, men ble frisk for ett halvt år siden. Jeg er også redd for at det kommer til å bli mye snakk rundt om i bygda osv.. også vet jeg ikke hvordan det kommer til å bli med videregående osv etter jeg har fått barnet osv... så ja... ble veldig mye på en gang nå føler jeg, men er veldig redd egentlig og setter utrolig stor pris på det visst dere faktisk gidder å lese alt dette og komme med noen råd!

Hei! Jeg ble mamma når jeg var 21, og kunne jeg gått tilbake i tid å bedt meg selv vente, så hadde jeg nok gjort det. Ikke mistorstå, jeg elsker barnet mitt, men jeg var egentlig for ung kjenner jeg nå. Jeg har gått glipp av mye av det jeg nå kjenner at jeg gjerne skulle gjort. Ikke har jeg utdannelse heller, leier leilighet og kjørte aldri opp.

 

Du gir avkall på mye når du får barn ung, ikke bare fester og drikking, men du mister venner, frihet, muligheter og det vil være mange år til du kan tenke på å få tilbake noen av mulighetene, mens noen er tapte for alltid. Det er ensomt å være ung mor og du kan risikere å bli alenemor, kanskje tlogmed uten at faren gidder å ha samvær.

 

Hvor mye er du villig til å ofre for å bli mor nå? Fordi det er ett offer uansett hva man sier, alle vet om de koselige sidene med å ha barn, men det er mange tunge sider ved det også, spesielt når man er ung.

 

Selv forstår jeg så mye mer nå enn da jeg fikk barn første gang, jeg er eldre, tryggere, stødigere, roligere og fornuftigere, nå er jeg 29 å har fått mitt andre barn alene, og tilogmed nå som såpass voksen hadde jeg mange vonde tanker og rdsler rundt å få ett barn nr 2, spesielt alene, tanker om ansvaret og forpliktelsene.

 

Å ta abort, selv om jeg ikke kan svare anonymt her, så skal jeg være ærlig å fortelle at det har jeg tatt to ganger. Ikke fordi jeg hadde så særlig lyst, men fordi den jeg var gravid med ikke ønsket at jeg skulle beholde og hadde svært gode grunner til det som jeg ikke kunne unngå å si meg enig i. Jeg har selv slitt med depresjoner, men jeg kom meg gjennom abortene selv om det var sårt. Man kan bli mye mer deprimert av å ta seg av en unge i ung alder mens man opplever at venner forsvinner, typen gjør det slutt og ungen sliter deg ut.

 

Det finnes ingenting jeg kan si som vil gjøre valget ditt lettere, her må du kjenne på hva som føles rett og hvor mye styrke du har i deg ifht å beholde en unge, husk at det er for livet ! Du har så mye foran deg i livet, så mye du burde oppleve, så du slipper å sitte med savnet. Barn kan du få senere, men den tiden og de opplevelsene du sier fra deg får du aldri tilbake. Klart man angrer ikke på de barna man får, men man kan se i ettertid at man burde ventet.

 

Lykke til med avgjørelsen uansett hva du velger!

[Lillafrosk]

Selv var jeg 16 da jeg ble gravid, og 17 da jeg fødte. Så jeg vet at det kan gå fint, dersom du har et støtteapparat og selv prøver alt for å få det til å fungere. Den eneste angeren jeg har, er "mannen" jeg fikk barn MED. Må gjerne ta kontakt om du vil prate med noen om det.

 

Ingen her kan egentlig råde deg til verken å beholde eller ta abort - dette er noe du MÅ føle på selv.. Men mitt råd er å tenke godt over saken, fortell det og diskuter det med dine nærmeste, og ta et valg SELV. Ikke la deg presse til noe du ikke egentlig ønsker.

 

Lykke til, uansett hva du velger!

[Morroklump1]

Som de fleste forteller her, så har du hele livet foran deg. Du har ikke dårlig tid. 

 

Men samtidig så forstår jeg godt hva du tenker. Er ikke lett å stå der hvor du er nå, 4 uker på vei og redd for å fortelle kjæresten det. Det er nok så alt for mange tanker som surrer oppi hodet ditt nå og jeg tror denne avgjørelsen er for tung å gjøre alene. 

 

Sett deg ned, ta deg tid til å fortelle moren din eller finn noen andre å snakke med. Det finnes mange hjelpeorganisasjoner for unge jenter som deg i samme situasjon. Det jeg mener at det kan være greit å ha noen å snakke med, fordi en jente som deg som har slitt med depresjon, kan en slik avgjørelse være en skikkelig påkjenning. 

 

Lykke til med valget Jeg er sikker på at ordner seg uansett hva! 

[MMEA<3]

Hei.

Du må prate med kjæresten din, men til sist må du kjenne på hva som er mest riktig for deg nå som det først har skjedd.

 

Jeg kan se for meg at jeg ville tatt abort om jeg var i din situasjon. Jeg fikk selv barn da jeg var 20. Det er 7 år siden nå, jeg er gift med pappaen til barnet og det har gått fint med oss.

 

Men, det har vært skikkelig tøft. Jeg har slitt med depresjon etter vi fikk barn. Det har vært skikkelig tøft å bli voksen samtidig som man skal bli mor og sette et annet menneske først hele tiden.

 

Jeg trodde jeg var mer moden enn jeg var når jeg ser tilbake. Jeg har aldri savnet festing, singellivet og slikt, men jeg har savnet mye å bare tenke på meg selv. Å finne meg selv, uavhengigheten. Synes fortsatt det kan være tungt å akseptere den dag idag, selv om jeg Såklart er takknemlig for herlige, friske barn. Hadde jo aldri valgt de bort nå i ettertid. Men hadde jeg visst det jeg vet idag den gangen, ville jeg ventet.

 

Vi hadde begge jobb og er stødig forhold, bodde for oss selv og alltid klart oss selv. Men grunnet vår unge alder har jeg vært litt på vent mens pappaen har fullført et krevende studie og videre inn i en krevende jobb. Belastningen har vært størst på meg, og du vil jo mest sannsynlig trenge økonomisk støtte hjemmefra om ikke faren kan forsørge dere begge? Om du velger å beholde håper jeg iallefall du ordner slik at du får fullt videregående utdanning.

 

Lykke til!

[Lykketroll13]

Hei! Ikke la fremmede på nettet fortelle deg om du skal beholde eller ikke. Du kjenner deg selv best og vet best hva som er rett for DEG.

Som en annen skrev kan du kontakte amatea. De vil hjelpe deg til å finne ut hvilke rettigheter du har og hva som er rett for deg.

[BarnNr.4 :)]

Hei. ja, som tittelen sier så er jeg da 16 år og gravid... er 4 uker på vei. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre, så jeg søker råd fra dere her inne! Jeg har enda ikke fortalt det til noen, hverken moren min eller kjæresten. Jeg er egentlig ikke så veldig redd for å fortelle det til mamma, siden vi har snakket om ting visst jeg blir gravid før, og hun har sagt at hun kommer til å støtte meg 100%. Er litt redd for å fortelle det til kjæresten min siden han hele tiden har sagt at han ikke vil ha barn før han er 30, sagt at jeg ikke skal få noen ideer visst jeg har sett på unge mødre osv... Jeg har veldig blandede følelser om jeg skal beholde eller ikke. Jeg vet at det passer dårlig å få barn nå siden jeg flytter til høsten for å gå på vgs osv, men det blir jo ikke noe av om jeg velger å beholde. Jeg vet at visst jeg beholder så kommer moren min til å støtte meg, og kjæresten min har en fast jobb og tjener jo greit med penger, så det er heller ikke ett problem. Men visst jeg må ta abort så vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å leve med skyldfølelsen, og er redd for at jeg kan bli alvorlig deprimert igjen. Har vært alvorlig deprimer i 5-6 år, men ble frisk for ett halvt år siden. Jeg er også redd for at det kommer til å bli mye snakk rundt om i bygda osv.. også vet jeg ikke hvordan det kommer til å bli med videregående osv etter jeg har fått barnet osv... så ja... ble veldig mye på en gang nå føler jeg, men er veldig redd egentlig og setter utrolig stor pris på det visst dere faktisk gidder å lese alt dette og komme med noen råd!

 

Hei :-)

 

Ville bare si til deg at jeg håper at du ikke tar råd fra noen

som sitter her inne på nettet og svarer deg fra sine egne meninger siden den

ikke kjenner hverken situasjonen din eller ditt liv.

 

Jeg fikk selv en liten jente når jeg var 16 år gammel og det har gått utrolig

fint. Hun er nå 10 år gammel og er verdens snilleste og mest omtenksomme

jente. Men det jeg skulle si til deg er at du er den eneste som kan bestemme og dømme

ut ifra det livet du har om du er klar for det eller ikke.

Det er mye å tenke igjennom, det er tross alt et nytt lite liv som kommer til

verden som trenger masse kjærlighet, omsorg, trygge omgivelser og en familie

som er der for han/henne 110%.

 

Masse lykke til med valget ditt.

[Gjest Me2u]

Hvor gammel er kjæresten din og hvor lenge har dere vært sammen?

[anonymeMay]

Hei. ja, som tittelen sier så er jeg da 16 år og gravid... er 4 uker på vei. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre, så jeg søker råd fra dere her inne! Jeg har enda ikke fortalt det til noen, hverken moren min eller kjæresten. Jeg er egentlig ikke så veldig redd for å fortelle det til mamma, siden vi har snakket om ting visst jeg blir gravid før, og hun har sagt at hun kommer til å støtte meg 100%. Er litt redd for å fortelle det til kjæresten min siden han hele tiden har sagt at han ikke vil ha barn før han er 30, sagt at jeg ikke skal få noen ideer visst jeg har sett på unge mødre osv... Jeg har veldig blandede følelser om jeg skal beholde eller ikke. Jeg vet at det passer dårlig å få barn nå siden jeg flytter til høsten for å gå på vgs osv, men det blir jo ikke noe av om jeg velger å beholde. Jeg vet at visst jeg beholder så kommer moren min til å støtte meg, og kjæresten min har en fast jobb og tjener jo greit med penger, så det er heller ikke ett problem. Men visst jeg må ta abort så vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å leve med skyldfølelsen, og er redd for at jeg kan bli alvorlig deprimert igjen. Har vært alvorlig deprimer i 5-6 år, men ble frisk for ett halvt år siden. Jeg er også redd for at det kommer til å bli mye snakk rundt om i bygda osv.. også vet jeg ikke hvordan det kommer til å bli med videregående osv etter jeg har fått barnet osv... så ja... ble veldig mye på en gang nå føler jeg, men er veldig redd egentlig og setter utrolig stor pris på det visst dere faktisk gidder å lese alt dette og komme med noen råd!

Hei, jeg var selv 16 år når jeg ble gravid å forstår utrolig godt det du nå går igjennom. Min barnefar sa også at han ikke ville ha barn tidlig, men han tok det veeeldig fint når han fikk vite det. Familie er de som oftest er vanskelige på tenårings-graviditeter. Det er vanskelig for alle å forstå at man ikke lenger er et barn.Vi er også fra en svært liten bygd, å gud som snakken går. Allerede dagen etter folk fikk vite det gikk det rykter om at folk skulle få faren til å gå fra meg for å slippe å bli pappa så ung. Jeg sliter også mye med depresjoner å gikk til psykolog i mange år, men alt det forandret seg for meg når jeg ble mamma. Livet fikk en ny mening, noen tar ting annerledes. Ser det er en del som også sier til deg at de "angrer" på barnefar, men helt ærlig så mener jeg at slikt er dumskap å si, uten barnefaren ville man ikke hatt det barnet man har. Jeg er nå 23 fortsatt sammen med samme kar og vi venter nå barn sammen igjen, HURRA. så det trenger ikke være en dårlig regnværs historie bare fordi man blir mamma i en så tidlig alder. 

 

 

Syntes heller ikke du skal være redd for utdannelsen din for alt et går på viljestyrke, jeg er ferdig utdannet konditor, som nå jobber som butikksjef og mannen min, som er min high school sweetheart eier et eget firma som går utrolig bra. Vi har stått på mye for å komme dit vi vil, noe vi har klart selvom vi ble foreldre i en alder av 16 år. 

 

Å om din baby daddy ikke skulle ta det bra så virker det som du alikevell vil ha bra støtte i mamman din. Å jeg vil tro at foreldrene hans kommer til å ville stille opp for deg uansett. Men som mange andre sier, du er fortsatt ung med hele livet foran deg. 

Selv har jeg aldri vært i tvil om jeg tok rett valg. 

 

Abort er en tung ting som man ofte angrer veldig på i mange år, min mamma tok abort som 17 åring å angrer fortsatt på det den dag i dag så UANSETT hvilke valg du tar vær sikker på at det er rett for DEG, ingen andre. 

 

masse lykke til

ta gjerne kontakt om du vil ha noen å snakke med som har vært i noenlunde samme båt <3

[Clemencia]

Jeg har aldri hørt noen si at de angret på at de fikk barnet sitt, men jeg har hørt mange som sier det motsatte. Har måttet trøste en venninne som havnet i samme situasjon som deg som 15-åring, som valgte abort og fikk det veldig tøft i ettertid. Det virker ikke helt som du egentlig ønsker abort, selv om situasjonen ikke "passer" 100%. Barn er en stor velsignelse. Og jeg kjenner mange som ble tenåringsmødre, og flesteparten klarte seg veldig bra. Utdannelse vil nok kreve mer av deg, men ikke la noen fortelle deg at det er umulig. Så godt å lese at mammaen din vil støtte deg! Det kommer til å være en styrke uansett hvordan de andre reagerer. Håper du klarer å glede deg over dette Blessings!

[Hoopla]

Kjæresten er fint om han er med.. men oddsen for at det blir dere for resten av livet er realistisk sett lik null. Det blir derimot du og barnet ditt for resten av livet garantert. Eller du og valget ditt, om du tar det bort. Foreldre dør. Venner flytter ellerblir perifere. Men barnet ditt og deg er alt somgjelder i denne avgjørelsen. Så ta valget ditt heilt på egne bein. Det går an å studere med barn, ta sertifikat om du har barn, gå på fest nårdu har barn, være russ, få ny kjæreste... i know.