Dattra mi skal besøke skolen snart

[Anonym bruker]

Er det riktig at jeg følger henne eller gir faren mulighet til det? De må ha med en forelder eller en voksen de kjenner godt. Han har samvær annenhver helg. Jeg har også en samboer som vi har bodd med i to år, som følger henne med på ting. Han kunne også ta seg fri sa han.

 

Anonymous poster hash: f1f22...e2f

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt beskjed til pappaen hennes, men kanskje ikke tatt med samboer. Her skal vi følge begge to i år, men med de tre eldste barna ser jeg at det vanligste er at de bare har med seg enten mamma (mest) eller pappa.

Anonymous poster hash: 67bd8...141

[HeltAnonym]

Du eller pappaen følger (Evt begge to). Har ikke du mulighet gir du pappaen mulighet til å følge. Samboeren din er siste alternativ om ikke du eller pappaen kan følge..

[Anonym bruker]

Får spørre han da. Vi greier dessverre ikke være tilstede samtidig i samme rom, så nok at en av oss går.

 

Anonymous poster hash: f1f22...e2f

[Anonym bruker]

Får spørre han da. Vi greier dessverre ikke være tilstede samtidig i samme rom, så nok at en av oss går.

 

Anonymous poster hash: f1f22...e2f

Da ville jeg gått selv. Og sånn etterpå bestilt time til terapi eller noe. Dere bør absolutt klare å være i samme rom til senere anledninger, det er rett og slett ganske slemt gjort ovenfor datteren deres at dette skal gå utover henne. Tenk bare på alle avslutninger framover, konfirmasjon osv. Dere bør klare å jobbe med dette altså.

 

Anonymous poster hash: 67bd8...141

[Anonym bruker]

Vi skal begge være der 1 skoledag. Har vært tusen ganger på Fvk, men han er den største kverulanten og mest vanskelige jeg vet om. Så det hjelper nok ikke. Bare 12 år igjen med samarbeid gitt!!

 

Anonymous poster hash: f1f22...e2f

[Anonym bruker]

Vi skal begge være der 1 skoledag. Har vært tusen ganger på Fvk, men han er den største kverulanten og mest vanskelige jeg vet om. Så det hjelper nok ikke. Bare 12 år igjen med samarbeid gitt!!

 

Anonymous poster hash: f1f22...e2f

Litt naivt, er det ikke? Hva med når barnet gifter seg og får egne barn? Dere er nok stuck "sammen" i langt mer enn 12 år til Men joda, det blir jo ikke samme type samarbeid da.

 

Anonymous poster hash: 67bd8...141

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Som de andre sier: samboer er sistevalget. Må også få legge til at jeg syns det er forferdelig trist å høre om situasjonen deres. Jeg var selv en av disse barna som hadde foreldre uten vett nok til å kunne samarbeide. Det var veldig tungt og trist, og det er noe jeg har båret med meg i lang tid! Første gang de snakket sammen var i bryllupet mitt..

 

Om fars verste egenskap er at han er vrang og kverulant ville jeg svelget den kamelen og prøvd hardt for og i hvertfall kunne være i samme rom!

Endret 20. mai 2015 av Syltebærtyttetøy

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvordan to mennesker ikke kan være i samme rom. Er det ikke bare la være å si noe til hverandre? Dere trenger ikke engang se på hverandre. De gangene dere behøver å være i samme rom, handler da overhodet ikke om DERE, men om barnet. Fokuser på det, og ikke noe annet. Dette er fullt mulig å si til eksen også, at så lenge dere ikke klarer oppføre dere i samme rom, så må dere overse hverandre totalt. 

Tenk på alt dere begge trolig vil få med dere senere. Som skoleavslutninger, eksamensavslutning, konfirmasjon, bryllup, dåp og bursdager når dere blir besteforeldre... 

Jeg ville forresten fulgt barnet selv, noe annet hadde vært umulig for meg (pappaen kunne selvsagt deltatt, han også, om han ville, men jeg hadde aldri klart å ikke møte opp), men siden du virker i tvil, så kan du jo kanskje høre med barnet hvilke tanker det har gjort seg omkring denne dagen? Hun har kanskje allerede tenkt på om hun vil gå med mor eller far, eller så synes hun kanskje det er det mest naturlig i verden å gå med mor, siden hun bor hos deg og bare har samværshelger hos far. 
 

Anonymous poster hash: 794f7...741