Ny kjæreste og barn

[Anonym bruker]

Jeg har møtt drømmemannen min. Han er helt fantastisk på alle måter.

Jeg er i slutten av 30-årene og han er 50 år. Jeg har vært gift to ganger og har barn i begge forholdene. Han har et barn fra noe som ikke var et forhold, så han fikk aldri tatt ordentlig del i det med barnet.

Jeg anså meg som totalt ferdig med barn, men nå har kjæresten min nevnt at han virkelig drømmer om å få et barn med meg.

Det jeg trodde var en 100% sikkerhet fra min side om å ikke få flere har blitt til et kanskje.

Barn med tre forskjellige menn, og ikke minst så voksne foreldre... Er det helt hårreisende å tenke tanken i det hele tatt?

 

Kjæresten min har brukt hele sitt voksne liv på utdannelse, og har nå god tid til å følge opp et eventuelt barn. Han er en fantastisk pappa for barnet han har fra tidligere, og veldig engasjert i mine fra tidligere.

Jeg forstår at han ønsker seg barn, og jeg er som sagt ikke fremmed for tanken.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: c4275...46c

[Anonym bruker]

Jeg ville ha tenkt at det ikke er en god ide. Fordi:

 

- Han blir en gammel far. Selv om han er fantastisk nå, så skal du se han blir mer trøtt og lei enn yngre fedre etterhvert.

- Det må da være litt styrete å forholde seg til tre fedre med sine tre barn?

- skal et nytt barn måtte fungere som en slags "kjærlighets-sikring" for dere? En bekreftelse? Stakkars barn.

- Det at du har vært gift to ganger, og han har noe  forhold eller giftemål bak seg antagelig, gjør at sjansen for at dere ikke holder sammen livet ut er statistisk større enn i et første ekteskap. Ønsker du å la et tredje barn bli skilsmissebarn?

 

Skade skal liksom gjøre klok...

Anonymous poster hash: 8430d...8ae

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Du sier noe der ja. Det blir nok mye styr. .

Grunnen til å ville ha barn sammen hadde vært mye for at det har vært hans store drøm i mange år. Han har vært i et langt forhold hvor hun ikke ønsket barn.

Ang nytt brudd har jeg absolutt lært at man ikke kan være sikker, men jeg hadde ikke gått inn i dette forholdet om jeg ikke følte at det et noe varig.

 

 

Anonymous poster hash: c4275...46c

[Anonym bruker]

 

Jeg ville ha tenkt at det ikke er en god ide. Fordi:

 

- Han blir en gammel far. Selv om han er fantastisk nå, så skal du se han blir mer trøtt og lei enn yngre fedre etterhvert.

- Det må da være litt styrete å forholde seg til tre fedre med sine tre barn?

- skal et nytt barn måtte fungere som en slags "kjærlighets-sikring" for dere? En bekreftelse? Stakkars barn.

- Det at du har vært gift to ganger, og han har noe forhold eller giftemål bak seg antagelig, gjør at sjansen for at dere ikke holder sammen livet ut er statistisk større enn i et første ekteskap. Ønsker du å la et tredje barn bli skilsmissebarn?

 

Skade skal liksom gjøre klok...

 

Anonymous poster hash: 8430d...8ae

Jeg ser hva du mener, men er ikke like negativ som deg Det er viktig å tenke over dette, men det er andre måter å se det på også

 

Det er forskjell på 50 åringer i dag enn for 60 år siden, så lenge han er en sprek kar så tror jeg ikke alder er avgjørende. Alle kan jo bli syke og "forfalle" uavhengig av om du er 40 eller 60. Min far på 72 hadde fint klart å oppdra min tenåring om noe skulle skjedd med meg. (Har 3 små også, der ville han slitt. Men nå er han jo også over 70 år da )

-ang 3 barn med 3 fedre, så lenge dere holder sammen så har du fortsatt bare 2 fedre å koordinere samvær etc med. Fellesbarnet har dere jo 100% uansett

 

Og jeg er ikke helt enig i at sjansen for brudd er større jo flere ganger man har vært gift. Slik ser jeg det:

Ved første brudd (hvor det er barn) vet man ikke helt hva man går til og mange bryter "for fort" opp, så når man går inn i et nytt forhold, og får barn, kjemper man kanskje hardere da man vet hva et brudd med barn innebærer. Og skulle man inngå et tredje forhold så holder man bare ut. Man orker bare ikke gå igjennom dette en gang til ..er min teori, da

 

Og jeg får ikke inntrykk at dette barnet skal være et kjærlighetsbarn som er født med oppgaven å styrke forholdet mellom foreldrene, men at han kun har ett biologisk barn og ønsker seg flere

Enkelt og greit..

 

Selv har jeg 4 barn fra to forhold (1+3) og har intet ønske om flere barn. Derfor har jeg sterilisert meg, nettopp for å slippe og bli overtalt til å få et barn til. Jeg har bare ikke tid/lyst/ork/kapasitet til å ha flere barn.

Men om hi føler seg åpen for forslaget så er dette kun noe de to må føle på. Alle har forskjellige forutsetninger og det som er rett for meg kan være feil for deg. Jeg syns ikke hi må la seg overtale, hverken den ene eller andre veien, av oss her inne. Føl på det selv, hi, tenk nøye igjennom hvorfor du evnt vil/ikke vil ha flere barn, hvordan et barn til vil passe inn i hverdagen, økonomi, kapasitet, hvor ferskt er forholdet/hvor godt kjenner dere hverandre osv osv..

 

Lykke til med valgets kvaler

 

Anonymous poster hash: 68c33...adf

[Gjest]

Heller en eldre & moden pappa til mitt barn, enn en uengasjert PS spillende lat guttevalp ( som mange her inne skriver om) MAnge fedre i dag som er eldre , er mye mer sporty enn for 20 år siden!

 

Så det argumentet om at mannen er for gammel, blir for dumt i 2015.

[Anonym bruker]

Synes 50 er altfor gammelt! Hvorfor i all verden er det greit for en 50 år gammel mann å bli far så sent, når det er sykt at en 50 år gammel dame blir det?? (ser da bort ifra at hun høyst sannsynlig trener hjelp til å bli gravid)

Anonymous poster hash: e9a2f...3df

[Anonym bruker]

Man har aldri noen garantier for noe som helst.

 

Naboen her ble pappa da han var 52 år (kona var 42), det barnet er nå 10 år gammelt. Den pappaen er en av de sprekeste mennene jeg kjenner, han er jo 62 år, er i full jobb, trener og er aktiv, her snakker vi birkebeineren, jotunheimen rundt o.l. sykkelritt hvert eneste år, tror han syklet oslo-trondheim i fjor også. Han har masse energi og overskudd, ungen mangler ihvertfall ikke stimulering eller oppfølging. Det barnet er en kløpper på alt fra langrenn til slalåm, skøyter til sykkel.

 

Mens en av pappaene i barnehagen jeg har barna i fikk borreliose da han var rundt 30 år, nå har han en ME-diagnose og det er veldig lite oppfølging av barn fra den pappaen. Den pappaen tar kos i sofakroken, lesing på senga osv, men det meste andre må mammaen ta...

 

Du må nesten kjenne på om du ønsker å begynne på nytt med baby igjen. Er du klar for amming, nattevåk, bleieavvenning, barnehagehverdag osv en gang til? Det er mye kos med barn, men det er mye jobb også....

Anonymous poster hash: fc568...9a7

[Sint naken biltyv]

Heller en eldre & moden pappa til mitt barn, enn en uengasjert PS spillende lat guttevalp ( som mange her inne skriver om) MAnge fedre i dag som er eldre , er mye mer sporty enn for 20 år siden!

 

Så det argumentet om at mannen er for gammel, blir for dumt i 2015.

Enig! Svigerfar er nesten 60 og er engasjert og fantastisk med sin sønn på tre år.

 

Man lever bare en gang så jeg syns man skal gjøre alt man ønsker så lenge det ikke er ulovlig eller skader noen andre. Og det skader ikke med et barn til

[Anonym bruker]

Jeg synes i hvert fall ikke alderen hans er noe problem. Heller ikke det at de barna du har har du med to ulike fedre.

Anonymous poster hash: 153dd...cf5

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange flotte svar! :-)

Om vi skal ha et barn sammen skal vi helt klart tenke oss veldig godt om. Tanken er veldig ny for meg enda, men det er rart hvor raskt jeg kjente jeg var litt med på det.

Jeg har troen på forholdet, men det må man vel nesten ha om man skal gå inn i noe seriøst :-)

Til tross for to tidligere ekteskap har jeg vært veldig stabil på kjærlighetsfronten, disse to forholdene var lange. Bruddene kom også av ekstrem vold, og i det andre at han var utro flere ganger.

Man vet ikke hvordan ting vil bli uansett, men føler meg tross alt stabil på området.

Kjæresten min er trygg og stabil, og virker langt yngre enn sine 50 år.

Jeg har litt å tenke på fremover. ..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: c4275...46c

[Villbringebringebær]

Hvor lenge har dere vært kjærester? Bor dete sammen? Er nyforelskelen gått over? Det er litt relevant syntes jeg.

 

Du må velge selv g tenke deg godt om. Klarer du å bli alene med 3? Klarer dere å følge opp alle dere har totalt sett nå om dere får en baby?

[Anonym bruker]

3 barn med 3 forskjellige er lavstatus.. man MÅ ikke få barn i hvert forhold man er i. Alderen hans er egentlig ikke et problem. Gjør som du vil, din kropp og ditt valg.

 

Anonymous poster hash: dfd17...161

[Anonym bruker]

Vi har bodd sammen i to år nå, så jeg føler vi kjenner hverandre godt.

Jeg vet også hvordan han fungerer med sitt eget barn og mine. Han er veldig flink og engasjert pappa og stefar.

Vi elsker barn begge to, og har alltid huset fullt av ekstra barn. Så kapasitet og tid har vi.

Vi tenker oss nøye om. Han er lege, og tenker så klart litt mer over graviditet og fødsel i min alder enn det jeg gjør.

 

Anonymous poster hash: c4275...46c

[Anonym bruker]

Hei HI.

Slik du forteller om saken så høres det ut som om dere godt kan få en barn sammen.

Så lenge dere begge er friske og du har stor tro på at dette forholdet varer.

Det er jo slik at andre og tredjegangs ekteskap statistisk har noe dårligere odds, men dette trenger ikke å gjelde deg.

Det blir mange å forholde seg til med barn med ulike fedre, men slik er det jo for deg allerede. Så det det står på er jo hvor stor tro du har på at forholdet deres tåler et lite barn, med nattevåk og trassalder.

 

Jeg er selv en eldre mor og min mann blir 50 i år, vi har barn på 7 og 3. Eldre foreldre har gjerne mer ro og erfaring som kanskje kompenserer for den energien som man har i 20 årene. Men jeg ser jo at vi er eldre enn mange andre foreldre, vi har kun en gjenlevende besteforelder. Nå har i tillegg mannen mi fått en alvorlig diagnose og det er jo ganske tøft. Likevel ville jeg aldri være foruten mine to deilige barn.

Anonymous poster hash: 93914...4f2

[Anonym bruker]

Set er ikke en knærlighetssikring, det er en mann som elsker deg, og vil ha barn med deg.

Det blir ikke så mye styr, de eldstebarna blir vel voksne etter hvert?

Han er ikke så gammel. Han vil fint kunne ta seg sv et barn i mange år enda.

 

 

 

Anonymous poster hash: 21567...878

[Roheryn]

Nesten lik situasjon; jeg er 32 og han 61, han var egentlig ferdig med barn (naturlig nok), med to voksne barn fra et langt ekteskap. Jeg har ei, og var absolutt ikke ferdig.

 

Vi venter nå en liten en sammen, mest etter mitt ønske men han hadde ikke noe i mot det. Han elsker barn og forguder min datter fra tidligere, og han er absolutt sprek nok til å ta hånd om småttiser nå. Framtiden kan jeg jo ikke garantere for, men det kan man uansett aldri og jeg vet med meg selv at jeg greier fint to alene hvis den dagen kommer at han ikke kan bidra mer.

 

For oss handler det ikke om noe "kjærlighetsbarn" som skal lime oss sammen, men om mitt genuine ønske om et barn til og at han ønsker å gi meg det. Jeg tror jeg hadde blitt ganske miserabel med årene om jeg lot være.