Jeg trenger litt hjelp her.

[Anonym bruker]

Dette er mitt liv: jeg har er barn (sønn) på 5 som er frisk som en fisk. Så har jeg en datter som er psykisk utviklingshemmet (3år, datter). Jeg er student og har eksamen rett rundt hjørnet. Jobber 100 % og er 7mnd på vei. Jeg er mildt sagt sliten. Føler jeg er sur hele tiden, og jeg forventer for mye av min friske sønn fordi datteren min krever mer. Og du lurer sikkert på om ikke jeg har en mann opp i alt det her, og det har jeg, men han jobber hele tiden.

 

Og vi har ikke så verst økonomi per dags dato, men han vil være føre var til ferien, eller i tilfelle bilen ryker osv. Jeg prøver å kreve at han er mer tilstede, men blir ikke hørt. Jeg henter og leverer i bhg hver dag, og har de alene frem til de legger seg de fleste dager i uken.

Jeg har snakket litt med mannen om avlastningshjem til datteren min, bare noen timer per mnd. Men han blir sur og sier at vi ikke kan etterlate henne hos fremmede bare fordi vi (jeg) er litt sliten en dag, da får jeg dårlig samvittighet.

Men vi har det ikke bra nå, jeg klarer ikke å stå i min egen hverdag. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

 

Anonymous poster hash: 52827...c52

[Anonym bruker]

Kjenner flere utviklingshemmede barn som er på avlastning, der har de individuelt opplegg og veldig dyktig personale.

 

Mannen din får være mer hjemme, eller så kontakter dere kommunen for informasjon om avlastning. Men vær obs på at det ofte er ganske lang ventetid før dere får tilbud om avlastning.

 

Anonymous poster hash: 8a082...493

[Anonym bruker]

Jeg mener jo også det. Men han får meg til å føle meg som en dårlig mor for at jeg ikke klarer dette alene.

 

Anonymous poster hash: 52827...c52

[Superdolly]

Da hadde jeg nok fortalt mannen i klare ordelag at ettersom han har meldt seg ut av familien har han også frasagt seg stemmeretten. Dersom han skal være meningsberettiget oppi dette her må han melde seg inn og være pappa. Gjør han ikke det, kan han dessverre ikke få være med på slike avgjørelser ettersom han ikke har snøring på ungene, deres behov eller din helse.

[Anonym bruker]

Ser du ikke hvor ille dette er? HAN får deg til å føle deg som en dårlig mor fordi du ikke greier dette alene. HAN som ikke bidrar med noe selv har ingen rett til å kritisere deg!

 

Foreslår at dere tar kontakt med fvk så raskt som mulig. Sjekk også med ev. sykehus som følger opp datteren din, kan hende sosionomen der kan hjelpe dere, kurs for foreldre, oversikt over muligheter osv.

 

Det første som MÅ skje er at mannen din kommer på banen og tar SITT ansvar for barna!

Han er helt urimelig som ikke stiller opp når du er høygravid og i tillegg jobber fullt OG skal ha eksamen.

 

Full oppstramming av mannen din! Han får ta sin del og vel så det nå som du er i eksamensperiode og høygravid.

Hvis du ikke tar denne kampen med ham NÅ så kommer du garantert til å ha en ny tråd her i løpet av et år, hvor du er utslitt av å gjøre alt i hjemmet med tre små barn, ett med større behov, og en slamp av en mann som ikke gidder gjøre noe selv, men som er god på å klage på at du burde greie bedre....

Anonymous poster hash: 77a2a...c7c