Anonym bruker Skrevet 19. mai 2015 #1 Skrevet 19. mai 2015 Jeg får helt spader innimellom! Hun har det så vondt som har mistet barnebarnet sitt...! Det er ingen i verden som har det så fælt som henne må vite... Ja jeg skjønner at det er vondt, vanskelig og feil. MEN jeg klarer ikke å være psykolog for mamma da det gjelder MIN baby som døde i MIN mage etter termin 😢😢😢 Har nok med meg selv jeg, men det er ikke så lett å forstå.... Måtte bare få det ut! Anonymous poster hash: cdfa0...183
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2015 #2 Skrevet 19. mai 2015 Åhuff, kondolerer :( Så utrolig trist! Synd hun takler det på helt feil måte, det beste for deg er kanskje å holde deg unna en stund så ikke hun suger energien din vekk Anonymous poster hash: 27382...aaa
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2015 #3 Skrevet 19. mai 2015 Kondolerer så mye, Hi! Begynte å gråte på dine vegne her. Utrolig at moren din ikke forstår at hun burde klare å sette deg først nå. Jeg er så lei meg for at du mistet barnet ditt. Husk at du har lov til å sette deg selv først nå og holde din mor på avstand, siden hun virker som om hun er mer til byrde enn støtte for deg. Anonymous poster hash: 7834a...ab8
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2015 #4 Skrevet 19. mai 2015 Kondolerer! Det er selvsagt deg og barnets far det er mest synd på - ingen kan fatte hvor tungt det er for dere. Og det er synd at din mor ikke kan være der som en støtte for deg i denne fryktelige sorgen. Men min erfaring er at folk takler sånt helt ulikt, og det er noe man bare må akseptere. Man kan ikke klandre folk for at de er svake og ikke takler ting slik de burde. En ting man også må huske på at at hun på en måte opplever en dobbel sorg: Sorgen over å miste barnebarnet PLUSS sorgen over å se sitt eget barn lide et sånt ufattelig tap, uten at det er en ting hun kunne gjøre for å beskytte deg og hindre det fra å skje. Kanskje hun kommer sterkere tilbake senere. Sorg går jo ikke over, blir bare annerledes og mer håndterlig med årene . Kanskje din mor er der for deg da, når alle andre ser ut til å ha glemt. Varm klem til deg. Anonymous poster hash: e0cf9...de2
Sint naken biltyv Skrevet 19. mai 2015 #5 Skrevet 19. mai 2015 Kondolerer! Det er selvsagt deg og barnets far det er mest synd på - ingen kan fatte hvor tungt det er for dere. Og det er synd at din mor ikke kan være der som en støtte for deg i denne fryktelige sorgen. Men min erfaring er at folk takler sånt helt ulikt, og det er noe man bare må akseptere. Man kan ikke klandre folk for at de er svake og ikke takler ting slik de burde. En ting man også må huske på at at hun på en måte opplever en dobbel sorg: Sorgen over å miste barnebarnet PLUSS sorgen over å se sitt eget barn lide et sånt ufattelig tap, uten at det er en ting hun kunne gjøre for å beskytte deg og hindre det fra å skje. Kanskje hun kommer sterkere tilbake senere. Sorg går jo ikke over, blir bare annerledes og mer håndterlig med årene . Kanskje din mor er der for deg da, når alle andre ser ut til å ha glemt. Varm klem til deg. Anonymous poster hash: e0cf9...de2 Dette var fint skrevet
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2015 #6 Skrevet 19. mai 2015 Kondolerer! Det er selvsagt deg og barnets far det er mest synd på - ingen kan fatte hvor tungt det er for dere. Og det er synd at din mor ikke kan være der som en støtte for deg i denne fryktelige sorgen. Men min erfaring er at folk takler sånt helt ulikt, og det er noe man bare må akseptere. Man kan ikke klandre folk for at de er svake og ikke takler ting slik de burde. En ting man også må huske på at at hun på en måte opplever en dobbel sorg: Sorgen over å miste barnebarnet PLUSS sorgen over å se sitt eget barn lide et sånt ufattelig tap, uten at det er en ting hun kunne gjøre for å beskytte deg og hindre det fra å skje. Kanskje hun kommer sterkere tilbake senere. Sorg går jo ikke over, blir bare annerledes og mer håndterlig med årene . Kanskje din mor er der for deg da, når alle andre ser ut til å ha glemt. Varm klem til deg. Anonymous poster hash: e0cf9...de2 Flott skrevet! Anonymous poster hash: 8d4ca...223
Anonym bruker Skrevet 19. mai 2015 #7 Skrevet 19. mai 2015 Tusen takk. Jeg prøver å holde litt avstand, men hun bor alene og jeg er enebarn så hun har "bare" meg... Er så ufattelig tungt og vanskelig 😢 Anonymous poster hash: cdfa0...183
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå