18 år, gravid med 16 år eldre mann.

[Anonym bruker]

Ok, så jeg er en jente på 18 år. Bor for meg selv, grunnet turbulente forhold i hjemmet. Jeg går på skole og har to jobber ved siden av.

Er en veldig moden, reflektert og ansvarsfull jente, som nå har blitt gravid- men med en mann på 34. Jeg har alltid vært i mot abort, men denne situasjonen er jo litt komplisert. Så jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

Mannen jeg er gravid med er en velutdannet, kjekk mann, (uten kone og barn fra før av.)

Vi har det fantastisk i lag, og er uoffisielt sammen.

Jeg vet jeg vil møte på en haug med fordommer fra mennesker rundt meg om jeg beholder og dette skremmer meg....... Det er jo ganske tabu, og sosialt uakseptert!

Er i konflikt med meg selv, og mine verdier. "Faren" til "barnet, eller fosteret" sier han vil støtte meg og stille opp uansett. Allikevel er jeg redd, men mest redd for hvordan omverden vil reagere.. Hva skal jeg gjøre??

 

Anonymous poster hash: e6a17...250

[Anonym bruker]

Omverdenen er ikke farlig, og den venner seg til det meste.

 

Du må kjenne på hva du vil, og forholde deg til det. Det er en del som blir vrient når man får barn i svært ung alder, og det er temmelig usannsynlig at forholdet til kjæresten varer - også uavhengig av aldersforskjellen. Det at dere er i veldig ulik alder medvirker også til at det er usannsynlig.

 

Ta en tur til fastlegen for en prat, du, sånn i første omgang. Det finnes også andre samtaletilbud hvor du kan få hjelp til å sortere tanker, men fastlegen er et bra sted å starte.

Anonymous poster hash: 881bd...502

[Anonym bruker]

Tusentusentakk...

 

Anonymous poster hash: e6a17...250

[Anonym bruker]

Amathea er også en fint sted du kan henvende deg, bare for å ha noen å prate med angående situasjonen din

Anonymous poster hash: 8b419...9d8

[JessicaM50]

Jeg var i din situasjon for et år siden. Ja, ikke helt lik, men ung og gravid. Selvsagt blir man redd for fordommer og hva alle andre vil tenke, det var jeg også. Hvert fall inntil jeg en dag bestemte meg for at ingen andre enn jeg selv skulle ha muligheten til å bestemme utfallet av alle utfordringene jeg møtte på i livet mitt.

 

For meg hjalp det å tenke at uansett hva du velger å gjøre, så vil noen mene at det er feil. Sånn vil det alltid være, trist nok. Jeg tror samfunnet vårt trenger å se at man ikke nødvendigvis er ekstremt ressurssvak og/eller har lav sosial status når man får barn i ung alder. Jeg klarte å stå i mot presset, og det som føltes mest riktig ut for meg var å beholde. Om jeg har møtt fordommer? Definitivt. Men ironisk nok har jeg utallige ganger fått høre at jeg har satt mange menneskers fordommer mot unge mødre på prøve. Det viser seg at det ikke bare er enkelte unge mødre som ikke klarer å ta hånd om barna sine, men også enkelte over 25 ;-) Jeg er sikker på at du finner ut hva som blir best for deg, uansett hva utfallet av valget blir! Klem.

[Isola&Lille+julegave]

Omverdenen er jo minst viktig!! Det er faktisk helt uviktig når alt kommer til alt.

 

Du må ta utgangspunkt i at du blir alene. Du må ikke regne med støtte fra bf. Det må du ta som en eventuell bonus. Har du noe nettverk? Noen som kan stille opp og hjelpe til? Hvordan klarer du jobb/utdanning med en liten på slep? Plutselig må du være hjemme hver kveld, er avhengi av barnehagens åpningstid for å jobbe. Kan du klare det økonomisk selv? Barn er en berikelse, men du må samtidig ofre mye i mange år. Du blir veldig, veldig bundet. Vil du det i så ung alder?

Du har hele livet forran deg! Jeg var selv gravid som 18 åring. Valgte abort og fikk mitt første barn som 33 åring. Har nå to og er alene. Er tøft nok å være alene med alt ansvar, selv med god utdanning, eget hud og godt nettverk. Og jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke ble ung mor!!! Jeg har ikke angret en dag på at jeg tok abort. Da hadde jeg mistet mange av de mulighetene jeg har fått og brukt i livet. Og det hadde vært beintøft!

Tenk deg godt om!!

[Anonym bruker]

Bortsett fra mye;- "dere kommer aldri til og holde sammen",- så tror jeg ikke det vil bli så ille.

 

Jeg tror heller ikke dere kommer til og holde "livet ut", men at muligheten er der for og holde sammen og få flere barn,- den er så absolutt ikke uaktuell. Men som du sier,- du er voksen for alder, reflektert og selvstendig....Han er 34 år, og på ditt nivå. 18år er STOR forskjell, og sel vom du er moden, så er han umoden for alder. Når han i tillegg er passert 30, så vil jeg tro han faktisk er så moden han kan bli....Og når du da fortsetter og "modnes" så vil du etter hvert "dra fra ham" mentalt sett.

 

Men det er ALLTID regler som bekrefter unntak,- og igjen, dere kan ha mange gode år sammen frem til du finner ham "for barnslig"...

 

Uansett så bør vel ikke forholdet deres være avgjørende for om DU er klar for og bli mamma nå eller ikke? Lykke til.

Anonymous poster hash: 3c408...60f

[Sint naken biltyv]

Jeg fikk barn som 19 åringen og er i dag 30. Angrer ikke et sekund på at jeg fikk barnet. Det var litt tøft å være alene men ikke så ille som jeg trodde. Vi kosa oss fælt med å dulle rundt alene vi😊 Som 24 åring traff jeg mannen jeg har nå og vi har fått to barn til. Det skal sies at man blir dømt endel av mange men nå driter jeg i sånt da så det var ikke noe problem. Det å få henta mi har ikke på noen måte vært en klamp om foten. Det har heller vært positivt og gitt meg mange fine muligheter i livet😊

[Anonym bruker]

Jeg var litt som deg på den alderen, gikk i lære og var forholdsvis moden for alderen.

Jeg traff en mann som var 14 år eldre enn meg og ble gravid etter bare 4 mnd.

 

Jeg var 20 og han 34 da vi fikk et barn sammen, og jeg kan faktisk ikke huske vi fikk en eneste negativ kommentar. Han var en veldig fin fyr, hadde alt på stell og var veldig fornuftig og rolig. Dessverre innhentet aldersforskjellen oss og vi skilte lag etter 5 år, men vi har alltid vært gode venner og samarbeider godt

 

Ønsker dere lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 036c4...2cc

[Anonym bruker]

Ikke tenk på omverdenen, tenk på deg selv og ditt liv!

 

Livet og fremtidsplanene dine blir unektelig snudd helt på hodet når du får et barn, ingenting er umulig, men du må regne med å gjøre ting på en annen måte. En del ting må forsakes, men så får du andre ting isteden, så livet kan bli veldig godt uansett hva du velger.

 

Dette med at mannen er så mye eldre kan sikkert føre til noen kommentarer, men det er egentlig ganske vanlig. Da jeg var 19 år hadde jeg et forhold til en mann på 35 år jeg også (han var en av sjefene der jeg hadde sommerjobb). Det sier egentlig mest om mannen at han er på nivå med en tenåringsjente som går på videregående når han selv er såpass gammel. Du må nesten regne med at forholdet ikke kommer til å vare. Som 18-åring er du langt fra ferdig modnet og du vil forandre deg mye de neste 5-10 årene. Man tror det ikke selv, fordi man føler seg voksen, men fakta er at det skjer en veldig modning av hjernen helt frem til man er 25 år og i den perioden forandrer seg man ganske mye, det er en grunn til at veldig mange vokser fra ungdomskjæresten sin i denne alderen, det er ikke alle som modnes og forandrer seg helt i takt (selv om noen gjør det).

 

Antagelig vil du på en måte ta igjen denne mannen, han har jo stagnert på et nivå som passer sammen med en 18-åring, mens du vil gå videre....

 

Synes du skal ta kontakt med Amathea, de er nok gode å snakke med i din situasjon og kan gi deg nøytrale råd uten å presse deg mot hverken abort eller å beholde. Hva du skal gjøre er det bare du alene som kan avgjøre. Lykke til!

Anonymous poster hash: 5ce6e...264

[Anonym bruker]

Det er da bedre å være 18 år og vente barn med en ryddig mann på 34, som har jobb og penger, enn en annen skole elev på 18? Er det ikke?

 

Aldersforskjellen vil føles som den krymper når du blir eldre. Min mann er 16 år eldre enn meg. Men vi var eldre enn hva dere er når vi møttes. Vi har vært sammenbinding nesten 15 år. Vi har et godt samliv, og fine barn 😊😍

 

Anonymous poster hash: 5afe5...1aa

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om hva andre sier. Forhold kan fint fungere med store aldersforskjell og barn i ung alder kan også bli bra. Jeg var selv 19 år når jeg flyttet sammen med min mann som da var 19 år eldre enn meg. Vi er nå gift og har holdt sammen i 13 år. Har to små barn og er en fin familie. Jeg fikk ikke barn tidlig så vi fikk noen år på å bare være oss. Drit i hva andre sier og følg det du og kjæresten din mener er det rette. masse lykke til. 💕✨

 

Anonymous poster hash: 4a07f...074

[Hjertefru]

Så fine og fornuftige svar du har fått! Går ikke an å bry seg om hva folk vil si. Alltid noen som har noe å klage på, er man ikke for ung så er man for gammel osv. Folk må bare få ha sine fordommer, du gjør det du føler er riktig for deg. De "unge" mødre jeg kjenner er flotte mødre for barna sine.

Lykke til, uansett hva du velger!

[Anonym bruker]

Og hvis noen skulle si noe så kan dere jo svare slik min eksmann svarte da en kompis fleipet om aldersforskjellen;

"Jaja.. At hun er ung, det vokser hun av seg"

 

Anonymous poster hash: 036c4...2cc

[Anonym bruker]

Tusentakk for alle fine svar, det gjør alt litt lettere for meg. Jeg forstår jo at man kan være dømmende til den situasjonen jeg er i, derfor er det godt å få litt omtanke også. Jeg får kontakte amathea og prate med noen som kan veilede meg litt, vil ikke ta en avgjørelse som jeg vil angre på senere. Tusentakk igjen 💗 dere er gode.

 

Anonymous poster hash: e6a17...250

[LillePunk]

Tenk på deg og barnet! Alle vil alltid ha meninger om ditt og datt. Dette handler kun om deg, han du er sammen med og den lille spiren. Lykke til!

Teite folk med teite fordommer finnes alltid.. Uansett!

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn som 19 åringen og er i dag 30. Angrer ikke et sekund på at jeg fikk barnet. Det var litt tøft å være alene men ikke så ille som jeg trodde. Vi kosa oss fælt med å dulle rundt alene vi😊 Som 24 åring traff jeg mannen jeg har nå og vi har fått to barn til. Det skal sies at man blir dømt endel av mange men nå driter jeg i sånt da så det var ikke noe problem. Det å få henta mi har ikke på noen måte vært en klamp om foten. Det har heller vært positivt og gitt meg mange fine muligheter i livet😊

Er du så ung? Trodde du var bitter og middelaldrende.

 

Anonymous poster hash: c2292...8ce

[Anonym bruker]

Jeg var 19 da jeg ble gravid med min første, og var 20 da jeg fikk barnet.

Vi fikk mange dømmende meninger og hørte ofte at "det kommer aldri til å holde", "dere ødelegger ungdommen deres" osv. Selv om pappaen til barnet var like gammel.

 

Det betyr ingenting sålenge dere er sammen om dette og du ønsker å beholde. Det er alt du trenger.

 

Jeg er nå gift med pappaen til første, og vi har to barn til sammen. Utdannelse har vi tatt underveis og vi eier eget. Det er dere som avgjør hvordan dette skal gå. Det er aldri noen garanti uansett. Alt blir så mye bedre om man ikke tar inn over seg alles meninger om alt.

 

Det er klart det blir utfordringer, og personlig synes jeg den største var å bli voksen samtidig som man blir mor. Når jeg ser tilbake var jeg langt ifra så moden som jeg følte meg den gang.

 

Men vi har klart oppgaven veldig bra, og er fornøyd med hvordan livet vårt ble.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c76ff...7dc

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk barn som 19 åringen og er i dag 30. Angrer ikke et sekund på at jeg fikk barnet. Det var litt tøft å være alene men ikke så ille som jeg trodde. Vi kosa oss fælt med å dulle rundt alene vi😊 Som 24 åring traff jeg mannen jeg har nå og vi har fått to barn til. Det skal sies at man blir dømt endel av mange men nå driter jeg i sånt da så det var ikke noe problem. Det å få henta mi har ikke på noen måte vært en klamp om foten. Det har heller vært positivt og gitt meg mange fine muligheter i livet😊

Er du så ung? Trodde du var bitter og middelaldrende.

 

Anonymous poster hash: c2292...8ce

Hahaha! Det samme tenkte jeg, så sur og bitter som hu er antok jeg rundt 50 😂😱

 

Anonymous poster hash: f1d95...ee3

[Anonym bruker]

Drit i omverdenen. Du virker oppegående og mannen høres ut som en flott kar:) tror ikke han er sammen med deg fordi han liker unge jenter men fordi han liker deg som en voksen person, moden og reflektert for alderen.

jeg er sammen med en som er 18 år eldre enn meg (ble sammen da jeg var 25, er jo litt annerledes da..) og må innrømme jeg tenkte litt på det i begynnelsen hva folk ville si men det er ingen, hverken familie eller venner som har reagert. Og om noen bryr seg så driter jeg rett og slett i det.

Dere er begge voksne. Du er ikke for ung til å få barn, han er ikke for gammel til å få barn. Om noen få år er ikke forskjellen så stor mellom dere likevel. Seriøst, han sier han vil støtte deg her. Kjør på!

 

Anonymous poster hash: 662e1...962

[Anonym bruker]

Igjen, tusen tusen takk! 😊 Første gangen jeg poster innlegg her, lest noen skrekkhistorier,og var småredd for å få masse komentarer på at jeg var helt bak mål.

 

Men jeg er helt overveldet og rørt over hvor mange fine mennesker som har tatt seg tid til å skrive ned noen ord til meg. Jeg føler ikke lenger den samme skammen som har ligget over meg de siste dagene, og det er takket være dere. 💗

 

Anonymous poster hash: e6a17...250

[Anonym bruker]

Igjen, tusen tusen takk! 😊 Første gangen jeg poster innlegg her, lest noen skrekkhistorier,og var småredd for å få masse komentarer på at jeg var helt bak mål.

 

Men jeg er helt overveldet og rørt over hvor mange fine mennesker som har tatt seg tid til å skrive ned noen ord til meg. Jeg føler ikke lenger den samme skammen som har ligget over meg de siste dagene, og det er takket være dere. 💗

 

Anonymous poster hash: e6a17...250

Håper dere finner ut av det sammen og at ting ordner seg for dere:) lykke til med alt!

 

 

Anonymous poster hash: 662e1...962

[Anonym bruker]

Jeg var 19 da jeg ble sammen med en som var 34...vi har vært sammen i 9 år nå og har 2 nydelige barn😍Drit i hva andre kanskje kommer til å si.Du virker som ei fornuftig jente så dette kommer til å gå bare bra👍

 

Anonymous poster hash: 4d73c...5b2