overgangen fra 2-3 barn ?

[lillemy83]

Er overgangen stor synes dere? Jeg har to tette barn og nå får vi en attpåklatt.. med mine to første synes jeg overgangen var stor, da de var tette (2 år) og minsten hadde kraftig kolikk. spent på hvordan det blir nå

 

[Gjest Sekretøsa]

Ja! Nå var mine 9 og 6 når 3.mann kom, så jeg tenkte de var store og ordna seg selv. Men de skal kjøres hit og dit, har med venner hjem, skal I bursdag og det er dugnader her og der.... minsten har vært ekstremt mye syk, 10 kurer med antibiotika på 9 mnd og det var bare de gangene det ikke var virus. I tillegg jobber mannen min mye borte så alt faller på meg.

 

Men! De blir jo større! Det er nå det er slitsomt, han er snart 2 og har en vilje av stål! Han sjefer alle rundt, og man får en egen evne til å gi etter så de andre kan slippe til ;-)

 

Tenker at over sommeren, når språket kommer på plass og han blir litt mer i stand til å leke selv (dilter i mine bein hele dagen) så kommer vi til å få det helt supert :-) Han er en unge som sprer mye glede på sin vei! :-)

[Frufluffy]

Litt likt som over med alder. hadde en på 7 og en på 5 da vi fikk nr 3. Det gikk over all forventning, men frøkna har vært veldig behagelig hele veien og de store, spesielt eldste, har vært helt fantastiske storesøsken som virkelig er til hjelp.

 

Nå blir minste snart to og klart det er hektisk under leksehjelping med en som stadig kommer og krever min oppmerksomhet og mannen jobber lange dager. 

 

Det skal kjøres hit og dit her og og minste må stadig være med på kjøring, Det syns jeg har gått veldig mye bedre etter at hun ble større, går selv , og forstår hva som foregår.

[Violeta]

Ja! Nå var mine 9 og 6 når 3.mann kom, så jeg tenkte de var store og ordna seg selv. Men de skal kjøres hit og dit, har med venner hjem, skal I bursdag og det er dugnader her og der.... minsten har vært ekstremt mye syk, 10 kurer med antibiotika på 9 mnd og det var bare de gangene det ikke var virus. I tillegg jobber mannen min mye borte så alt faller på meg.

 

Men! De blir jo større! Det er nå det er slitsomt, han er snart 2 og har en vilje av stål! Han sjefer alle rundt, og man får en egen evne til å gi etter så de andre kan slippe til ;-)

 

Tenker at over sommeren, når språket kommer på plass og han blir litt mer i stand til å leke selv (dilter i mine bein hele dagen) så kommer vi til å få det helt supert :-) Han er en unge som sprer mye glede på sin vei! :-)

Har samme opplevelse jeg også. Samme alder og samme opplevelse med sykdom og de eldste som skulle kjøres hit og dit og være med på alt. Ikke så enkelt å få ting til å gå opp når en har nesten alt ansvaret alene (far har to jobber). Men nå er minste 2 år og alt går lettere Vi venter nummer fire nå, og jeg er veldig spent på hvordan det blir

[Gjest Sekretøsa]

 

Ja! Nå var mine 9 og 6 når 3.mann kom, så jeg tenkte de var store og ordna seg selv. Men de skal kjøres hit og dit, har med venner hjem, skal I bursdag og det er dugnader her og der.... minsten har vært ekstremt mye syk, 10 kurer med antibiotika på 9 mnd og det var bare de gangene det ikke var virus. I tillegg jobber mannen min mye borte så alt faller på meg.

 

Men! De blir jo større! Det er nå det er slitsomt, han er snart 2 og har en vilje av stål! Han sjefer alle rundt, og man får en egen evne til å gi etter så de andre kan slippe til ;-)

 

Tenker at over sommeren, når språket kommer på plass og han blir litt mer i stand til å leke selv (dilter i mine bein hele dagen) så kommer vi til å få det helt supert :-) Han er en unge som sprer mye glede på sin vei! :-)

Har samme opplevelse jeg også. Samme alder og samme opplevelse med sykdom og de eldste som skulle kjøres hit og dit og være med på alt. Ikke så enkelt å få ting til å gå opp når en har nesten alt ansvaret alene (far har to jobber). Men nå er minste 2 år og alt går lettere Vi venter nummer fire nå, og jeg er veldig spent på hvordan det blir

Wow! Der står det respekt av! Masse lykke til med Nr 4. Vi er ferdig ;-)

[Frufluffy]

 

Ja! Nå var mine 9 og 6 når 3.mann kom, så jeg tenkte de var store og ordna seg selv. Men de skal kjøres hit og dit, har med venner hjem, skal I bursdag og det er dugnader her og der.... minsten har vært ekstremt mye syk, 10 kurer med antibiotika på 9 mnd og det var bare de gangene det ikke var virus. I tillegg jobber mannen min mye borte så alt faller på meg.

 

Men! De blir jo større! Det er nå det er slitsomt, han er snart 2 og har en vilje av stål! Han sjefer alle rundt, og man får en egen evne til å gi etter så de andre kan slippe til ;-)

 

Tenker at over sommeren, når språket kommer på plass og han blir litt mer i stand til å leke selv (dilter i mine bein hele dagen) så kommer vi til å få det helt supert :-) Han er en unge som sprer mye glede på sin vei! :-)

Har samme opplevelse jeg også. Samme alder og samme opplevelse med sykdom og de eldste som skulle kjøres hit og dit og være med på alt. Ikke så enkelt å få ting til å gå opp når en har nesten alt ansvaret alene (far har to jobber). Men nå er minste 2 år og alt går lettere Vi venter nummer fire nå, og jeg er veldig spent på hvordan det blir

 

 

 

Helt likt vi da Violeta Jeg venter nr 4 nå i løpet av kort tid og minste er snart 2.  Mannen min jobber dobbelt i sommer halvåret så blir i alle fall mye på meg nå   

[Oktavia]

Må si at jeg gruer meg litt... Har tvillinger på nesten 7 når nr 3 kommer... Tror det er 1. Ikke hatt ul ennå.

Og er blitt alenemor, igjen!

Eks mannen fikk depresjon av barnas fødsel. Jeg gikk etter 3 år.

 

Samboeren gikk etter 3 år når jeg ikke ville ta abort...

[Snøfnugg75]

Nei, overgangen frå 2 til 3 var ganske grei, synest eg.

Overgangen frå 1 til to og for ikkje å snakke om 0-1 var mykje større. Nummer tre var ingen problem! 
 

[♥ Notie♥]

Enig med siste her, overgangen fra to til tre var helt uproblematisk. Fra en til to derimot, var et kultursjokk av dimensjoner.. De to eldste her var fem og nesten tre da jeg fikk minstemor.

[Kloden]

Er overgangen stor synes dere? Jeg har to tette barn og nå får vi en attpåklatt.. med mine to første synes jeg overgangen var stor, da de var tette (2 år) og minsten hadde kraftig kolikk. spent på hvordan det blir nå

Hei! Jeg synes ikke overgangen var så stor helt i begynnelsen - jeg fikk tre barn på tre år.

Det ble vanskeligere når de ble littegrann større - mtp. oppmerksomhet til alle.

Eldstemann fikk naturlig nok mindre oppmerksomhet - og det er ikke før nå, når eldste er fem og et halvt at jeg føler det går "greit" å ha alle sammen helt alene med meg på tur eller andre steder der de krever oppfølging. Det var/er moro men temmelig slitsomt. Nettopp biten med oppmerksomhet er vanskeligst da vi har endel søskenrivalisering.... Men lykke til !Det går seg til! Senk skuldrene og sett færre krav til deg selv - senk lista