Hvordan endre familiedynamikken?

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg ikke er noen "god" mor. Jeg er utslitt, så sliten at jeg lar barna være i barnehagen så lenge og ofte som mulig, henter aldri tidlig for orker ikke tanken på å underholde/mekle/kjefte mer enn jeg allerede gjør. Jeg har mann som stiller opp og er utrolig flink med barna, men merker også på han at tålmodigheten er borte og vi begge eksploderer i tide og utide. Barna er samvittighetsfulle og flinke, når vi er på besøk og i barnehagen, de får god skussmål jevnt over.

Hjemme er det krangling og grining, syting og uvennskap, de klarer ikke leke sammen og slåss over den minste ting..

Jeg innser at dette ikke er holdbart, vi voksne krangler og snakker lite sammen siden enhver diskusjon ender i krangling. Vi har svært forskjellig synspunkt på ting som leggetid, rydding, generell oppdragelse..

Vi har tatt kontakt med familiehuset og familievernkontoret men opplever ikke at våre problemer blir tatt seriøst eller at vi får den hjelpen vi trenger til å fungere sammen som en familie..

Egentlig ønsker jeg at barna kunne hatt besteforeldre som de kunne vært hos en dag/natt i ny og ne, jeg drømmer om avlastning noen timer en kveld. Ønsker å gå en tur med mannen, se en film på kino, ha noen som kunne stilt opp og hjulpet med henting så ikke barna fikk så lange dager i barnehagen.

Egentlig ønsker jeg å kontakte barnevernet og spørre om avlastning, men er lovende redd for å "være i systemet" og bli vurdert som en dårlig omsorgsperson. Bor i en kommune som er kjent for å flytte barn raskt, (dette er ikke basert på egen forståelse men på fakta/kommunesaker/rettslige dokumenter). Mange som blir fratatt barna for fremtidig omsorgssvikt og inhabile personer sitter som ledere og i rettsapparatet. Dette hindrer meg i å finne den hjelpen vi trenger!

 

Hvor henvender jeg meg når alt er låst? HvordN gå frem for å skaffe oss den hjelpen vi så sårt trenger?

Hvordan forandre det fastlåste mønsteret og at både vi og barna kan oppleve glede ved å være sammen?

Nå setter jeg på film og sover på sofaen da jeg ikke orker å leke eller ser noe positivt med hverken familie eller livet..

 

Anonymous poster hash: 7de10...e25

[Anonym bruker]

Ingen som har hatt det vanskelig og fått hjelp?

 

Anonymous poster hash: 7de10...e25

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så sliten hele tiden? Det er ikke normalt.

Eneste mennesket man kan forandre er seg selv. Se deg i speilet. Hva kan DU gjøre?

Hva skal du egentlig med besteforeldre når det allikevel er barnehagen og TVen som passer barna dine?

Alle disse dagene som kommer og går, vet du ikke at det er livet? Har du virkelig tenkt til å kaste dem bort ved å sove på sofaen?

 

 

Anonymous poster hash: 246d7...69d

[Anonym bruker]

Dette merker garantert barna dine veldig godt, og det er nok din utstråling eller manglende positive utstråling som har mye av skylden på hvordan situasjonen hjemme hos dere er.

 

Hvorfor ikke prøve å være glad og takknemlig for det du har? Prøv å tenk på alle som ønsker seg barn mer enn noe annet men som ikke kan få?

 

Start med deg selv. SMIL vær glad! 

 

Hvis det er medisinske årsaker til at du er så sliten, så få hjelp hos legen. Hvis det er fordi du sitter for mye i ro så blir man også sliten. Ta med deg ungene ut på tur i skogen da vel? 

Anonymous poster hash: 08007...7c5

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes ikke greit ut! Er det ingen i familien eller av venner dere kan snakke med om litt avlastning? Hvis ikke tenker jeg at dere må presse på familievernkontoret.  Høres ut som dere kunne trenge litt alenetid!

Anonymous poster hash: c6379...85c

[Anonym bruker]

Dette er jo oss... Har hatt samme tanker selv. Hvem kan hjelpe oss? Må jeg kontakte barnevernet? Føler det er litt overdrevent, samtidig som jeg ikke ser veien ut av den negative spiralen..

 

Kan jeg spørre hvor gamle barna dine er?

Hilsen meg med familien som råtner opp innenfra..

 

Anonymous poster hash: 5b6d5...db7

[Superdolly]

Jeg anbefaler deg å ta kurset De utrolige årene.

[Anonym bruker]

Blir kanskje litt for enkelt å si "se positivt på livet". Jeg har hatt det på samme måte,og har ikke noen å henvende meg til. Jeg forsøker da å planlegge tiden sammen med barna. Slik at den ikke blir fyllt av krangling osv. (helger kunne være helt grusomme om jeg ikke la planer) Det trenger ikke være store ting. Jeg er en ihuga bruker av pinterest.com og der er det masse forslag til hva man kan gjøre. Små ting som ikke koster mye tid eller energi

(feks https://www.pinterest.com/trueaim/frugal-fun-for-kids/(men mulig du må registrere deg...)) Om man bruker en halvtime med ungene på noe, og det funker gir det i seg selv energi og jeg føler meg i alle fall litt bedre. Dårlig samvittighet er som et sort hull for energi!! Jeg prøver også å lete frem minimum 5 ting jeg er takknemlig for (vet det høres klisjeaktig ut, men det funker etterhvert, om man gjør det til en vane). Juleferien var helt forferdelig hos oss, jeg følte meg veldig deprimert, og fikk veldig dårlig samvittighet for barna. Etter nyttår tok jeg et realt nakketak og satte i gang med meditasjon. Vet at meditasjon for noen er veldig utenfor det de vanligvis driver med, men det trenger ikke være så alternativt. Og det hjelper meg i å være i nåtiden, fokusere på det som er positivt (selv om det til tider ikke føles som så mye).

På spotify kan du søke på "Davidji- the best of chopra center 21-day meditation" Fin om du er ny på meditasjon.

 

Lykke til! Ta en dag av gangen, pust, og husk på at ingenting varer evig, ei heller dårlige dager. Klem!

Anonymous poster hash: c6379...85c

[Anonym bruker]

 

Blir kanskje litt for enkelt å si "se positivt på livet". Jeg har hatt det på samme måte,og har ikke noen å henvende meg til. Jeg forsøker da å planlegge tiden sammen med barna. Slik at den ikke blir fyllt av krangling osv. (helger kunne være helt grusomme om jeg ikke la planer) Det trenger ikke være store ting. Jeg er en ihuga bruker av pinterest.com og der er det masse forslag til hva man kan gjøre. Små ting som ikke koster mye tid eller energi

(feks https://www.pinterest.com/trueaim/frugal-fun-for-kids/(men mulig du må registrere deg...)) Om man bruker en halvtime med ungene på noe, og det funker gir det i seg selv energi og jeg føler meg i alle fall litt bedre. Dårlig samvittighet er som et sort hull for energi!! Jeg prøver også å lete frem minimum 5 ting jeg er takknemlig for (vet det høres klisjeaktig ut, men det funker etterhvert, om man gjør det til en vane). Juleferien var helt forferdelig hos oss, jeg følte meg veldig deprimert, og fikk veldig dårlig samvittighet for barna. Etter nyttår tok jeg et realt nakketak og satte i gang med meditasjon. Vet at meditasjon for noen er veldig utenfor det de vanligvis driver med, men det trenger ikke være så alternativt. Og det hjelper meg i å være i nåtiden, fokusere på det som er positivt (selv om det til tider ikke føles som så mye).

På spotify kan du søke på "Davidji- the best of chopra center 21-day meditation" Fin om du er ny på meditasjon.

 

Lykke til! Ta en dag av gangen, pust, og husk på at ingenting varer evig, ei heller dårlige dager. Klem!

 

Anonymous poster hash: c6379...85c

 

For et fint svar - for det er nemlig ikke alltid bare å ta seg sammen...

 

Ikke HI

 

Anonymous poster hash: a45d9...ee6

[Anonym bruker]

Jeg tror (uten å være noen ekspert) at dere må begynne med dere foreldrene. Kranglingen dere imellom vil fort speiles i barna deres, hvis de ser den. De lærer seg hvordan man oppfører seg mot andre gjennom å se på dere. Du sier dere er uenige om mange ting i oppdragelsen, dette MÅ dere finne ut av. Kompromisser må til, og dere må bli enige om hvordan dere vil ha det. Er dere ikke enige, firer du på en ting, og han på en annen, slik at dere har en plan ift leggetid, rydding, og de VIKTIGE tingene i forhold til oppdragelse. Prøv å nærme dere hverandre, du begynner med å si at dere må bli enige om hvordan dere vil ha det. Du er villig til å fire på hvor ryddig dere skal ha det, hvis han støtter deg i at leggetid er klokken 20.00 i stedet for klokken 22 f.eks. Så må dere gå gjennom de tingene dere vet det blir krangling og konflikter av (lag en liste) og bli enige. Mange ting er det greit å gjøre forskjellig også. Det blir sikkert glipper til å begynne med, men da gjelder det å prøve å si ifra på en hyggelig måte i stedet for å anklage noen. 

 

Jeg tror at hvis dere får en hyggelig tone mellom dere, så blir det lettere å unngå krangling mellom ungene også. Det er også viktig å redusere kjeftingen på barna, og heller prøve å forstå hvorfor de gjør som de gjør, og forklare dem hvordan dere ønsker å ha det i stedet. Ikke enkelt alltid, jeg vet!! Men bare å prøve det, og se at det fungerer i enkelte sammenhenger, er supert. (Jeg kjefter også, men ser noen ganger at man kommer lengre med å prøve å forstå og forklare) 

 

Vet det ikke er enkelt, men dere må prøve å bli enige om å være hyggelige mot hverandre, alle sammen. 

 

Anonymous poster hash: 8939c...36d