Anonym bruker Skrevet 16. mai 2015 #1 Skrevet 16. mai 2015 Ei venninne av meg hadde en vanskelig oppvekst. Det var mye bråk hjemme hos henne. Foreldrene slo både henne og hverandre, og hun trakk seg vekk fra bråket. Pga manglende oppmerksomhet hjemmefra var hun som 14 åring et lett bytte for en jevnaldrene, som kun var ute etter sex. Hun lot seg bruke ca 10 ganger over en periode på 2 år. Han ringte henne når han ville ha sex, og hun stilte opp. Hun visste lite om forhold da hun ikke hadde noen rollemodeller hjemmefra. Hun visste også lite om sex. Han kommenterte første gang de hadde sex og hun var jomfru at hun ikke var så kåt med skuffet stemme. Hun visste ikke en gang hvordan man hadde sex. Hun visste at tissen måtte være borti den andre tissen, men hun visste ikke at den skulle inni henne. Hun hadde sex med fyren, men de kysset aldri. Hun var altså fortsatt ukysset etter flere år, men ikke jomfru. Hun ble glad i fyren og ville gjerne ha et forhold til han, men han var kun interessert i sex. Hun var ikke bra nok for han. Han var meget populær blant jentene, og hadde mange forhold på gang, noe han skrøt åpenlyst om. Han fortalte også på byen om hun han bare kunne ringe til, og det gjorde at flere gutter prøvde seg på henne fordi de trodde at de også skulle få fri sex. I ettertid har hun slitt mye pga dette. Hun gråt seg ofte i søvn mens dette pågikk og i årevis etterpå. Hun orket ikke nærhet til andre gutter og klarte ikke å gå inn i et forhold før hun var 23 år. Gutter trakk seg også unna fordi hun trakk seg unna sex. Hun følte hun seg som jomfru fordi hun fortrengte at hun hadde hatt sex, og fordi hun ikke visste hvordan man gjorde det. Hun følte seg missbrukt. Hun gjorde det jo frivillig, men hun visste jo ikke hva hun hadde begitt seg ut på. Hun var alt for ung. 30 år etterpå er minnene fortsatt oppbevart i hemmelighetsskuffen (bortsett fra at hun har sagt det til meg), og hun lurer på om dette har vært med på å gjøre henne kronisk syk. All denne spenningen i kroppen som aldri har fått utløp. Hun føler seg som et seksuelt misbrukt barn, men er det jo ikke siden det var frivillig. Hvilke tanker gjør du deg? Ble hun seksuelt misbrukt fordi han var så mye mer moden enn henne? Er det bare kjærlighetssorg som hun burde kommet seg over for lengst (hun ville aldri blitt kjæresten hans nå)? Hun føler fortsatt så stor skam at hin ikke vil fortelle det til mannen sin en gang. Hvilke tanker gjør du deg om dette? Anonymous poster hash: a18db...283
Brennheite Badeand Skrevet 16. mai 2015 #2 Skrevet 16. mai 2015 Jeg tenker at hvis hun har blitt syk av alltid å være anspent så vil jeg heller tilskrive det barndommen med foreldre som hun burde vært skjermet mot. Seksuelt misbrukt... Tja... Å si det vil være det samme som å si at mannen hun hadde et "forhold" til var en overgriper, og det er en drøy ting så lenge det var frivillig. Hun burde hatt hjelp da, og hun burde antagelig fortsatt ha det.
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2015 #3 Skrevet 16. mai 2015 Jeg tror du skal være forsiktig med å "leke psykolog", tror ikke det er det du prøver på. Tenker at du kun vil være en god og støttende venninne Venninnen din trenger åpenbart profesjonell hjelp, kanskje du kan hjelpe henne med det? Eventuelt være med til fastlege hvis hun synes det er vanskelig å dra alene? Jeg ble misbrukt som barn av en stefar, min mor var psykisk syk og pappa bodde langt unna så jeg hadde aldri et sted som jeg var trygg. Jeg "gav bort" sex til alle og enhver for jeg trodde at det bare var sånn. Voldtekt var det ikke, men den følelsen av å føle seg skitten og liten ønsker jeg ikke min verste fiende. Som sagt, hun er ikke voldtatt (i mine øyne), men hun har absolutt lov til å føle seg krenket. Jeg var deprimert i mange år, men så traff jeg min fantastiske mann. Han klarte å se forbi alt det vonde jeg hadde opplevd (de fleste menn liker ikke tanken på at kjæresten har gitt seg bort til "alle), han tvang meg til å ta kontakt med lege og nå etter noen år i terapi føler jeg mer fred med min fortid og snudd det så godt jeg kan til noe positivt. Det var det rette for meg, trenger ikke å være det rette for andre å gjøre det til noe positivt. Hjelp henne å få hjelp Synes du høres ut som en flott og støttende venninne Anonymous poster hash: c7507...b4b
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2015 #4 Skrevet 16. mai 2015 Flere betraktninger mottas med et ydmykt og stort takk 😊. HI Anonymous poster hash: a18db...283
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2015 #5 Skrevet 16. mai 2015 Hun er ikke misbrukt. Man kan ikke forvente at en 14 år gammel gutt skal forstå at hun ikke ville når hun samtykket. Det er dessverre mange som har hatt en dårlig oppvekst. Noen klarer seg godt og noen ikke. Det handler i stor grad på ressursene til hver enkelt og holdning til livet. Noen klarer å ta tak og legge fortiden bak seg, mens andre forblir i sin elendighet hele livet. Hun burde søke profesjonell hjelp. Anonymous poster hash: 8051c...9fe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå