Bedriten svigerinne

[Anonym bruker]

Sønnen min var konfirmant forrige søndag. I den forbindelse ba vi min svigerinne og hennes familie. Pga. uoverenstemmelser i familien til min mann kom de ikke i konfirmasjonen. De sa ikke ett ord til min sønn, og han har alltid hatt et godt forhold til de. De er jo tante, onkel og søskenbarn. 

Jeg syntes det var smålig av de å ikke stille opp for han, men det som egentlig tar kaka er at de ikke har gratulert han. Ikke engang en liten gratulasjon på facebook! Hadde det kostet dem noe?? Gave fikk han selvsagt heller ikke.....

Han lurer jo selv på hva han har gjort eller sagt siden de bare kutter kontakten med han, og det er kjipt som forelder å måtte fortelle han at de rett og slett ikke bryr seg. 

 

Er dette normal oppførsel i ders øyne? 

Svigerinna mi er ikke den skarpeste kniven i skuffen, for å si det slik, men å dra inn barna i en slik konflikt trodde jeg selv hun var oppegående nok til å forstå at ikke er bra..... Etter mye styr velger vi nå og kutte all kontakt med dem, men det er jo trist at barna ikke kan få beholde familien sin.

Anonymous poster hash: d9362...10d

[Anonym bruker]

Dere er jo ikke det spor bedre som kutter kontakten. Prat sammen. Dialog er nøkkelordet her.

 

Anonymous poster hash: ca964...d1f

[Anonym bruker]

Hvorfor får svigerina de skylda? Jeg er selv svigerine i en familie det har vært mye bråk i de siste mnd. Jeg kjenner at jeg må distansere meg i mest mulig grad og har overlatt videre kommunikasjon til min mann. Jeg hadde nok argumentert for å i det minste gi en gave om jeg var din svigerinne i samme situasjon, men jeg hadde ikke orket å gå i en konfirmasjon osv om ikke dialogen var der! Jeg vil rett og slett ikke ha noe med andres feider å gjøre og styrer da heller unna

 

Anonymous poster hash: e3a31...7bd

[Anonym bruker]

Hvorfor får svigerina de skylda? Jeg er selv svigerine i en familie det har vært mye bråk i de siste mnd. Jeg kjenner at jeg må distansere meg i mest mulig grad og har overlatt videre kommunikasjon til min mann. Jeg hadde nok argumentert for å i det minste gi en gave om jeg var din svigerinne i samme situasjon, men jeg hadde ikke orket å gå i en konfirmasjon osv om ikke dialogen var der! Jeg vil rett og slett ikke ha noe med andres feider å gjøre og styrer da heller unna

 

Anonymous poster hash: e3a31...7bd

Å ok, det er din manns søster? Tror jeg har misforstått litt Uansett da så har jeg en bror som er skikkelig ufin til tider og han kan innimellom være nok til at jeg skygger banen. La de ordne opp i dette selv!

 

 

Anonymous poster hash: e3a31...7bd

[Anonym bruker]

Hvorfor får svigerina de skylda? Jeg er selv svigerine i en familie det har vært mye bråk i de siste mnd. Jeg kjenner at jeg må distansere meg i mest mulig grad og har overlatt videre kommunikasjon til min mann. Jeg hadde nok argumentert for å i det minste gi en gave om jeg var din svigerinne i samme situasjon, men jeg hadde ikke orket å gå i en konfirmasjon osv om ikke dialogen var der! Jeg vil rett og slett ikke ha noe med andres feider å gjøre og styrer da heller unna

 

Anonymous poster hash: e3a31...7bd

 

Svigerinna er kanskje mannens søster og da er det jo i hennes familie det er bråk

 

Anonymous poster hash: 3e87e...2c8

[Anonym bruker]

Man lar aldri en krangel mellom to voksne parter gå utover ungene. Her syntes jeg faktisk at konfirmanten også har lov til å si ifra, iom at han er såpass stor og nå trer inn i de voksnes rekker. Om han forteller hva han tror og føler så kanskje det går litt mer opp svigerinne hvor smålig og urettferdig det er, man lar som sagt aldri ungene lide for uenigheter med de voksne! Hvis HI kommenterer det til svigerinne blir hun vel bare kranglete og fornærmet.

Anonymous poster hash: 72ec3...27e

[Anonym bruker]

Det er søsteren til min mann, og det var ikke noe bråk eller krangling mellom oss før dette med konfirmasjonen tok til. (Krangelen har oppstått som følge av mannens andre søster og at mannen min har blitt behandlet dårlig av sin stefar (søstrenes "ekte" far, gjennom alle år. Det startet når han var veldig liten, og han har derfor problemer  pga. dette enda.) 

 

Svigerinna nekter nå for at mannen min ble behandlet dårlig, enda han har gitt henne mange eksempler på mishandlingen. Hun vil ikke innes at hennes far har oppført seg slik overfor sin stesønn.... DERFOR kutter vi kontakten. For oss er det en prinsippsak at man LYTTER til noen som har blitt mishandlet som barn.

 

Og du som sier at dialog er det som skal til. Tro meg, vi har prøvd! 

Anonymous poster hash: d9362...10d

[Anonym bruker]

Huff.. Det høres håpløst ut.. Dere får trøste gutten med at hun er litt blitt på følelser og at han slettes ikke har gjort noe.. Jeg håper hun tar til fornuften. Men som sagt, noen ganger er det "barnet" som bør si ifra selv. Han har da virkelig ikke fortjent å bli fryst ut på den måten..

Anonymous poster hash: 72ec3...27e

[Iiiiik]

Er du den samme som sa fra til mannens familie rundt jul eller no'? I så fall er det forståelig at din manns søster synes det er vanskelig å komme hjem til dere. Ikke fordi du nødvendigvis tar feil, men fordi hun synes mannens fortelling om urettferdighet er feil.

 

Samme hva som er forklaringen, er det ikke greit å overse guttens konfirmasjon. Vet allikevel ikke om det hjelper å ta det opp med dem. Å ta det opp på en måte som virker konfliktdempende på sikt er vanskelig, kanskje nesten umulig.

[Anonym bruker]

Men er det riktig å straffe søstrene for noe faren deres gjort mot sønnen da? Er kanskje ikke så lett for dem å "se" det fra han øyne hvis faren alltid vært grei mot dem. Skjønner han er bitter, men hvorfor ta det ut på søstrene? Kanskje konflikten holdes liv i av begge parter? Men er enig i at det ikke bør gå ut over barna.

 

Anonymous poster hash: 880a5...579

[Anonym bruker]

 

Det er søsteren til min mann, og det var ikke noe bråk eller krangling mellom oss før dette med konfirmasjonen tok til. (Krangelen har oppstått som følge av mannens andre søster og at mannen min har blitt behandlet dårlig av sin stefar (søstrenes "ekte" far, gjennom alle år. Det startet når han var veldig liten, og han har derfor problemer pga. dette enda.)

 

Svigerinna nekter nå for at mannen min ble behandlet dårlig, enda han har gitt henne mange eksempler på mishandlingen. Hun vil ikke innes at hennes far har oppført seg slik overfor sin stesønn.... DERFOR kutter vi kontakten. For oss er det en prinsippsak at man LYTTER til noen som har blitt mishandlet som barn.

 

Og du som sier at dialog er det som skal til. Tro meg, vi har prøvd!

 

Anonymous poster hash: d9362...10d

Men da har jo dere bestemt at dere ikke vil ha noe med de å gjøre! Hvordan mener du de skal håndtere det? Ikke bry seg og møte opp i konfirmasjonen og kanskje bidra til århundres konflikt FORRAN barna? Dere har jo i grunnen bedt litt om det selv synes jeg. Og du bør fremdeles holde deg unna

 

Anonymous poster hash: e3a31...7bd

[Anonym bruker]

Man har kontakt med mennesker som gir deg energi og positive følelser. Hvorfor på død og liv ha kontakt med folk man ikke enes med, bare pga. slektskap? Se fremover  

Anonymous poster hash: defc3...b1a

[Anonym bruker]

Men er det riktig å straffe søstrene for noe faren deres gjort mot sønnen da? Er kanskje ikke så lett for dem å "se" det fra han øyne hvis faren alltid vært grei mot dem. Skjønner han er bitter, men hvorfor ta det ut på søstrene? Kanskje konflikten holdes liv i av begge parter? Men er enig i at det ikke bør gå ut over barna.

 

Anonymous poster hash: 880a5...579

Han har aldri straffet søstrene for det. Han har stilt opp for både dem og stefaren. Når vi fikk barn tok han litt avstand fra stefaren fordi han forskjellsbehandlet barnebarna sine noe veldig, og det ble vondt for barna våre. 

 

Jeg kan jo go et eksempel eller to fra hvordan min mann hadde det:

 

Når han var 8-9 år ble han sendt ut i -30 grader for å måke gårdsplassen, her snakker vi et helt gårdstun. Søstrene og far var inne. Til slutt kom tanten hans bort og tok han med seg hjem fordi han var så kald.

 

Når han var 12-13 måtte han panelere en hel kjellerstue for stefarens mor. Stefarens mor har alltid hatet han, og til jul var det bare de ekte barna som fikk julegaver. De feiret sammen, så han så jo forskjellsbehandlingen allerede da. Og på den tiden visste han ikke en gang at stefaren ikke var hans ordentlige far. Det fikk han ikke greie på før han var 15 år!!!

 

Anonymous poster hash: d9362...10d

[Anonym bruker]

 

Det er søsteren til min mann, og det var ikke noe bråk eller krangling mellom oss før dette med konfirmasjonen tok til. (Krangelen har oppstått som følge av mannens andre søster og at mannen min har blitt behandlet dårlig av sin stefar (søstrenes "ekte" far, gjennom alle år. Det startet når han var veldig liten, og han har derfor problemer pga. dette enda.)

 

Svigerinna nekter nå for at mannen min ble behandlet dårlig, enda han har gitt henne mange eksempler på mishandlingen. Hun vil ikke innes at hennes far har oppført seg slik overfor sin stesønn.... DERFOR kutter vi kontakten. For oss er det en prinsippsak at man LYTTER til noen som har blitt mishandlet som barn.

 

Og du som sier at dialog er det som skal til. Tro meg, vi har prøvd!

 

Anonymous poster hash: d9362...10d

Men da har jo dere bestemt at dere ikke vil ha noe med de å gjøre! Hvordan mener du de skal håndtere det? Ikke bry seg og møte opp i konfirmasjonen og kanskje bidra til århundres konflikt FORRAN barna? Dere har jo i grunnen bedt litt om det selv synes jeg. Og du bør fremdeles holde deg unna

 

Anonymous poster hash: e3a31...7bd

 

Denne konflikten skjedde etter at de ikke ville komme i konfirmasjonene. Før det hadde vi alle et godt forhold. Hadde de møtt opp hadde det slettes ikke vært noen konflikt!

 

Og hvorfor kunne de ikke engang gratulere han med dagen?! Han er 14 år! Han har da ikke gjort noe galt?

Jeg holder meg unna, jeg. Det vil vi alle gjøre etter dette!

 

Anonymous poster hash: d9362...10d