Har jeg klikket helt? eller er det forståelig?

[Anonym bruker]

For jeg vet ærlighet talt ikke.

min kjære mor som jeg er veldig knyttet til er gift med en mindre bra mann, i mine øyne. De har vært sammen lenge, jeg har aldri likt ham. Og det skal mye til.

vi har mye turbulens i familien, mye vondt, og han Gjør det ikke bedre.

 

Han er alkoholiker, men dette er mer et symptom på noe psykisk. Hva? Mine tanker eg borderline kanskje, depressiv narsissis.

men jeg vet ikke, men det kan minne om det.

Bare for å beskrive hvordan han fremstår for meg.

 

Hun har nå forsøkt å gå fra ham 3 ganger. Siste gang var seriøst.

men som den ekstremt manipulative personen han er, så klarte han å lure henne tilbake med, i mine øRer , svada fra ende til annen.

 

Hun har gått tilbake for et par måneder siden. og respekterte den gang fult at jeg ikke ønsket noe del i det. Selv om han nå faktisk skylle slutte å drikke.

hennes ord.

 

Han har fått oss alle til å gå gjennom mye. Men mest hun såklart, men me det han har gjort mot henne, har også det gått utover oss selvfølgelig.

 

Som sagt så liker jeg ikke mannen, og nå har det Vært så mye at jeg ikke er klar til bare å tilgi fordi hun Gjør det.

Jeg ønsker ikke han i bre liv. På ingen måte. Familien er komplisert nok, jeg mener jeg har rett til å velge hvem mine barn og jeg skal omgås.

Jeg er mentalt utdlitt6 av hele greia, og min mening om saken ble gjort opp i fjor sommer.

Selv sliter jeg psykisk, og hans nærvær trigger det då til de grader.

 

Jeg respekterer hennes valg. Jeg tar ikke avstand for at hun skal ta et annet valg. Hva godt ville det ført med seg?

Men jeg har tatt et valg, i første omgang har jeg sagt til henne at jeg på ingen måte ønsker å omgås han Før han har vært edru et helt år. neste vår isåfall.

 

Men hver gang hun snakker til meg så virker det om hun tenker at nå, nå er alt bra. Inviterer oss på middag, ut å duse, finne på ting sammen.

Jeg påpeker gang på gang at jeg har gutt klar beskjed på den fronten,jeg er ikke intressert.

hvor hun forteller at hun ikkeforstår meg, for folk kan jo forandre seg. Jeg må jo kunne gi folk en ny sjanse.

ha jeg Gjør det, jeg har gjort det mange ganger, men skal ikke jeg selv få velge hvem disse er?

jeg tror hun sitter igjen med et inntrykk av at jeg er barnslig sta og selvsentrert.

jeg selv tror bare hun er naiv og altfor gammel til å være det.

samtalene ender bare med krangling, og hinsides alltids jeg skjerpe meg og at hun ikke forstår hvorfor jeg er sånn.

Jeg har forklart...

 

Jeg respekterer hennes henne. Kan ikke hun respektere meg?

Jeg forstår at hun ønsker at alle skal Være venner,Men hun kan ikke tvinge dette på folk vel? Vi lever ikke i et eventyr.

 

Selv om jeg er veldig glad i min mor,Så merker at noe er ødelagt. Og sånn det er nå ønsker jeg ikke å fikse på det Heller.

Ja jeg er skuffet og såret at hun igjen velger ham framfor kontakt med barn og barnebarn.

 

Men har jeg rett til det? Er det noe galt med meg? For jeg vet ikke lenger i denne saken.

jeg har tilgitt flere ganger of mer enn hun vet. Men jeg orker ikke mer nå.

 

Hva burde jeg gjøre? Jeg er rådvill. ..

 

 

Anonymous poster hash: 7408a...68b

[Anonym bruker]

Beklager så mye for alle stygge skrivefeil. Mobilen og jeg er ikke bestevenner.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7408a...68b

[Anonym bruker]

Kutt kontakten der han er involvert. Inviter henne til dere men presiser at han ikke er velkommen. Gi samme beskjed igjen og igjen om hun inviterer dere til seg og han. Ikke gi rom for diskusjon. Si at saken er ferdig diskutert og be henne respektere ditt valg. Si at hun alltid er velkommen til deg men uten han

 

Anonymous poster hash: 15085...4cf

[Anonym bruker]

Enig med anonym over, hold deg unna og vær helt konsekvent. Din mor kan ev. komme til dere.

 

Anonymous poster hash: edc0f...3f4

[Anonym bruker]

Snu det....du er sammen en din mor ikke liker. Din mor vil treffe deg kun alene.

Hva gjør dere i familieselskap? Jul? Skal du dele deg i to? Skal du la mannen sitte alene hjemme fordi din mor ikke liker han?

 

 

 

Anonymous poster hash: f67e1...d3c

[Anonym bruker]

Snu det....du er sammen en din mor ikke liker. Din mor vil treffe deg kun alene.

Hva gjør dere i familieselskap? Jul? Skal du dele deg i to? Skal du la mannen sitte alene hjemme fordi din mor ikke liker han?

 

 

 

Anonymous poster hash: f67e1...d3c

for det første, jeg vet godt at dette er kun en side av saken, nemlig min.

 

For det andre, jeg er plagsomt flink til å snu problemer for å se den andre vinkelen når andre kommer til meg. Jeg selv er ingen untag. Jeg har snudd saken og sett på det om det situasjonen var motsatt.

 

men tingen er at dette nå er blitt et alvorlig problem.

i og med at hun selv er veldig klar over hva som har skjedd og hvem han er, hva ham har latt oss alle gå gjennom. Hun har selv satt ord på disse tingene, og derfor vet hun godt hva hun går tilbake til og hva hun da velger å for oss også.

 

Heh tviler at hadde situasjonen vært omvendt at jeg hadde gjort det samme. Ikke hvis jeg hadde vært så klar over hva han har gjort opp gjennom alle år. Hadde hun ikke visst hadde det vært annerledes, men hun vet. Og hun venter at vi alle bare sjal glemme.

 

Det er for mye å glemme.

 

Anonymous poster hash: 7408a...68b

[Anonym bruker]

Snu det....du er sammen en din mor ikke liker. Din mor vil treffe deg kun alene.

Hva gjør dere i familieselskap? Jul? Skal du dele deg i to? Skal du la mannen sitte alene hjemme fordi din mor ikke liker han?

 

 

 

Anonymous poster hash: f67e1...d3c

for det første, jeg vet godt at dette er kun en side av saken, nemlig min.

 

For det andre, jeg er plagsomt flink til å snu problemer for å se den andre vinkelen når andre kommer til meg. Jeg selv er ingen untag. Jeg har snudd saken og sett på det om det situasjonen var motsatt.

 

men tingen er at dette nå er blitt et alvorlig problem.

i og med at hun selv er veldig klar over hva som har skjedd og hvem han er, hva ham har latt oss alle gå gjennom. Hun har selv satt ord på disse tingene, og derfor vet hun godt hva hun går tilbake til og hva hun da velger å for oss også.

 

Heh tviler at hadde situasjonen vært omvendt at jeg hadde gjort det samme. Ikke hvis jeg hadde vært så klar over hva han har gjort opp gjennom alle år. Hadde hun ikke visst hadde det vært annerledes, men hun vet. Og hun venter at vi alle bare sjal glemme.

 

Det er for mye å glemme.

og jeg syns det er for mye å forlange.

Dette er hennes valg.

Vi har aldri feiret jul eller nyttår med dem uansett, han er alkoholiker, jeg vil ikke mine barn skal Være oppi det.

Så dette er ikke nytt.

 

 

Anonymous poster hash: 7408a...68b

[Anonym bruker]

Valget blir da å møte kun din mor, vil hun ikke dette så.må du kutte de begge.

 

 

 

Anonymous poster hash: f67e1...d3c

[Anonym bruker]

Situasjonen framover vil bli klein uansett.

Men hadde satt så pris på om hun kunne gi meg den tiden jeg ber om, 1 år edru har jeg sagt.

kan hun ikke respektere det?

klarer han det, flott, da viser han at han vil.

men jeg har ikke troen, alkoholiker i så mange år.

Hans egne barn ønsker ikke kontakt med ham, han har aldri truffet sine barnebarn.

men vi må ta imot ham med åpne armer.

jeg har prøvd i 10 pr nå, tibg har bare bygget seg opp og siste året har vært grusomt.

jeg klarer bare ikke se den mannen min mor farger foran øynene på meg, jeg ser bare den mannen jeg har kjent og omgåts i 10 år.

Det er ikke en person jeg ønsker i våre liv.

 

Siden vi aldri har feiret jul, nyttår, eller ferier med dem pga alkoholen så blir det ikke noe nytt å ikke omgås i spesielle anledninger.

Vi prøvde en jul foresten, vi måtte reise tidlig for nissen var drita og skremte ungene.

Han nekter selv å være med i bursdagsfeiringer i familien, og vil helst ikke at min mor skal gå heller... siden min far kommer. Far min har fått en hjerneskade for flere år siden og er virkelug ingen trussel på noen måte. Ikke han car det fra Før heller.

Men slik er nå den saken.

 

Jeg er så sliten av hele opplegget.

 

 

Anonymous poster hash: 7408a...68b

[Anonym bruker]

Du er i din fulle rett til å sette grenser for deg selv og familien din, Hi.

 

Din mor har tatt et valg om å enda en gang fortsette livet med en mann som hun vet har så store problemer, en mann som hun vet har gjort ikke bare henne selv, men også hennes barn mye vondt. Hun er i sin fulle rett å ta det valget om å fortsette med ham. Men hun har ikke rett til å ta det valget for andre enn seg selv.

 

Jeg har et par forslag som du kan komme med overfor din mor. Det er at du og hun sammen (uten mannen hennes) tar timer på familievernkontoret OG at dere sammen tar kontakt med en pårørendegruppe for pårørende til personer med alkoholproblemer. Si at dette er for å redde ditt og hennes forhold uansett hva mannen hennes gjør og ikke gjør fremover. Fortell henne at du er glad i henne, men at dere to trenger hjelp.

 

Hvis mannen hennes ikke aktivt får hjelp til å jobbe seg ut av sitt alkoholproblem nå så tror jeg vi alle vet at han mest trolig heller ikke vil greie det alene denne gangen - siden han ikke har gjort det før. Det å fortsette å drikke får jo ikke noen konsekvenser for ham, moren din flytter ut bare en liten stund, så manipulerer han henne til å komme tilbake, han holder seg noenlunde edru til han føler seg sikker på din mor igjen, og så fortsetter han å drikke mer og mer igjen.

Dette er et mønster som din mor trolig trenger hjelp for å komme seg ut av, men slik det er nå så tror jeg ikke hun er klar for det, slik du forteller det er. Om du er interessert så kan du lese litt om "medavhengighet" når det kommer til rus. Din mor er trolig "medavhengig", det vil ikke si at hun også drikker, men at hun med de valgene hun tar gjør mannens drikking mulig. Les om det, da forstår du kanskje mer av din mor også. Men det er hun som må gjøre noe med det, det er ikke ditt ansvar.

 

Siden din mor ikke virker klar for å komme seg bort fra mannen igjen så tenker jeg at det kan være en ide at du argumenterer med at du og hun trenger hjelp til å forholde dere til hverandre og til hennes manns rusmisbruk. Hold fokuset på at fvk og pårørendegruppe til rusmisbrukere er for din og hennes skyld, ikke for hans skyld. Da blir det kanskje lettere for henne å gå med på. For at dere skal lære mer om hvordan dere kan forholde dere til hverandre og problemene dere har.

 

Din mor virker imidlertid så bundet til denne alkoholikeren at du bør ikke bli overrasket om hun nekter både pårørendegruppe og fvk med deg. I så fall anbefaler jeg deg at du selv tar kontakt med disse plassene slik at du kan få støtte i det valget du tar når du setter grenser for deg selv og din familie. Det er tøft å stå i dette for deg, og din mor vil trolig spille på alle følelsesmessige strenger hun kan for å ikke miste deg. Du trenger støtte, og jeg tror fagpersoner eller andre som har opplevd det samme er de beste til å hjelpe deg i den situasjonen du er i.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 53f2a...ac2

[Anonym bruker]

Pårørende gruppa heter alanon. Kanskje få han inn i AA? Men han må innse at han har et problem.

 

Anonymous poster hash: f67e1...d3c

[Anonym bruker]

 

Du er i din fulle rett til å sette grenser for deg selv og familien din, Hi.

 

Din mor har tatt et valg om å enda en gang fortsette livet med en mann som hun vet har så store problemer, en mann som hun vet har gjort ikke bare henne selv, men også hennes barn mye vondt. Hun er i sin fulle rett å ta det valget om å fortsette med ham. Men hun har ikke rett til å ta det valget for andre enn seg selv.

 

Jeg har et par forslag som du kan komme med overfor din mor. Det er at du og hun sammen (uten mannen hennes) tar timer på familievernkontoret OG at dere sammen tar kontakt med en pårørendegruppe for pårørende til personer med alkoholproblemer. Si at dette er for å redde ditt og hennes forhold uansett hva mannen hennes gjør og ikke gjør fremover. Fortell henne at du er glad i henne, men at dere to trenger hjelp.

 

Hvis mannen hennes ikke aktivt får hjelp til å jobbe seg ut av sitt alkoholproblem nå så tror jeg vi alle vet at han mest trolig heller ikke vil greie det alene denne gangen - siden han ikke har gjort det før. Det å fortsette å drikke får jo ikke noen konsekvenser for ham, moren din flytter ut bare en liten stund, så manipulerer han henne til å komme tilbake, han holder seg noenlunde edru til han føler seg sikker på din mor igjen, og så fortsetter han å drikke mer og mer igjen.

Dette er et mønster som din mor trolig trenger hjelp for å komme seg ut av, men slik det er nå så tror jeg ikke hun er klar for det, slik du forteller det er. Om du er interessert så kan du lese litt om "medavhengighet" når det kommer til rus. Din mor er trolig "medavhengig", det vil ikke si at hun også drikker, men at hun med de valgene hun tar gjør mannens drikking mulig. Les om det, da forstår du kanskje mer av din mor også. Men det er hun som må gjøre noe med det, det er ikke ditt ansvar.

 

Siden din mor ikke virker klar for å komme seg bort fra mannen igjen så tenker jeg at det kan være en ide at du argumenterer med at du og hun trenger hjelp til å forholde dere til hverandre og til hennes manns rusmisbruk. Hold fokuset på at fvk og pårørendegruppe til rusmisbrukere er for din og hennes skyld, ikke for hans skyld. Da blir det kanskje lettere for henne å gå med på. For at dere skal lære mer om hvordan dere kan forholde dere til hverandre og problemene dere har.

 

Din mor virker imidlertid så bundet til denne alkoholikeren at du bør ikke bli overrasket om hun nekter både pårørendegruppe og fvk med deg. I så fall anbefaler jeg deg at du selv tar kontakt med disse plassene slik at du kan få støtte i det valget du tar når du setter grenser for deg selv og din familie. Det er tøft å stå i dette for deg, og din mor vil trolig spille på alle følelsesmessige strenger hun kan for å ikke miste deg. Du trenger støtte, og jeg tror fagpersoner eller andre som har opplevd det samme er de beste til å hjelpe deg i den situasjonen du er i.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 53f2a...ac2

 

 

 

Du er i din fulle rett til å sette grenser for deg selv og familien din, Hi.

 

Din mor har tatt et valg om å enda en gang fortsette livet med en mann som hun vet har så store problemer, en mann som hun vet har gjort ikke bare henne selv, men også hennes barn mye vondt. Hun er i sin fulle rett å ta det valget om å fortsette med ham. Men hun har ikke rett til å ta det valget for andre enn seg selv.

 

Jeg har et par forslag som du kan komme med overfor din mor. Det er at du og hun sammen (uten mannen hennes) tar timer på familievernkontoret OG at dere sammen tar kontakt med en pårørendegruppe for pårørende til personer med alkoholproblemer. Si at dette er for å redde ditt og hennes forhold uansett hva mannen hennes gjør og ikke gjør fremover. Fortell henne at du er glad i henne, men at dere to trenger hjelp.

 

Hvis mannen hennes ikke aktivt får hjelp til å jobbe seg ut av sitt alkoholproblem nå så tror jeg vi alle vet at han mest trolig heller ikke vil greie det alene denne gangen - siden han ikke har gjort det før. Det å fortsette å drikke får jo ikke noen konsekvenser for ham, moren din flytter ut bare en liten stund, så manipulerer han henne til å komme tilbake, han holder seg noenlunde edru til han føler seg sikker på din mor igjen, og så fortsetter han å drikke mer og mer igjen.

Dette er et mønster som din mor trolig trenger hjelp for å komme seg ut av, men slik det er nå så tror jeg ikke hun er klar for det, slik du forteller det er. Om du er interessert så kan du lese litt om "medavhengighet" når det kommer til rus. Din mor er trolig "medavhengig", det vil ikke si at hun også drikker, men at hun med de valgene hun tar gjør mannens drikking mulig. Les om det, da forstår du kanskje mer av din mor også. Men det er hun som må gjøre noe med det, det er ikke ditt ansvar.

 

Siden din mor ikke virker klar for å komme seg bort fra mannen igjen så tenker jeg at det kan være en ide at du argumenterer med at du og hun trenger hjelp til å forholde dere til hverandre og til hennes manns rusmisbruk. Hold fokuset på at fvk og pårørendegruppe til rusmisbrukere er for din og hennes skyld, ikke for hans skyld. Da blir det kanskje lettere for henne å gå med på. For at dere skal lære mer om hvordan dere kan forholde dere til hverandre og problemene dere har.

 

Din mor virker imidlertid så bundet til denne alkoholikeren at du bør ikke bli overrasket om hun nekter både pårørendegruppe og fvk med deg. I så fall anbefaler jeg deg at du selv tar kontakt med disse plassene slik at du kan få støtte i det valget du tar når du setter grenser for deg selv og din familie. Det er tøft å stå i dette for deg, og din mor vil trolig spille på alle følelsesmessige strenger hun kan for å ikke miste deg. Du trenger støtte, og jeg tror fagpersoner eller andre som har opplevd det samme er de beste til å hjelpe deg i den situasjonen du er i.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 53f2a...ac2

 

Tusen hjertelig takk for et fantastisk svar!

 

Jeg inser jo at min mor har eg problem oppi dette, at hun er knyttet til ham er klart, men mest av alt tror jeg hun er redd for hva som vil skje med henne om hun velger å gå.

 

Jeg har gjort det helt klart at jeg ikke ønsker noe med ham å gjøre og at jeg setter pris på om hun ikke presser dette på meg, jeg har mine rammer jeg må holde meg innenfor, sliter med en bipolar lidelse som blir veldig trigget av enkelte ting, jeg kjenner han er en av dem.

Jeg kan rett og slett ikke presse meg noe særlig lenger når det gjelder denne situasjonen, jeg blir for ustabil og depresjonen blir overveldende.

Men hun klarer ikke respektere dette.

 

Min mor forstår ikke dette, hun forstår ikke at jeg ikke kan tilgi, og at jeg ikke kan gi folk en sjanse til. Ting er jo bra nå...

5 uker er gått, han lovet å slutte å drikke...Noe hun svelgte med god tro, jeg var skeptisk, selvfølgelig, år med alkholproblem og stadig brutte løfter gjør ikke akkurat at jeg klarer å tro på det nettopp denne gangen også.

 

Nå har hun nå sagt at han er veldig fin, ting er såååå mye bedre, han drikker nå kun i helgene (!!!!!!!!!)

Han lovte å holde seg het borte, men hun har jo gitt ham en sjanse til nå, så han lirker jo inn drikking der det passer ham, han har skikkelig talet på henne.

 

Så egentlig er ikke ting blitt bedre, i perioder drikker han kun i helgene, men så blir helgene lengre og lengre, fra onsdag til tirsdag...

Han bruker 3500kr på alkhol i uken har hun innrømmet. De har ikke felles økonomi.

Hun kjøper maten, han kjøper alkhol.

 

Jeg har satt meg ned og begynt å skrive ned HVORFOR jeg reagerer som jeg gjør, hvorf jeg er som jeg er, og det blir nok flere 10000 ord, for det må være grundig arbeid som forklarer hvem jeg er og hva jeg må ta hensyn til for å kunne ivareta min EGEN familie, ikke den mannen hun har valgt inn.

 

Men skal snakke med henne om vi kan begynne i en pårørendegruppe, noe hjelp utenfra må vi ha ihvertfall, for jeg merker jo veldig godt at hun er helt blind her, og det skaper mye problemer for oss alle.

 

Anonymous poster hash: 7408a...68b

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: 53f2a...ac2

 

Tusen hjertelig takk for et fantastisk svar!

 

Jeg inser jo at min mor har eg problem oppi dette, at hun er knyttet til ham er klart, men mest av alt tror jeg hun er redd for hva som vil skje med henne om hun velger å gå.

 

Jeg har gjort det helt klart at jeg ikke ønsker noe med ham å gjøre og at jeg setter pris på om hun ikke presser dette på meg, jeg har mine rammer jeg må holde meg innenfor, sliter med en bipolar lidelse som blir veldig trigget av enkelte ting, jeg kjenner han er en av dem.

Jeg kan rett og slett ikke presse meg noe særlig lenger når det gjelder denne situasjonen, jeg blir for ustabil og depresjonen blir overveldende.

Men hun klarer ikke respektere dette.

 

Min mor forstår ikke dette, hun forstår ikke at jeg ikke kan tilgi, og at jeg ikke kan gi folk en sjanse til. Ting er jo bra nå...

5 uker er gått, han lovet å slutte å drikke...Noe hun svelgte med god tro, jeg var skeptisk, selvfølgelig, år med alkholproblem og stadig brutte løfter gjør ikke akkurat at jeg klarer å tro på det nettopp denne gangen også.

 

Nå har hun nå sagt at han er veldig fin, ting er såååå mye bedre, han drikker nå kun i helgene (!!!!!!!!!)

Han lovte å holde seg het borte, men hun har jo gitt ham en sjanse til nå, så han lirker jo inn drikking der det passer ham, han har skikkelig talet på henne.

 

Så egentlig er ikke ting blitt bedre, i perioder drikker han kun i helgene, men så blir helgene lengre og lengre, fra onsdag til tirsdag...

Han bruker 3500kr på alkhol i uken har hun innrømmet. De har ikke felles økonomi.

Hun kjøper maten, han kjøper alkhol.

 

Jeg har satt meg ned og begynt å skrive ned HVORFOR jeg reagerer som jeg gjør, hvorf jeg er som jeg er, og det blir nok flere 10000 ord, for det må være grundig arbeid som forklarer hvem jeg er og hva jeg må ta hensyn til for å kunne ivareta min EGEN familie, ikke den mannen hun har valgt inn.

 

Men skal snakke med henne om vi kan begynne i en pårørendegruppe, noe hjelp utenfra må vi ha ihvertfall, for jeg merker jo veldig godt at hun er helt blind her, og det skaper mye problemer for oss alle.

 

Anonymous poster hash: 7408a...68b

 

 

Håper din mor går med på å begynne i en pårørendegruppe. Det virker som om hun er så medavhengig at hun ikke greier å se det selv. Jeg tror andre må gjøre henne oppmerksom på det, det er mulig at du blir for nær henne til at hun takler å høre det fra deg.

 

Men det er tydelig at hun muliggjør hans drikking. Han lover å slutte, han gjør det ikke. Hun flytter ut, han lover å aldri drikke igjen, hun flytter inn, han begynner å drikke i helgene. Og år med erfaring har vist at han da fortsetter å drikke i ukene også. Med din mors tillatelse. Hadde hun satt foten hardt ned første gangen flaska kom på bordet etter hun flyttet inn igjen, da hadde det ikke vært noe problem - enten hadde han forstått det og oppsøkt hjelp, eller så hadde hun flyttet ut igjen.

Nå velger han samme taktikk som har fungert alle ganger før, han drikker "bare" i helgene, og din mor velger å tro han. Fem uker er ingen tid, og mannen greide ikke fem uker uten alkohol.

Det burde fortalt din mor mye... men hun velger å ikke se det, hun velger å benekte sannheten. Og sannheten er nok vond for henne, hun er nok glad i den mannen hun en gang møtte, før hans alkoholforbruk tok helt av.

Men jeg tror andre enn deg må fortelle dette til henne.

 

Det at han bruker 3.500 kr ukentlig på alkohol.... det gjør han også fordi din mor gjør det mulig for ham. Hun burde om ikke annet kreve at han dekket 50 % av all maten... da tenker jeg han ville hatt litt mindre igjen til alkohol. Jeg blir ikke overrasket om din mor også dekker over en god del andre utgifter som han forsømmer pga. sitt misbruk.

Men dette er kanskje ting som du kan ta opp med din mor når dere er i en slik pårørendegruppe.

 

Jeg synes det er flott at du nå er så bevisst på å sette grenser for deg selv. Det er kjempeviktig at du ikke lar din mors valg få påvirke din helse negativt. Hun bruker desperate argument for å få deg til å godta sin alkoholiserte mann. For hvis du godtar ham, da slipper hun å forholde seg til den ubehagelige virkeligheten hvor mannens alkoholmisbruk - og hennes egne valg - skader andre. Godtar du ham igjen, da gir du henne signal om at det er helt greit at hun fortsetter med ham, og gjør du det, da slipper hun å ta tak i de tingene hun egentlig vet hun må ta tak i i eget liv, men av en eller annen grunn ikke har styrke til.

 

Hun vil at du skal tilgi ham. Da viser du til at han allerede har brutt avtalen med henne om at han skulle slutte å drikke. Dvs. han kan ikke stoles på. Si at du gjerne tilgir ham og tar ham inn i livet deres igjen hvis han kan vise at han kan være 100 % avholds i minst et år og fortsetter med det videre i livet, at han går i aktiv behandling for sitt alkoholproblem fremover. Man kan godt tilgi for sin egen del for at en selv skal få det bedre, altså slå seg til ro med at man ikke kan endre det som har skjedd. Men man skal ikke tilgi og så tillate at personer fortsetter med samme urett mot andre som de har gjort - det å godta det blir idiotskap (eller medavhengighet). Det din mor egentlig ber deg om når hun ber deg om å tilgi er at du skal se mellom fingrene med at hun fortsetter å leve med en mann som er så destruktiv mot henne og familien.

Du kan også spørre henne om hun hadde villet tilgi din mann om han ødela deg og familien og nektet å gjøre noe med sine rusproblemer, men bare fortsatte. Hadde hun godtatt uten videre at du ble behandlet slik? Jeg tror ikke det.

 

Fortell din mor at du kan respektere hennes valg, selv om det ødelegger livet hennes. Men skal du respektere hennes valg, da får hun også respektere ditt valg om å distansere deg helt fra denne mannen. Og at hun må respektere at du ikke lenger aksepterer å bli mast på om å godta en mann som ikke ønsker å endre seg.

Fortell henne at du er glad i henne og at hun gjerne kan komme til deg/dere uten mannen, men kun om hun slutter å mase slik at du blir dårlig av det.

 

Det virker som om du er på god vei for din egen grensesetting, Hi!

Håper din mor etter hvert kommer seg bort fra denne mannen, men gjør hun det ikke så er det viktig at du kan leve et godt liv uten å påvirkes for mye av hennes valg.

 

Anonymous poster hash: 53f2a...ac2