Så sliten at mye av tiden bare holder jeg ut

[Anonym bruker]

Og venter på livet. Føler meg som verdens verste person. Har bare to barn men holder på å gå på veggen. De trasser og er så slitsomme. Alt er nei og en kamp og nå har det Vært så mye at lunta mi er veldig kort. Noe er feil når det er lettere/bedre å Være på jobb enn hjemme. Føler meg bare forferdelig og skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer det alle andre klarer. Har mye dårlig samvittighet og mange ganger synes jeg synd på ungene mine som har meg til mor. Blir det noen gang bedre? jeg vet ikke

 

Anonymous poster hash: e8da1...b0d

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke jeg heller

Snakk med noen

 

Anonymous poster hash: f7dd8...87c

[Anonym bruker]

Er du alene med de?

snakk med fastleger din. Kanskje du mangler noe i kroppen eller har lavt stoffskifte. Kanskje du kan få sykemelding så du kan jobbe litt redusert og se om du får henta deg inn litt.

 

Anonymous poster hash: c35b3...283

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn da jeg ble alene med 4 barn, hvor 3 av dem var under 4 år. Jeg gikk på autopilot, jeg levde ikke livet mitt, jeg bare eksisterte. Om å gjøre å bare overleve hverdagen, overleve livet mitt..

 

Det som hjalp meg var å ta en pause fra arbeidslivet. Med hjelp fra psykolog, helsesøster, fastlege og nav fikk jeg ro til å bygge meg opp igjen. Jeg gikk i intensiv terapi og fikk hjelp fra en klinikk til å lage et treningsprogram. Fikk også massiv støtte fra familie og venner.

Det var en tøff tid, men nå i dag, 3 år etter, nyter jeg livet mitt igjen Barna blir større og mer selvstendig for hver dag som går, og ting er MYE enklere

Jeg har fortsatt en del utfordringer, unger som krangler, trasser og slåss, og skal hit og dit til enhver tid, oppfølging av lekser og aktiviteter, men jeg er sliten på en annen (mer overkommelig) måte i dag.

 

Jeg vet det er en mager trøst, men det VIL bli bedre! Prøv å gjøre små ting for deg selv, ting som gir deg litt glede.

Du må bare stå i det, prøv å unne deg tid til å slappe av når kvelden kommer.

Jeg rydder og gjør klar klær og sekker mens barna ser på barne-tv, på den måten kan jeg slenge meg på sofaen når de er i seng. Jeg prøver å være så sosial som jeg orker når jeg har barnefri selv om jeg ofte ender på sofaen disse helgene

Jeg har også leid inn en tenåring som passer barna en kveld i uka sånn at jeg kan drive med favoritthobbyen min

 

Etter mange år kan jeg endelig si jeg har funnet en indre ro

 

Lykke til, hi! Håper du kommer deg på høyde igjen snart

 

Anonymous poster hash: 0b526...7d8