Vær så snill, kom med noen hjelpende ord...

[Anonym bruker]

Har barn med en som er rimelig spesiell. Han har nok psykopatiske trekk som har kommet frem etter at det ble slutt for over 5 år siden.

Jeg har hatt en samboer de siste 3 årene og det ble slutt i fjor sommer. Faren til barnet har hele tiden mens jeg var sammen med han vært kort og "uggen" mot meg og jeg merker at det gikk veldig inn på meg selv om jeg ikke ville at det skulle det. Han har satt barnet opp mot min ex og generelt hatet han. Jeg aner ikke hvorfor han kommer så "under huden" på meg, jeg føler nesten en angst når jeg får smser fra han og når han er ufin. Selv om han aldri har gjort noe fysisk og jeg også vet at han ikke kan gjøre det.

 

Nå det siste året hvor jeg har vært singel har alt vært mye bedre. Han har vært hyggelig og snill og hjelpsom. Jeg har tatt imot så lite som mulig og vært så kort som mulig. Det viser seg jo at han fremdeles ønsker at det skal bli oss to, selv om han har ny dame og nytt barn på sin kant. Jeg har gjort det klart for han at det aldri blir aktuelt og at jeg kommer til å finne meg en ny kjæreste etter hvert og at det er over mellom oss for lenge siden. Han sier da at ingen kommer til å elske meg som han osv...

 

Nå har jeg funnet meg en ny kjæreste og jeg vet at han kommer til å få vite det nå i helgen da barnet skal til han. Kjenner jeg gruer meg for eventuelle reaksjoner, og har helt vondt i magen. Samtidig irriterer det meg og jeg skulle ønske at jeg bare kunne gi helt faen i det. Jeg er i midten av 30 årene og bør jo ha baller nok til å takle dette......!!!!???

 

Dette ble veldig rotete, men hadde håpet at noen kunne gi meg noen gode råd... Eller erfaringer rundt dette.

Takk for at du leste.

Anonymous poster hash: f9172...b18

[Anonym bruker]

Du bør i hvert fall informere ham, ikke overlate det til barnet. Uansett hvor ubehagelig det er så er det ditt ubehag og ikke barnets.

Anonymous poster hash: d1121...662

[Anonym bruker]

Informer ham selv, det skal ikke være barnets ansvar Kanskje det kan bli enklere å takle hvis det kommer fra deg?

Mamma fikk seg kjæreste uten at pappa visste det og han fikk vite det igjennom oss ungene. Det stakk veldig i pappa vet jeg og han ble sint for han følte at han ikke fikk ta del i oss barna. Han viste oss aldri eller sa noe til oss ungene, men man merka jo selvfølgelig det på stemninga + at han fortalte meg det mange år etter bruddet når jeg var blitt godt voksen. Mamma og pappa er heldigvis i dag kjempegode venner.

Anonymous poster hash: 0edf3...203

[Anonym bruker]

Det har jeg fått klar beskjed om å ikke gjøre, og at han kommer uansett til å få vite det fra barnet når den tid kommer. Så det må jo jeg også respektere....?

 

Var egentlig ute etter litt råd om hvordan jeg skal takle denne "angstfølelsen" som dukker opp hver gang jeg får en sms eller hører fra han. Skjelver også ofte i bena og stemmen når jeg skal møte han i forbindelse med overlevering og henting av barnet.

Det irriterer meg så fælt for han har aldri gjort noe fysisk, det er liksom kun at han er så ustabil psykisk og jeg skjønner ikke hvorfor han har dette grepet på meg

HI

Anonymous poster hash: f9172...b18

[PersilleBlomst]

Jeg ville gitt beskjeden selv.. Det skal ikke være barnet som tipser faren om det stakkar. Kan du ikke ble han slutte å oppføre seg som en sjalu eks og be han ta vare på ungene sine og den nye kjæresten? Du fortjener fred i sjela, det gjør han også og ikke minst hun stakkars "andreplassen" som har fitt han et barn til.

Er jo absolutt ikke din skyld, skjønner godt du får dårlige vibber fra han men si ifra om at du har møtt noen selv, syntes ikke det skal gå utover møtet mellom far og unge. :-)

 

Og han kan drite i å si at ingen vil elske deg som han. Du får bare svare at du gleder deg til møte noen som elsker deg bedre

[PersilleBlomst]

Hvorfor skal du ikke fortelle han det selv? Hvem i all verden har bestemt det?

[Anonym bruker]

 

Det har jeg fått klar beskjed om å ikke gjøre, og at han kommer uansett til å få vite det fra barnet når den tid kommer. Så det må jo jeg også respektere....?

 

Var egentlig ute etter litt råd om hvordan jeg skal takle denne "angstfølelsen" som dukker opp hver gang jeg får en sms eller hører fra han. Skjelver også ofte i bena og stemmen når jeg skal møte han i forbindelse med overlevering og henting av barnet.

Det irriterer meg så fælt for han har aldri gjort noe fysisk, det er liksom kun at han er så ustabil psykisk og jeg skjønner ikke hvorfor han har dette grepet på meg

HI

 

Anonymous poster hash: f9172...b18

 

Kan du kanskje ha noen med deg når du skal levere/hente?

 

Anonymous poster hash: 0edf3...203

[Anonym bruker]

...du mener du burde ha ryggrad/bein i nesa til å takle dette....

 

Anonymous poster hash: 87966...7b7

[Anonym bruker]

...du mener du burde ha ryggrad/bein i nesa til å takle dette....

 

Anonymous poster hash: 87966...7b7

Ja om du velger å henge deg opp i det så er vel det mer korrekt. Takk skal du ha.

 

Anonymous poster hash: f9172...b18

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du ikke fortelle han det selv? Hvem i all verden har bestemt det?

Det er det han som har gjort. Og jeg tør ikke gjøre det når jeg har fått beskjed om å ikke gjøre det.

 

Barnet har fått beskjed om å gjøre som h*n vil, og fortelle det om det er ønskelig eller ikke fortelle det.

 

Er så lei av denne konstante vondt i magen følelsen og angsten. Og den er så unødvendig og latterlig.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: f9172...b18

[PersilleBlomst]

Skjønner han har en viss makt over deg når han kan fortelle deg at du ikke får lov til å fortelle selv hva som skjer i ditt liv. Ungen skal ikke plasseres mellom barken og veden som en liten messenger vel

Hvis eksen din kan si at du ikke får lov til å fortelle om kjærester selv og at du ikke tør å si ifra da så er det vel mer som hører til historien om hva han forventer/krever av deg? Du er en voksen dame som ikke skal dikteres av en ex. Og han skal ikke bruke ungen deres mellom dere!

 

Hvordan vil han reagere mot barnet når ungen "spills the beans" da? Vil han spørre og grave? Vil han bli sur? Vil det bli rar stemning? Er det noe ungen må gå igjennom? Det er jo helt opp til deg å bestemme!

[Anonym bruker]

Skjønner han har en viss makt over deg når han kan fortelle deg at du ikke får lov til å fortelle selv hva som skjer i ditt liv. Ungen skal ikke plasseres mellom barken og veden som en liten messenger vel

 

Hvis eksen din kan si at du ikke får lov til å fortelle om kjærester selv og at du ikke tør å si ifra da så er det vel mer som hører til historien om hva han forventer/krever av deg? Du er en voksen dame som ikke skal dikteres av en ex. Og han skal ikke bruke ungen deres mellom dere!

 

Hvordan vil han reagere mot barnet når ungen "spills the beans" da? Vil han spørre og grave? Vil han bli sur? Vil det bli rar stemning? Er det noe ungen må gå igjennom? Det er jo helt opp til deg å bestemme!

Takk for kloke ord. Det er godt å høre det fra andre også (det jeg vet og tenker innerst inne).

 

Det hører mye med til historien her, grove løgner og virkelig helt ville ting som helt sikkert har fått meg til å bli "redd" han på et psykisk plan. Vet at han aldri ville skade meg eller barnet fysisk, men ser jo at han ikke klarer å være en god far heller. Han er for egoistisk og for lite voksen i hodet. Heldigvis er de ikke sammen så ofte...

 

Men hvorfor har jeg disse følelsene... Kjenner jeg gleder meg til barnet blir stort nok til at vi kan ha minst mulig kontakt. Er nok der det ligger litt også, at jeg er redd i forhold til barnets oppvekst og hvordan det er for h*n.

 

Hadde forresten ikke spilt noen rolle om jeg hadde sagt det selv. Han hadde spurt og gravd like mye (eller like lite) til barnet uansett.

 

Faen hvorfor kan man ikke se alle sider ved en person før man involverer seg og får barn..... Er så trist at dette er så ødeleggende.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: f9172...b18

[PersilleBlomst]

Skjønner det..

 

Men det at du vet at han har manipulert deg til å få den frykten.. Bruk kunnskapen! Slå følelsen! Vit at du ikke gjør noe galt, vit at du ikke SKAL være redd (selv om du kanskje er det) og nå er det jo i det minste slutt mellom dere! Og du har møtt noen igjen :-) Hvis han begynner å oppføre seg som en sjalu ex igjen så får du bare prøve å være den mer voksne og si at han ikke kan holde på sånn og at det blir for dumt.

 

Han har tydeligvis "lov" til å være "klar" om sine meninger til deg, da bør jaggu meg du får lov til å behandle han på lik linje. Det er ikke lett, det er dritvanskelig faktisk og kommer til å være skummelt ikke minst men vær stolt! Vær din, vær din og småttingen din sin. Han skal være en støttende pappa og han skal være en tålmodig eks for deg og en god kjæreste for den andre, sant?

 

Man får ikke forklart hvorfor noen gir deg sånne følelser.. Til tross for at du VET at det ligger i hodet og at det er et spill fra hans side så føler du det jo like sterkt. Du føler deg like liten og like dum selv om du vet det ikke er sant.

 

Håper du klarer å stikke frem haken litt, løfte hodet og skuldrene og kose deg med den nye kjæresten. <3 Og at han tosken jekker seg ned.

[Anonym bruker]

Skjønner det..

 

Men det at du vet at han har manipulert deg til å få den frykten.. Bruk kunnskapen! Slå følelsen! Vit at du ikke gjør noe galt, vit at du ikke SKAL være redd (selv om du kanskje er det) og nå er det jo i det minste slutt mellom dere! Og du har møtt noen igjen :-) Hvis han begynner å oppføre seg som en sjalu ex igjen så får du bare prøve å være den mer voksne og si at han ikke kan holde på sånn og at det blir for dumt.

 

Han har tydeligvis "lov" til å være "klar" om sine meninger til deg, da bør jaggu meg du får lov til å behandle han på lik linje. Det er ikke lett, det er dritvanskelig faktisk og kommer til å være skummelt ikke minst men vær stolt! Vær din, vær din og småttingen din sin. Han skal være en støttende pappa og han skal være en tålmodig eks for deg og en god kjæreste for den andre, sant?

 

Man får ikke forklart hvorfor noen gir deg sånne følelser.. Til tross for at du VET at det ligger i hodet og at det er et spill fra hans side så føler du det jo like sterkt. Du føler deg like liten og like dum selv om du vet det ikke er sant.

 

Håper du klarer å stikke frem haken litt, løfte hodet og skuldrene og kose deg med den nye kjæresten. <3 Og at han tosken jekker seg ned.

Ååååå <3 For et rørende og koselig svar. Og et svar til ettertanke. Jeg skal kopiere dette svaret over i et Word dokument og lese det når jeg føler for det.

 

Du har så rett så rett. Det er de tingene jeg selv tenker og selv vet, men det er jammen meg godt å høre det fra noen andre også.

 

Jeg håper at jeg en dag helt blir kvitt denne "frykten" og bare kan leve livet mitt og fnyse av disse tingene som kommer fra den kanten. Det håper jeg skjer snart, veldig snart.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9172...b18

[Anonym bruker]

Var jeg deg så ville jeg kontaktet familievernkontoret for din egen del, Hi. Etter hvert så kan du og fvk også se om det kan være hensiktsmessig å ha samtaler med bf, men det er ikke sikkert du trenger det for å takle ham.

 

Jeg tenker at du er nødt til å begynne å vise ham at du ikke lar deg kontrollere av ham!

For ditt barns skyld så mener jeg at du skal sende ham en sms nå og fortelle at du har fått deg ny kjæreste. "Hei, vil bare informere deg om at jeg nå er i et nytt forhold. Synes det er ryddigst at du får høre det av meg og ikkke av andre."

Enkelt og greit. Hvis du gjør dette så gir du ikke ham argument som "jeg visste ikke at hun var i et forhold før barnet vårt fortalte det..". Du kan nok ikke hindre ham fra å snakke med barnet ditt om den nye kjæreste, men du viser at han ikke lenger kontrollerer deg.

 

Ikke la deg kontrollere av ham noe mer! Og få hjelp selv på fvk eller av en psykolog for å få hjelp til å frigjøre deg fra det grepet han har på deg i dag. Når du ikke lenger tillater ham å ha det taken, da har han heller ikke noe å bruke mot deg. Og blir han ufin så kobler du inn fvk til mekling, blir han truende så er det politiet som er riktig etat å snakke med.

 

Nå har du ny kjærest, bruk denne nye starten til å frigjøre deg selv fra idioten. Han har ikke mer tak på deg enn det du tillater ham å ha! Så start ditt nye liv med kontroll selv - send ham den sms'en nå, da viser du ham at DU bestemmer over eget liv. Ingen kan kritiserer deg for å gjøre det, det er tvert om et tegn på respekt for ham som ditt barns far. Så start i dag, start nå! Og så ringer du fvk mandag.

 

Lykke til videre

Anonymous poster hash: 66e42...5d2

[PersilleBlomst]

Ja! Det hun sa! Takk for at du ble så glad for svaret mitt, det varmer hjertet!

 

Ting tar tid men dette løser seg nok Vet hvor vanskelig det er å riste av seg en sånn følelse som sitter i margen. Ikke lett men ikke umulig, spesielt med tanken på mini så er det enda mer viktig at du tør å stå opp for deg selv

 

Har troen på dette (opp og ned-turer, ikke gi deg)

Lykke til og God 17. Mai!