Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #1 Skrevet 14. mai 2015 Mannen min har nettopp flyttet inn igjen etter lovord om gull og grønne skoger. Selvfølgelig ble det ikke sånn og nå har han reist igjen. Alt av alenemorstønader er brukt opp og jeg er sykemeldt og må leve på svært lite uten hans inntekt.. Føler hele livet mitt er ødelagt. Orker ikke mer og klarer ikke mer.. vil bare dø.. heldigvis hadde jeg en valium liggende.. så nå ligger jeg her likegyldig i senga og bare stirrer i taket... gruer meg til virkningen går ut og helvete tikker inn igjen. Anonymous poster hash: 49093...4b8
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #2 Skrevet 14. mai 2015 Leit å høre, men da har du bare ETT valg: stram deg opp!! Dop er IKKE svaret.... Anonymous poster hash: a17e7...173
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #3 Skrevet 14. mai 2015 Har vært stram i 12 år. Gidder ikke mer. HI Anonymous poster hash: 49093...4b8
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #4 Skrevet 14. mai 2015 Man er ikke rusmisbruker selv om man har behov for en valium i ny og ne! Himmel og hav, hva går det av folk?? Livet farer hardere med noen mennesker. Sånn er det bare. Noen ganger må man ty til medisiner for å kommes eg gjennom hverdagen. De som ikke skjønner det, kan ringe barnevernet og melde seg selv istedet. Man kan bli fratatt barn av for lav IQ også nå. Anonymous poster hash: 6f7de...d15
PersilleBlomst Skrevet 14. mai 2015 #5 Skrevet 14. mai 2015 Pust ut i dag, om noen timer kanskje du kan karre deg ut med en venn/venninne for en kaffe og en utblåsning? Skjønner det føles jævlig nå men husk at alt går over! Lykke til! Og ingen som tar medisin de har fått på resept er rusmisbrukere.. Med mindre det er hele dagen hver dag og egenmedisinering i forhold til hva legen har sagt.
ih12234 Skrevet 14. mai 2015 #6 Skrevet 14. mai 2015 Huff, dette hørtes ikke kjekt ut. Forstår at det kan føles om at verden går under, men jeg vil nok tro at du har noen rundt deg som kan hjelpe om du forteller hvordan du har det. Om du orker ville jeg anbefalt å ta meg en lang tur enten alene eller med en venninne, det å komme seg i bevegelse gjør underverker for kropp og sjel. Helt gratis er det også. Livet vil bli bedre, bare en gir det tid.
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #7 Skrevet 14. mai 2015 Du har vært stram i 12 år? Ja vel, da klarer du faktisk noen år til. Skal du la en mann ødelegge livet ditt? Ja vel.. Anonymous poster hash: 9d32e...074
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #8 Skrevet 14. mai 2015 Og du, få deg en jobb. Anonymous poster hash: 9d32e...074
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #9 Skrevet 14. mai 2015 Og du, få deg en jobb. Anonymous poster hash: 9d32e...074 Nå er det en gang sånn at pga mitt handicap er det ingen som vil ansette meg. Er ingenting mer jeg ønsker enn en fast jobb. Og selv om jeg kunne jobbet så foretrekker arbeidsgiver friske folk som ikke har store sjanser for å blimmye sykemeldt.. Noen flere spark du har lyst å gi til en som ligger nede? HI Anonymous poster hash: 49093...4b8
Gjest Jigglewiggle Skrevet 14. mai 2015 #10 Skrevet 14. mai 2015 Personangrep og siteringer av dette er fjernet. Jigglewiggle Brukermoderator
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #11 Skrevet 14. mai 2015 Og du, få deg en jobb. Anonymous poster hash: 9d32e...074 Nå er det en gang sånn at pga mitt handicap er det ingen som vil ansette meg. Er ingenting mer jeg ønsker enn en fast jobb. Og selv om jeg kunne jobbet så foretrekker arbeidsgiver friske folk som ikke har store sjanser for å blimmye sykemeldt.. Noen flere spark du har lyst å gi til en som ligger nede? HI Anonymous poster hash: 49093...4b8 Jeg kunne ikke vite at du er handicappet. Likevel, en bekjent har CP, og er mye syk. Hun jobber i kommunen og for barnevernet, så med mindre du ligger i et mørkt rom hele dagen er det altså mulig å få en jobb. Anonymous poster hash: 9d32e...074
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #13 Skrevet 14. mai 2015 Og du, få deg en jobb. Anonymous poster hash: 9d32e...074 Nå er det en gang sånn at pga mitt handicap er det ingen som vil ansette meg. Er ingenting mer jeg ønsker enn en fast jobb. Og selv om jeg kunne jobbet så foretrekker arbeidsgiver friske folk som ikke har store sjanser for å blimmye sykemeldt.. Noen flere spark du har lyst å gi til en som ligger nede? HI Anonymous poster hash: 49093...4b8 Jeg kunne ikke vite at du er handicappet. Likevel, en bekjent har CP, og er mye syk. Hun jobber i kommunen og for barnevernet, så med mindre du ligger i et mørkt rom hele dagen er det altså mulig å få en jobb. Anonymous poster hash: 9d32e...074 Vel. Jeg søker og søker og har hittil kun hatt kortere vikariat. Bor i en liten bygd. Men selvfølgelig, mår du kjenner en med cp som jobber så må jo jeg også kunne ikke sant? Kjenner jeg blir forbanna på alle bedrevitere her inne som tydeligvis tåler absolutt alt her i livet og aldri har hatt et sammenbrudd av noe slag. Vel.. guess what.. jeg er ikke så sterk som deg/dere og kommer nok aldri til å bli det heller. Det er faktisk av og til lov å synes synd i seg selv og ønske å få sympati fra andre. Du har ikke vært i mine. Håper du slipper det også. HI Anonymous poster hash: 49093...4b8
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #14 Skrevet 14. mai 2015 Hei! Drit i alle idioter her. Kjenner to med CP jeg også en sitter i rullestol og greier ikke å røre så mye som en finger pga spasmer, og han andre reiser for tiden jorda rundt på backpacking. Folk er forskjellige. Jeg er selv frisk nok, men får ikke jobb pga. min noget ustabile psyke. Folk er noen fordømmende rasshøl, som ikke tør å satse på noen som ikke er "perfekte" Ta den en valium om du føler for det, så lenge det ikke blir hver dag. Hold ut det årner seg til slutt...! Anonymous poster hash: cd32f...06f
Pengetreet Skrevet 14. mai 2015 #15 Skrevet 14. mai 2015 Det er en tid for alt. Du har vært stram i 12 år sier du og du orker ikke det mer. Tillat deg selv å være svak i kveld. Er barna hjemme? I så fall- går det bra å ta seg av dem? Hvis ikke, kan du ringe noen? Ta en dag av gangen og finn støttespillere. Det kan hende at du må reorientere deg i livet og finne livet ditt på nytt, på nye vilkår og premisser - dine. Dette klarer du!
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #16 Skrevet 14. mai 2015 Kjenner at jeg ble bekymret for barnet/a når livet ditt er så ille. Håper ikke de(t) blir glemt i din miserable verden Anonymous poster hash: 0d1f0...3c4
Anonym bruker Skrevet 14. mai 2015 #17 Skrevet 14. mai 2015 Sender deg en klem. Trenger en tramadol ikveld jeg !! Å livet mitt er ikke ille egentlig. Men en gang i ny og ned, er jeg glad for å ha noen i skapet. Så får jeg noen timer hvor jeg kan være likegyldig og ha det greit .. så får jeg energi til å ta meg sammen noen år til . Anonymous poster hash: 31dfc...7fc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå