Jeg er sååå utrolig forelsket - i feil mann

[Anonym bruker]

Den klassiske fellen. Har mann og barn, men har forelsket meg i en annen.

 

Jeg hadde ikke sett eller hørt fra denne mannen på to måneder, og selv om jeg tenkte på ham hver dag, så var det til å holde ut.

 

Så møtte jeg ham tilfeldig, og det var som å få et slag i ansiktet.

 

Jeg vil jo bare finne tilbake følelsene for mannen min, og å leve lykkelig med familien resten av livet. Men jeg klarer ikke å bli kvitt disse følelsene jeg har. Det er helt fælt. Det tar bort all fokus fra det som er viktig - å jobbe for forholdet mitt. 

 

Jeg har ikke noe godt forhold til min mann. Vi er ikke forelsket lengre, og det er lite intimitet. Vi snakker egentlig ikke så godt sammen heller. Jeg interesserer meg liksom ikke for hans, og han interesserer seg ikke for mitt. Vi har barnet som felles interesse, men det er det.

 

Men jeg vil at barnet mitt skal vokse opp i huset hvor hun har bodd siden hun ble født, og at hun skal ha like mye tid med begge oss foreldrene. For at det skal gå, må jeg klare å forelske meg i mannen min igjen. Jeg klarer ikke å leve uten spenning eller kjærlighet i hverdagen.

 

Men, hvordan skal jeg klare det, når jeg har følelser for noen andre?

Anonymous poster hash: 1c5a3...3e4

[Anonym bruker]

 

Den klassiske fellen. Har mann og barn, men har forelsket meg i en annen.

 

Jeg hadde ikke sett eller hørt fra denne mannen på to måneder, og selv om jeg tenkte på ham hver dag, så var det til å holde ut.

 

Så møtte jeg ham tilfeldig, og det var som å få et slag i ansiktet.

 

Jeg vil jo bare finne tilbake følelsene for mannen min, og å leve lykkelig med familien resten av livet. Men jeg klarer ikke å bli kvitt disse følelsene jeg har. Det er helt fælt. Det tar bort all fokus fra det som er viktig - å jobbe for forholdet mitt. 

 

Jeg har ikke noe godt forhold til min mann. Vi er ikke forelsket lengre, og det er lite intimitet. Vi snakker egentlig ikke så godt sammen heller. Jeg interesserer meg liksom ikke for hans, og han interesserer seg ikke for mitt. Vi har barnet som felles interesse, men det er det.

 

Men jeg vil at barnet mitt skal vokse opp i huset hvor hun har bodd siden hun ble født, og at hun skal ha like mye tid med begge oss foreldrene. For at det skal gå, må jeg klare å forelske meg i mannen min igjen. Jeg klarer ikke å leve uten spenning eller kjærlighet i hverdagen.

 

Men, hvordan skal jeg klare det, når jeg har følelser for noen andre?

 

Anonymous poster hash: 1c5a3...3e4

 

Ikke for å være slem, men det er inni granskauen sjeldent at noen er forelsket hele livet. Jeg elsker min mann, men forelsket? Det er jeg ikke. Så viss du skal gå rundt hele livet å være forelsket da anbefaler jeg deg å bytte kjæreste hvert andre år.

 

Mitt råd er å la forelskelsen gi seg, prøv så godt du kan å jobb med det forholdet du har.

 

Anonymous poster hash: 899b0...c46

[Anonym bruker]

 

 

Den klassiske fellen. Har mann og barn, men har forelsket meg i en annen.

 

Jeg hadde ikke sett eller hørt fra denne mannen på to måneder, og selv om jeg tenkte på ham hver dag, så var det til å holde ut.

 

Så møtte jeg ham tilfeldig, og det var som å få et slag i ansiktet.

 

Jeg vil jo bare finne tilbake følelsene for mannen min, og å leve lykkelig med familien resten av livet. Men jeg klarer ikke å bli kvitt disse følelsene jeg har. Det er helt fælt. Det tar bort all fokus fra det som er viktig - å jobbe for forholdet mitt. 

 

Jeg har ikke noe godt forhold til min mann. Vi er ikke forelsket lengre, og det er lite intimitet. Vi snakker egentlig ikke så godt sammen heller. Jeg interesserer meg liksom ikke for hans, og han interesserer seg ikke for mitt. Vi har barnet som felles interesse, men det er det.

 

Men jeg vil at barnet mitt skal vokse opp i huset hvor hun har bodd siden hun ble født, og at hun skal ha like mye tid med begge oss foreldrene. For at det skal gå, må jeg klare å forelske meg i mannen min igjen. Jeg klarer ikke å leve uten spenning eller kjærlighet i hverdagen.

 

Men, hvordan skal jeg klare det, når jeg har følelser for noen andre?

 

Anonymous poster hash: 1c5a3...3e4

 

Ikke for å være slem, men det er inni granskauen sjeldent at noen er forelsket hele livet. Jeg elsker min mann, men forelsket? Det er jeg ikke. Så viss du skal gå rundt hele livet å være forelsket da anbefaler jeg deg å bytte kjæreste hvert andre år.

 

Mitt råd er å la forelskelsen gi seg, prøv så godt du kan å jobb med det forholdet du har.

 

Anonymous poster hash: 899b0...c46

 

Nei, jeg vet at jeg ikke kan være nyforelsket.

 

Men hos meg er også inderligheten og respekten borte. Jeg klarer ikke å se hans fine sider lengre. Og han har ikke gjort meg noe, han har vært en god mann mot alle. Han har vært litt deprimert og tiltaksløs en stund, og jeg tror det har preget oss ganske mye. Men - vi er jo gift i gode og onde dager.

 

Så jeg jobber med tanker og følelser. Jeg forsøker å sette av tid hvor vi gjør hyggelige ting sammen. Men følelsene er borte. Og jeg er ganske sikker på at det er gjensidig. Likevel vil vi begge to leve sammen som familie. 

 

Innlegget her er mest en utblåsning for alle følelsene som løper løpsk inni meg og som vanskeliggjør vanningen av gresset på egen side..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1c5a3...3e4

[Anonym bruker]

Har du satt deg ned og snakket med mannen din om dette? Ikke om forelskelsen altså - men de manglende følelsene, intimiteten og kommunikasjonen ? Dere kan jo ikke ha det sånn!! Og tro meg, det er MYE letter å falle for en annen, hvis man ikke har det bra hjemme! Snakk med mannen din!

 

Anonymous poster hash: 0a5c2...e77

[Anonym bruker]

Har du satt deg ned og snakket med mannen din om dette? Ikke om forelskelsen altså - men de manglende følelsene, intimiteten og kommunikasjonen ? Dere kan jo ikke ha det sånn!! Og tro meg, det er MYE letter å falle for en annen, hvis man ikke har det bra hjemme! Snakk med mannen din!

 

Anonymous poster hash: 0a5c2...e77

Ja, vi har snakket sammen. 

 

Jeg har lyst til å gå til familieterapeut, men han mener at vi ikke trenger det, at vi kan jobbe oss gjennom det selv. 

 

Jeg regner med at det blir lettere nå når dette møtet med den andre kommer på avstand. Dessverre er det ikke noe jeg kan regulere selv. Møtes vi, så møtes vi. 

 

Og en del av meg vil bare høre fra den andre om at han bryr seg om meg, selv om jeg vet at det er helt meningsløst og bare kan være med på å ødelegge to familier.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1c5a3...3e4