Har livet med barn blitt slik dere så for dere?

[Anonym bruker]

......

 

Anonymous poster hash: e1a74...15f

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke.

Anonymous poster hash: 815cc...f66

[Anonym bruker]

Veien blir til mens man går er det noe som heter...

 

Jeg synes få ting i livet har blitt som man tenkte seg på forhånd, men man tilpasser seg livets krumspring og har det greit

Anonymous poster hash: e9135...443

[Anonym bruker]

Nei. Mer arbeid enn jeg forestilte meg..Har veldig lite tid for meg selv.. Jeg så for eksempel ikke for meg at hverdagslige ting som mating, bading og bleieskift ofte er et slit siden ungen protesterer så voldsomt. Så det er slitsomt!

Men elsker så klart ungen min over alt på jord likevel

Anonymous poster hash: 6b81d...059

[Leirha]

Så aldri for meg hvordan det ville være å ha et liv med barn, jeg ble gravid for ung til å ha hatt de tankene. Jeg var bare barnet selv.
Så jeg tok det som det kom.

Men da manne  i og jeg bestemte oss for å få barn, så jeg mer for meg hvordan dette kunne bli, og siden jeg hadde noe å basere det på fra før, så er det faktisk blirr ganske som jeg tenkte.

 

[Anonym bruker]

Jeg skulle aldri ha barn. Men da jeg ble gravid for andre gang på prevensjon, så klarte jeg ikke å ta abort. Nå er minste min 8 år, og største 14. Og livet med barna har stort sett vært fantastisk, mens deler har vært veldig slitsomt. Verst var det da de var små, og jeg var helt alene med de. Ble alene da minste var 1 år. Og det kunne gå 6 mnd uten noe barnefri. Men nå er det ganske enkelt, og herlig og være mamma.

Anonymous poster hash: bbf03...34c

[Anonym bruker]

Haha! Da jeg var ungdom såg jeg for meg mange barn sitte med et trehvitt kjøkkenbord på furukjøkkenet, mens keg lagde mat til de:p

 

Stemmer med mange barn, men kjøkkenet og bordet stemmer heldigvis ikke😂

 

Sånn ellers er det mye jeg må gjøre og tenke på som det aldri hadde falt meg inn! Det er helt grusomt å tenke på alt som kan skje med de, og jeg er konstant bekymra:p Det hadde jeg ikke tenkt på skulle skje...

 

Anonymous poster hash: 06439...df7

[Anonym bruker]

Tja. Jeg har aldri hatt et romantisk syn på å få barn. Ganske slitsomt og litt kjedelig trodde jeg det var. Og DET var det. Visste bare ikke det var SÅ kjedelig.

 

Anonymous poster hash: e69c6...5ad

[Mandala]

Jeg var for ung da jeg ble gravid til å ha rukket å se for meg noe som helst. Men sånn i ettertid kan jeg si at barnehageårene var veldig mye tøffere enn jeg kunne klart å forestille meg. Og med den erfaringen i hånd, er skoleårene tilsvarende lettere enn jeg så for meg.

[Anonym bruker]

Nei,synes det har vært mye bedre, og lettere. 

Anonymous poster hash: 6ae7d...d2c

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke sett for meg at det går an å elske noen så høyt.

 

Jeg trodde jeg nådde maks på kjærlighetsfølelsen da jeg møtte mannen. Men det når jo ikke kjærligheten til barna til ankelen en gang. 😊

 

Så livet med barn er uendelig mye mer fantastisk enn jeg så for meg. Og jeg hadde svært romantiske tanker. 😊

 

Anonymous poster hash: b110e...55f