Gjør vi alt for mye for barna?

[Anonym bruker]

Det er viktig at barna har det trygt og godt og at de får hjelp til det de trenger hjelp til, men samtidig er det jo vår oppgave som foreldre å gjøre barna selvstendige og gi dem tro på at de kan ordne ting selv.

 

Er vi flinke nok til å la ungene forsøke ting selv og til å presse dem litt slik at de kommer over bøygen det ofte er å gjøre ting for første gang?

 

For noen uker siden tok jeg meg for eksempel i å ta det som en selvfølge at jeg skulle ringe moren til min datters venninne for å avtale noe for henne. Hun er 10 år gammel og klarte det jo helt fint selv. Samme med min minste. Jeg har bestandig fulgt henne til bursdagselskaper selv om det ikke har vært langt. Hun er 8 og klarer det jo egentlig helt fint selv.

Slik er det med mange ting, som å smøre skolemat, pakke sekken når vi skal på hytta, levere bøker på biblioteket, kjøpe is osv. Ofte blir det så enkelt for oss voksne å gjøre det selv, men er det ikke egentlig mye bedre å la ungene forsøke selv?

Anonymous poster hash: a4002...dda

[Anonym bruker]

Ja, du gjør for mye. Ingen jeg kjenner som holder på slik du beskriver. 

Anonymous poster hash: 0ad29...788

[Anonym bruker]

De bor stort sett på hotel her

Må få snudd trenden

 

Anonymous poster hash: cf78e...bd1

[Anonym bruker]

 

Ja, du gjør for mye. Ingen jeg kjenner som holder på slik du beskriver. 

 

Anonymous poster hash: 0ad29...788

 

Nå er det mye av det jeg skrev som barna mine faktisk gjør selv nå, selv om de sikkert kunne startet tidligere, men det virker ikke som om det er noen andre barn som gjør det.

Det er vistnok "ingen" andre enn mine som smører skolematen selv (ingen og alle er tøylige begreper hos barna). Jeg har aldri sett noen komme i bursdag alene osv. Kansje kulturen er en helt annen her enn der du bor.

 

Anonymous poster hash: a4002...dda

[Anonym bruker]

Du gjør åpenbart for mye og behandler dem som store babyer. Jeg for min del har hele tiden vært bevisst på dette og krever selvstendige unger. Jeg hjelper til så klart om det skulle være nødvendig, men her har de både laget skolemat, pakket egne klær, gått til venner osv fra de begynte i 1. klasse.

Anonymous poster hash: f4ec1...5c3

[Anonym bruker]

 

 

Ja, du gjør for mye. Ingen jeg kjenner som holder på slik du beskriver. 

 

Anonymous poster hash: 0ad29...788

 

Nå er det mye av det jeg skrev som barna mine faktisk gjør selv nå, selv om de sikkert kunne startet tidligere, men det virker ikke som om det er noen andre barn som gjør det.

Det er vistnok "ingen" andre enn mine som smører skolematen selv (ingen og alle er tøylige begreper hos barna). Jeg har aldri sett noen komme i bursdag alene osv. Kansje kulturen er en helt annen her enn der du bor.

 

Anonymous poster hash: a4002...dda

 

Mulig det. Min sønn på 6 år kler på seg selv om morgen, lager og spiser frokost og smører skolemat selv før han går til skolen alene hver dag. Ofte gjør han alt uoppfordret og gjerne før jeg står opp (står opp 07.45 for å være sammen med han og sende han avgårde til skolen). 

 

Han går til venner alene, og vennene kommer hit alene. Han er alene hjemme en times tid av og til. Kan kjøpe ting på egen hånd, og jobber hjemme og sparer for å få råd til ting utenom bursdager og jul. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0ad29...788

[Anonym bruker]

Her forventer ungene å bo på hotell. Eldste får helt krampe om jeg spør om hun kan se etter lillebroren sin i 2 minutter så jeg får gått på do. 
Her blir hennes venner henta hvis de er med hjem etter skolen. Ikke snakk om at de skal gå hjem selv, nei. (De bor alle innenfor en radius på 0.5 km) I fjor sommer tilbø en mor meg å kjøre jenta mi hjem fra besøk der. Hun hadde sparkesykkel, men denne moren var så redd for den o'såskumle veien hun måtte krysse. Som hun har krysset hver dag siden 1.klasse.... 
Disse jentene går i 5.klasse og bør strengt tatt klare seg selv på mange områder.

Anonymous poster hash: 0a00c...445

[Elsker livet]

Jeg har alltid irritert meg når jeg ser foreldre som direkte slaver for barna sine. Er de 5-6 år kan de fleste finne seg drikke eller sokker selv. Så jeg prøver å være bevisst. Ting som bare er latskap at de ikke gjør presses de til, men er det ting de er litt redde for så blir det mer lett press over tid. 7 åringen min syns f.eks det er veldig ubehagelig å betale sin egen is. Så der gjør jeg det for henne. Pakke klær til overnatting har de ikke fått gjøre, unntatt leker og toalettsaker, det må de pakke selv, men det er mest fordi jeg er litt kontrollfreak. 

[Twintipp og himmelblå]

Jeg sier ofte, det klarer du selv.

Men innimellom gjør jeg selvsagt ting for han som han hadde klart selv.

Og det gjør han for meg også... Henter pledd til meg, glass til meg osv.

 

Om han spør for mye bruker jeg å si at mors bistro er stengt, eieren tok resten av dagen fri! Da må han le😆

 

Når han skal bort så pakker jeg uansett, med hans hjelp! Kontrollfreaksyndromet her🙌🏻

[Mamma_til_2]

Jeg sier ofte, det klarer du selv.

Men innimellom gjør jeg selvsagt ting for han som han hadde klart selv.

Og det gjør han for meg også... Henter pledd til meg, glass til meg osv.

 

Om han spør for mye bruker jeg å si at mors bistro er stengt, eieren tok resten av dagen fri! Da må han le😆

 

Når han skal bort så pakker jeg uansett, med hans hjelp! Kontrollfreaksyndromet her🙌🏻

Akkurat slik er det her og, jeg må vite hva som pakkes ned men jenta mi klarer og finne og gjøre ting selv.

[Mandala]

Pakke gjør jeg for dem, men der burde de delta mer aktivt, for som det er nå gjør dem ikke det engang. Ellers følger jeg dem til og fra bursdager, men det er mest pga kjøreavstand. De fleste ble derimot faktisk hentet og levert da sønnen min ble 11 år gammel og hadde bursdag. På en måte liker jeg veldig godt det, for da får man sett foreldrene litt. Ellers har jeg veldig selvstendige barn på enkelte områder, og litt mer uselvstendige på andre områder. Min erfaring er at alt er kjedelig og pes i begynnelsen, men så snart de er vant med å ta ansvar selv (det har blitt en rutine), så føles det ikke som et ork for dem lengre. 

[Anonym bruker]

Jeg er usikker på hva som er vanlig. Har tre tette barn, så eldste på 4 må hjelpe til en del hjemme. Hun kler på seg om morgenen, finner frem sokker til de to minste om jeg trenger det, finner banan til seg selv og småsøsknene, hjelper til å passe på søsknene på vei inn til barnehagen, bærer litt av bagasjen. Er noen ganger redd det kan bli for mye, men virker som hun liker godt å ha litt ansvar

 

Anonymous poster hash: 5d27e...8ad

[Anonym bruker]

Jeg er usikker på hva som er vanlig. Har tre tette barn, så eldste på 4 må hjelpe til en del hjemme. Hun kler på seg om morgenen, finner frem sokker til de to minste om jeg trenger det, finner banan til seg selv og småsøsknene, hjelper til å passe på søsknene på vei inn til barnehagen, bærer litt av bagasjen. Er noen ganger redd det kan bli for mye, men virker som hun liker godt å ha litt ansvar

 

Anonymous poster hash: 5d27e...8ad

Jeg tror det er ganske vanlig at foreldre er "flinke" til å la barna gjøre mye selv så lenge de går i barnehagen, men så virker det som om det ofte stopper opp. Barna selv synes nok ofte da at det er mer behaglig at mor tar seg av det meste. Det er ikke like morsomt "å klare selv" lenger. I tillegg tror jeg vi voksne ikke lenger er like obs på hvor mye de faktisk kan klare selv hvis vi bare stiller litt krav til dem.

 

Anonymous poster hash: a4002...dda

[Anonym bruker]

Jeg prøver å være bevisst på å la barnet mitt bli selvstendig, ettersom jeg vokste opp med svære puter under armene selv, og det var ikke noe særlig da jeg ble voksen. Men jeg merker at det av og til er vanskelig å "gi videre" noe jeg selv aldri har fått, jeg må ofte spørre andre om råd, og noen ganger overrasker han meg med å plutselig gjøre ting selv som jeg har trodd han ville trenge hjelp til lenge enda.

 

Det blir jo heller ikke noe bedre av at vi bare har ett barn, for vi har jo alltid tid til å hjelpe ham. Heldigvis har han lært veldig mye i barnehagen og på skolen også, og han klarer nå som 7-åring mer selv enn jeg klarte da jeg var 12-13.

Anonymous poster hash: 11337...ce5

[<3Barn&Engler<3]

Ungene her i huset er 3 og 4 år, eldste kler på/av seg selv, yngste trenger enda noe hjelp for å få det helt til.. De begge klarer å hente klær selv, glass, asjett osv. Begge må delta i husholdet (rydder opp egne leker, bærer klær på badet, bærer asjett og lignende som de har brukt, fra bordet bort til oppvaskmaskinen, er med å vaske litt støv osv.) Merker at mange ser oss som "strenge foreldre" fordi vi forventer at ungene på 3 og 4 år klarer å kaste søppel, rydde klær/leker, leke litt ute alene, vake litt støv osv.. Jeg ser det som å oppdra selvstendige unger, eneste måten de lærer det på, er ved å delta.