Gå til innhold

Hva tenker dere om dette (meg)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg flytta fra mannen min etter 12 år, leide meg leilighet, trivdes ikke der, så ordnet meg ny leilighet etter 6 mnd i den første. Og nå vil jeg egentlig bare ta med meg unga mine å flytte inn til kjæresten min, (som jeg ble sammen med kort tid etter jeg flyttet ut i fra eksmannen min. ). Vi har bodd i i leilighet nr to i en liten stund, kan jeg flytte med unga igjen, blir tre ganger på kort tid. Har det noe å si? Og har vært sammen med kjæresten min i ca fire mnd. Redd noen reagerer på all flyttinga mi, bla bhg, og til og med bv, og er det for tidlig å ta med ungene mine å stifte familie med han jeg har vært sammen med i ca 5/6 mnd? 

Kan "noen" melde meg til bv pga mye frem og tilbake for unga mine? Redd de kanskje er litt usikre og utrygge nå :-O Mye som har skjedd på kort tid nå. "godt" de er tre. Har unga 60-70%. sorry hvis dere syns dette var uryddig å lese. men det er ikke bare bare å være alene med ungene.



Anonymous poster hash: 12a88...7c5
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tenker at du bær bruke litt tid på å roe deg ned og lære deg til å være alene og alene med hverdagen og barna før du flytter igjen, og inn med en ny mann!

 

Pust ut og slapp av! Du og mannen kan fint flytte sammen om en stund, men nå bør du roe deg ned og lære deg å leve med deg selv, før du flytter sammen med en mann.

 

Noe sier meg at du er redd for å være alene og klare deg alene..



Anonymous poster hash: a59da...829
Skrevet

Synes det er litt tidlig å flytte sammen etter ca 5 mnd, iallefall når det er barn innblandet.

 

Anonymous poster hash: d309b...7fd

Skrevet

Min første tanke er at du får roe deg ned litt og trekke pusten. Beklager, men du spurte. Å flytte sammen med en kjæreste du har vært sammen med i fire, fem eller seks måneder (hvorfor oppgir du tre forskjellige tidsrom?) er alt for raskt når du har barn.

Skrevet

Ro deg ned, vent hverfall et år med å flytte igjen. Hvorfor er bv innblandet?



Anonymous poster hash: de439...7d8
Skrevet

Altfor tidlig å flytte sammen når ungene har måttet gjennom så mye allerede. Hold deg i ro i minst 6 mnd til, helst lenger. Tenk på ungene først, deretter deg selv. 



Anonymous poster hash: abd80...046
Skrevet

Jeg tenker vel ikke akkurat barnevernet - men du svarer på ditt eget spørsmål: Mye har skjedd på kort tid for barna dine. Du er redd for at de er usikre og utrygge nå.

 

Din fremste jobb som mor er å gi barna dine trygghet, og da er det kanskje ikke så smart å rive dem opp enda en gang og kaste dem inn i en helt ny setting?

 

Du har vært sammen med den nye kjæresten i 5-6 måneder, og du sier at dere ble sammen kort tid etter at du gikk fra mannen din. Da har barna dine enda ikke vent seg til at pappa ikke bor sammen med dere lenger, de er i fasen med å tilpasse seg en ny hverdag, nye rutiner, de strever helt sikkert med savn og sorg over det som var, og så vil du at de skal bo sammen med en ny mann fordi du har lyst til det?

 

Jeg skjønner at det er fristende, og jeg skjønner at det er deilig å være nyforelsket igjen etter tolv år i et forhold - den følelsen tenker man jo kanskje at man har opplevd for siste gang, når man er i et langvarig forhold. Men når man har barn, er det min mening at de må komme i første rekke i så viktige ting som påvirker livet deres i så stor grad. Og din jobb er å trygge dem, gi dem stabilitet i den nye situasjonen, og la dem få venne seg til ting gradvis.

 

Så for å svare selv: Jeg ville tenkt at det ikke var en spesielt smart ting å gjøre hvis du flyttet inn til en ny mann nå og forventet at dere skulle være en ny familie.

Skrevet

For barna sin skyld bør du gi ting tid. La de finne ro og stabilitet i sin nye livssituasjon før du river dem opp på nytt. Den største omveltningen for dem ligger ikke å bytte leilighet, men å måtte bo med en annen mann enn pappa.

 

Din viktigste jobb  nå er å gi barna ro, stabilitet og trygghet.

Skrevet

VENT!! Dere MÅ da ikke bo sammen så fort? Ikke noe som haster, vel?



Anonymous poster hash: c09f7...500
Skrevet

Blir stresset bare av å lese innlegget ditt. Ro ned og fokuser på barna. Virker som ro er noe barna dine trenger nå.

 

Anonymous poster hash: 1b4cc...dde

Skrevet

men det er kjedelig å ikke minst dyrt å bo alene. han har større og finere bosted enn meg, og ikke minst en godt betalt jobb. derfor frister det litt. han går også på tå for meg.

han har også barn han har av og til. TS



Anonymous poster hash: 12a88...7c5
Skrevet

 

men det er kjedelig å ikke minst dyrt å bo alene. han har større og finere bosted enn meg, og ikke minst en godt betalt jobb. derfor frister det litt. han går også på tå for meg.

han har også barn han har av og til. TS

 

Anonymous poster hash: 12a88...7c5

Men dette er ikke om det men om barna dine! Hva som er "kjedelig å betale" spiller ingen rolle for barna dine. Prøv å vær en oppegående mamma og ikke white trash mamma som flytter fra mann til mann. Dere har vært sammen i 4 mnd. Barna dine burde ikke engang møtt denne mannen så fort, og iallefall ikke flytte sammen med mannen! Bruk hodet!!

 

Anonymous poster hash: 1b4cc...dde

Skrevet

Trekk pusten dame! Du bør så absolutt ikke flytte igjen og i hvert fall ikke sammen med en ny mann.

Jeg blir svett bare av å lese innlegget ditt. Barna burde ikke blitt presentert for en ny kjæreste enda engang. Slapp av, finn roen der dere er og nyt kjærestetid når barna er med far. Og skjerp deg pittelitt!

 

Anonymous poster hash: d8c9f...630

Skrevet

Dette MÅ være kødd? Flytte sammen med ny mann med 3 trolig usikre barn fordi du kjeder deg og det er dyrt? Nei dette bøir for dumt!

Skrevet

Hadde jeg vært far til barna ville jeg seriøst vurdert å gå for hovedomsorgen. Du fremstår som lite stabil

 

Anonymous poster hash: 95e00...773

Skrevet

 

Jeg flytta fra mannen min etter 12 år, leide meg leilighet, trivdes ikke der, så ordnet meg ny leilighet etter 6 mnd i den første. Og nå vil jeg egentlig bare ta med meg unga mine å flytte inn til kjæresten min, (som jeg ble sammen med kort tid etter jeg flyttet ut i fra eksmannen min. ). Vi har bodd i i leilighet nr to i en liten stund, kan jeg flytte med unga igjen, blir tre ganger på kort tid. Har det noe å si? Og har vært sammen med kjæresten min i ca fire mnd. Redd noen reagerer på all flyttinga mi, bla bhg, og til og med bv, og er det for tidlig å ta med ungene mine å stifte familie med han jeg har vært sammen med i ca 5/6 mnd? 

Kan "noen" melde meg til bv pga mye frem og tilbake for unga mine? Redd de kanskje er litt usikre og utrygge nå :-O Mye som har skjedd på kort tid nå. "godt" de er tre. Har unga 60-70%. sorry hvis dere syns dette var uryddig å lese. men det er ikke bare bare å være alene med ungene.

 

Anonymous poster hash: 12a88...7c5

 

 

Dette er alt for tidlig.

Sett barnas stabilitet først i denne situasjonen, og vent med flytting til du og kjæresten har vært sammen minst ett år til.

Skrevet

Troll? Hvis ikke ringer garantert noen bv og takk Gud for det!

Skrevet

Du er forelska du,ikke lett å se klart.

Var der selv fikk ny kjæreste 3 mnd etter bruddet.

Nå levde bf og jeg i hver vår del av tomannsbolig.

Min nye kjæreste gjorde det slutt etter 3 mnd. Takk for at barna ikke var involvert i han.

 

Sorry,men ta det med ro. Barna dine trenger ro og faste rammer.

 

Anonymous poster hash: c6b12...6c4

Skrevet

Slapp av!

SELVSAGT blir ikke bv koblet inn på dette grunnlaget. Jeg blir skremt jeg, at enkelte kan hevde det.

Vet dere i det hele tatt hva som rører seg i samfunnet?

 

Når det er sagt, prøv å gi ting litt mere tid. La det bli en gradvis prosess for ungene. Det kan virke banalt og kjedelig når forelskelsen stormer, men la det bli en naturlig og glidende overgang for ungene.

 

Lykke til!

Skrevet

Slapp av!

SELVSAGT blir ikke bv koblet inn på dette grunnlaget. Jeg blir skremt jeg, at enkelte kan hevde det.

Vet dere i det hele tatt hva som rører seg i samfunnet?

 

Når det er sagt, prøv å gi ting litt mere tid. La det bli en gradvis prosess for ungene. Det kan virke banalt og kjedelig når forelskelsen stormer, men la det bli en naturlig og glidende overgang for ungene.

 

Lykke til!

 

Hva får deg til å si det?

Hvis barna hadde reagert negativt på omstillingen, så er det da svært mulig at dette hadde blitt en sak.

 

 

Anonymous poster hash: 6ec13...101

Skrevet

For at det nye forholdet skal fungere er det viktig at du finner deg selv først. Høres banalt ut, men og vite at du takler og leve og bo sammen med tre barn alene,- som alenemamma, vil gjøre at du går inn i et nytt samboerskap med stolthet og selvsikkerhet. Du vet at du flytter sammen med ham fordi dere VIL dette, på lik linje,- ikke fordi det "er enklere" ellere, "letter økonomien" eller "er mer praktisk":..

 

Og starte et forhold som samboere fordi det er "enkleste måten" er helt feil, og pr i dag vet jeg ikke av noen forhold som har vart etter en slik start.

 

Gi barna dine en sjanse til og slå seg til ro, gi forholdet en sjanse til og virkelig bli "det rette"; og gi de gselv en sjanse til og vise deg selv at du er en selvstendig, sterk kvinne som takler både praktisk og økonomisk og ta vare på deg selv og barna du ahr satt til verden...

 

DA vil du se at ethvert nytt forhold blir så mye enklere, deiligere og mindre konfliktfylt, fordi du går inn i det som en likeverdig og like selvstendig individ som mannen. ENt individ som går inn i et forhold fordi man elsker en person, ikke fordi denne persoenen "passer på en" og gjøre "livet enklere"...Skal love seg at på sikt blir det mye, mye verre...



Anonymous poster hash: 133ab...06a
Skrevet

Troll? Hvis ikke ringer garantert noen bv og takk Gud for det!

haha..ikke rart bv er overarbeidet!

 

Anonymous poster hash: 1e578...153

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...