Jeg er så lei av å lyve..

[Anonym bruker]

For verden utenfor nær familie så er jeg en kvinne som er hjemmeværende for å stelle med huset og ta opp vgs-fag, realiteten er en helt annen. Jeg er alvorlig psykisk syk, jeg vil så gjerne arbeide og nå har nav hjulpet meg til å komme meg ut i en skjermet bedrift. Endelig skal jeg få starte med små skritt for å komme meg ut, bli en del av samfunnet og det å få bidra i samfunnet. Men jeg er så lei av å lyve, jeg har begynt i en bitteliten stilling og nå må jeg jo si til noen at jeg har begynt å "jobbe". Jeg er bare så lei av å skamme meg, lyve om hva jeg egentlig gjør og hvorfor jeg egentlig har gått hjemme. Det er så fristende å si hvis noen spør hva jeg driver med om dagene at jeg har lenge vært psykisk syk og nå har nav hjulpet meg til å komme meg ut i jobb. Men jeg er samtidig så redd for hva folk vil tenke om meg, stakkars unger, stakkars mann, du må jo være riv ruskende gal osv osv.

Hva hadde du tenkt om en venninne som hadde holdt noe slikt hemmelig? Jeg er bare så lei av å lyve..

Anonymous poster hash: a3b64...867

[Anonym bruker]

For det første hvorfor lar du alles meninger/tanker styre livet ditt?

 

Jeg ville blitt utrolig skuffet og såret hvis min venninne jugde om livet sitt. Jeg vil høre sannheten.

 

Er du syk så er du syk. Du må jobbe med selvbildet ditt og slutte å skamme deg. Du bare eksisterer, kan ikke akkurat si at du lever.

 

Anonymous poster hash: 1033b...0c8

[Anonym bruker]

Jeg ville blitt glad fordi du følte du kunne betro deg til meg, og ville hatt forståelse for at du hadde vært redd for å fortelle sannheten.

 

Jeg ville også tenkt at det var et godt tegn for deg at du nå var klar til å være åpen om det, at det var et tegn på at du er bedre.

Etter hvert ville jeg sikkert sagt at hvis noe alvorlig skjer senere i livet så må du ikke holde deg hemmelig for meg.

 

Fortell det til en eller flere gode venner, du trenger ikke fortelle det til alle og enhver. Ikke alle trenger detaljer.

For de som ikke trenger vite så mye kan du bare si at du har vært syk lenge, men at det nå går bedre og at du skal begynne å prøve deg i jobb igjen. Om disse bekjente spør videre og du ikke ønsker å fortelle mer så er det bare å si at du foretrekker å ikke snakke mer om sykdommen og heller fokusere fremover på å bli helt frisk og fungere i jobb igjen.

Nære venner kan få vite hvordan du har vært syk.

 

Det er veldig slitsomt å gå rundt og hemmeligholde ting slik du har gjort. Og det å gå rundt og føle skam tapper deg for enormt med energi og en god del selvtillit. Så tør å stå i dette. Du har vært syk og det er ikke noe å skamme seg for!!! Ville du ment at en person med hjerteproblemer eller kreft burde skamme seg? Jeg tror ikke det. Du har en like reell sykdom, den har bare et annet navn. Så ikke skam deg. Snu det rundt og vær stolt av deg selv som har kommet deg så mye som du har! Da blir veien videre også mye enklere for deg!

 

Flott at du er blitt så bra nå at du skal prøve deg ut i litt jobb

Det er en lang prosess å komme dit, så du har gjort en bra jobb så langt! Stå på videre - lykke til

Anonymous poster hash: b2f38...e79

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, og jeg forteller kun til de nærmeste som jeg har mye å gjøre med. Hvis du har noen venner/familiemedlemmer som ikke vet kan du jo fint si det til de. Men alle andre som ikke er nære har jo egentlig ikke noe med det. Den typen informasjon om noen synes jeg man må gjøre seg fortjent til å sitte med. Du velger hvem det er. Ingenting å skamme seg over.

Anonymous poster hash: 1e44b...ab0

[Anonym bruker]

For det første hvorfor lar du alles meninger/tanker styre livet ditt?

 

Jeg ville blitt utrolig skuffet og såret hvis min venninne jugde om livet sitt. Jeg vil høre sannheten.

 

Er du syk så er du syk. Du må jobbe med selvbildet ditt og slutte å skamme deg. Du bare eksisterer, kan ikke akkurat si at du lever.

 

Anonymous poster hash: 1033b...0c8

Fordi mange synes at psykisk sykdom er bare tull. Jeg jobbet tidligere og etter at jeg ble sykemeldt måtte jeg inn og levere sykemelding. Sjefen fortalte ALLE at jeg var psykisk syk og la ut om min diagnose. Når jeg kom og traff på dem på gangen/kontorene så himla de med øya, så stygt på meg og sa sårende kommentarer og det virka som om at de trodde jeg bare ville ligge hjemme på sofaen. Sjefen snakka til meg slik at alle kunne høre det når jeg gikk ut av kontoret. Du ser da ikke syk ut. 

 

Men ja, det kan hende at det er noen som vil bli såret  

 

HI

 

Anonymous poster hash: a3b64...867

[Anonym bruker]

 

Jeg ville blitt glad fordi du følte du kunne betro deg til meg, og ville hatt forståelse for at du hadde vært redd for å fortelle sannheten.

 

Jeg ville også tenkt at det var et godt tegn for deg at du nå var klar til å være åpen om det, at det var et tegn på at du er bedre.

Etter hvert ville jeg sikkert sagt at hvis noe alvorlig skjer senere i livet så må du ikke holde deg hemmelig for meg.

 

Fortell det til en eller flere gode venner, du trenger ikke fortelle det til alle og enhver. Ikke alle trenger detaljer.

For de som ikke trenger vite så mye kan du bare si at du har vært syk lenge, men at det nå går bedre og at du skal begynne å prøve deg i jobb igjen. Om disse bekjente spør videre og du ikke ønsker å fortelle mer så er det bare å si at du foretrekker å ikke snakke mer om sykdommen og heller fokusere fremover på å bli helt frisk og fungere i jobb igjen.

Nære venner kan få vite hvordan du har vært syk.

 

Det er veldig slitsomt å gå rundt og hemmeligholde ting slik du har gjort. Og det å gå rundt og føle skam tapper deg for enormt med energi og en god del selvtillit. Så tør å stå i dette. Du har vært syk og det er ikke noe å skamme seg for!!! Ville du ment at en person med hjerteproblemer eller kreft burde skamme seg? Jeg tror ikke det. Du har en like reell sykdom, den har bare et annet navn. Så ikke skam deg. Snu det rundt og vær stolt av deg selv som har kommet deg så mye som du har! Da blir veien videre også mye enklere for deg!

 

Flott at du er blitt så bra nå at du skal prøve deg ut i litt jobb

Det er en lang prosess å komme dit, så du har gjort en bra jobb så langt! Stå på videre - lykke til

 

Anonymous poster hash: b2f38...e79

 

Tusen takk for det fine du skrev, måtte faktisk felle en liten tåre Har gått så lenge å skammet meg, så når det endelig er kommet ut så er det endelig kommet ut. Elefanten i rommet er forhåpentligvis forduftet.

Håper det er deg jeg skal fortelle det til

 

HI

 

Anonymous poster hash: a3b64...867

[Anonym bruker]

Den sjefen din burde aldri vært sjef eller hatt personalansvar, Hi. Og kollegene dine.... samme ulla som sjefen, virker det som.

Noen burde gått videre i saken med sjefen, for det han gjorde mener jeg må være ulovlig. Tror ikke sjefen har rett til å gi informasjon om din sykemelding videre uten at du har godkjent det.

 

Du har ikke noe å skamme deg over og du skal være GLAD for at du ikke skal tilbake til den arbeidsplassen!!!

Det var et destruktivt sted!

 

DU har ikke noe å skamme deg over, HI!

 

Og ang. det med at venner kanskje blir skuffet eller såret.... en bitte liten del av meg ville ha blitt skuffet fordi du ikke hadde følt du kunne fortelle tidligere. Men følelsen av den tilliten du viste med å fortelle det nå, den tilliten ville overskygget den lille skuffelsen jeg ev. hadde følt. Jeg ville nok blitt mer lei meg fordi jeg ikke hadde forstått hva du slet med tidligere.

 

Glem tidligere sjefen og kollegaene og vær GLAD for at du er kvitt dem!

 

Skap deg det livet som blir best for deg fremover!

Anonymous poster hash: b2f38...e79

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt. Jeg er langtidssykemeldt nå med psykisk sykdom. Og jeg føler så veldig på det! Jeg har fortalt det til én venninne og jeg måtte til slutt fortelle det til familien, jeg klarte ikke å lyve om at jeg tilfeldigvis hadde fri etc når de ville treffes. De vet derimot ikke omfanget. For det er flaut, pinlig og stigmatiserende, det kommer man ikke unna...

 

Anonymous poster hash: ec6d5...364

[Anonym bruker]

 

Jeg ville blitt glad fordi du følte du kunne betro deg til meg, og ville hatt forståelse for at du hadde vært redd for å fortelle sannheten.

 

Jeg ville også tenkt at det var et godt tegn for deg at du nå var klar til å være åpen om det, at det var et tegn på at du er bedre.

Etter hvert ville jeg sikkert sagt at hvis noe alvorlig skjer senere i livet så må du ikke holde deg hemmelig for meg.

 

Fortell det til en eller flere gode venner, du trenger ikke fortelle det til alle og enhver. Ikke alle trenger detaljer.

For de som ikke trenger vite så mye kan du bare si at du har vært syk lenge, men at det nå går bedre og at du skal begynne å prøve deg i jobb igjen. Om disse bekjente spør videre og du ikke ønsker å fortelle mer så er det bare å si at du foretrekker å ikke snakke mer om sykdommen og heller fokusere fremover på å bli helt frisk og fungere i jobb igjen.

Nære venner kan få vite hvordan du har vært syk.

 

Det er veldig slitsomt å gå rundt og hemmeligholde ting slik du har gjort. Og det å gå rundt og føle skam tapper deg for enormt med energi og en god del selvtillit. Så tør å stå i dette. Du har vært syk og det er ikke noe å skamme seg for!!! Ville du ment at en person med hjerteproblemer eller kreft burde skamme seg? Jeg tror ikke det. Du har en like reell sykdom, den har bare et annet navn. Så ikke skam deg. Snu det rundt og vær stolt av deg selv som har kommet deg så mye som du har! Da blir veien videre også mye enklere for deg!

 

Flott at du er blitt så bra nå at du skal prøve deg ut i litt jobb

Det er en lang prosess å komme dit, så du har gjort en bra jobb så langt! Stå på videre - lykke til

 

Anonymous poster hash: b2f38...e79

 

 

Så hyggelig når noen tar seg tid til sånne flotte svar

 

Til deg HI - lykke til! 

 

Anonymous poster hash: c0994...04f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det å lyve, dine bekymringer rundt løgn/sannhet, det å måtte skjule noe etc. er energi du kunne brukt på seg selv, på å bli bedre, på barna dine og på nattesøvn.

Du trenger ikke fortelle så mye, men jeg tror det kan være godt for deg å være litt mer åpen.

 

Anonymous poster hash: f0041...a81