Ikveld skal jeg fortelle mannen at forholdet er over

[Anonym bruker]

Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal si det. Etter tre år med kverulering, en humørsyk mann som ikke tar ansvar for barna, sitter å spiller tv-spill hele dagen og nekter å høre på mine meninger og bekymringer fordi han ikke synes de er viktige selv, som aldri går ut av huset slik at jeg får tid til meg selv.. Så har jeg fått nok. Jeg vil ha mitt glade meg tilbake, og når jeg er sammen med han er jeg bare frustrert og ulykkelig.

 

Jeg bestemte meg for fullt forleden dag da han kjørte en venn til flyplassen og var borte i noen timer. Jeg var alene med ungen for første gang på 3 mnd(!) en hel ettermiddag, og det føltes helt fantastisk. Jeg følte meg fri og glad igjen. Når han kom hjem gikk jeg tilbake til å føle meg innestengt og frustrert.

 

Jeg vil ikke være stygg, men si det på en ordentlig måte. Hvordan kan jeg gjøre det?

Anonymous poster hash: fcfc4...f95

[Anonym bruker]

Aner ikke, men vil bare ønske deg lykke til med ditt nye liv Jeg er sikker på at du har gjort det riktige både for deg selv og ditt barns liv.

Anonymous poster hash: 95168...d1c

[Anonym bruker]

Si det som det er. At du er lei av humøret hans, lei av at han ikke tar ansvar for barna, lei av spillingen hans og at du har fått nok.

 

Anonymous poster hash: 0436d...45f

[Banana21]

Så trist å høre! Men du klarer dette. Gjør hva som gjør deg glad! 

[Sint naken biltyv]

Si det som det er. At du er lei av humøret hans, lei av at han ikke tar ansvar for barna, lei av spillingen hans og at du har fått nok.

 

Anonymous poster hash: 0436d...45f

Enig. Bare si det rett ut. Sannheten er best

[Anonym bruker]

Vil bare ønske deg lykke til!!!
Høres ut som du kommer til å få det mye bedre uten ham!! :-)

Anonymous poster hash: 1134a...7cd

[Anonym bruker]

Hva med å prate med ham ang problemene deres og kanskje forsøke familieterapi? Hvis han får et ultimatum; han må forandre seg eller bo alene, så kanskje han er villig til å jobbe med forholdet?

 

Du ble sammen med ham for en grunn, kan dere finne tilbake til den tiden og følelsene?

Anonymous poster hash: ae7ac...b9c

[Anonym bruker]

Si det som det er. At du er lei av humøret hans, lei av at han ikke tar ansvar for barna, lei av spillingen hans og at du har fått nok.

 

Anonymous poster hash: 0436d...45f

Skulle tatt denne praten selv. Har det akkurat som deg. Men det er ikke spill, bare tv og Internett.

 

Problemet er at jeghadde ikke kommet til tredje setning før han hadde 'overtatt' samtalen med brøling om hvor udugelig jeg er.

 

Han bidrar ikke med noe,annet enn surmulig og kjefting på både meg og unger.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: bdadf...7bc

[Babykilo]

Hva med å prate med ham ang problemene deres og kanskje forsøke familieterapi? Hvis han får et ultimatum; han må forandre seg eller bo alene, så kanskje han er villig til å jobbe med forholdet? Du ble sammen med ham for en grunn, kan dere finne tilbake til den tiden og følelsene? Anonymous poster hash: ae7ac...b9c

Støtter denne. Hva med å åpne denne alvorspraten mer på en måte at noe er nødt til å endre seg, at du foreslår parterapi eller lignende? Jeg syns nå det er verdt å prøve det man kan før man går.

[Anonym bruker]

Lykke til HI, tror det er best å si det som det er rett ut. Er i samme situasjon selv, dog for andre grunner. Har allerede tatt alvorspraten opp til flere ganger og det eneste jeg har lært ut av det er at en mann på over 40 kommer ikke til å forandre seg. Jeg må starte med meg selv om jeg vil bli lykkelig og det er dessverre ikke mulig med han lengre.

Anonymous poster hash: 0230e...714

[Anonym bruker]

Hvis barnet deres er 3 mnd gammelt, synes jeg du skulle vente litt. Det er da bare et år siden du bestemte deg for at han tross surmuling og kverulering var god nok til å bli far til barnet ditt. Da synes jeg du skylder barnet/barna å jobbe mer for å få forholdet i orden. 

Anonymous poster hash: 8414d...80d

[Anonym bruker]

Tror du må lese ordentlig! Barnet er ikke 3 mnd, det var første gang på 3 mnd hun var alene med barnet.😁

 

Anonymous poster hash: 0588a...519

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det?

 

Anonymous poster hash: 1b652...ebc

[Anonym bruker]

Lykke til HI, tror det er best å si det som det er rett ut. Er i samme situasjon selv, dog for andre grunner. Har allerede tatt alvorspraten opp til flere ganger og det eneste jeg har lært ut av det er at en mann på over 40 kommer ikke til å forandre seg. Jeg må starte med meg selv om jeg vil bli lykkelig og det er dessverre ikke mulig med han lengre. Anonymous poster hash: 0230e...714

Hvis du har tatt alvorspraten opp til flere ganger har ikke alvorspraten vært alvorlig nok. Nei, man kan ikke forandre andre enn seg selv. Men om man sier at nok er nok, og likevel går med på noen måneder til...ja, så kommer den andre -i alle fall- ikke til å endre seg.

 

Anonymous poster hash: 1b652...ebc

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 753b8...0a8

[Anonym bruker]

 

Lykke til HI, tror det er best å si det som det er rett ut. Er i samme situasjon selv, dog for andre grunner. Har allerede tatt alvorspraten opp til flere ganger og det eneste jeg har lært ut av det er at en mann på over 40 kommer ikke til å forandre seg. Jeg må starte med meg selv om jeg vil bli lykkelig og det er dessverre ikke mulig med han lengre. Anonymous poster hash: 0230e...714

Hvis du har tatt alvorspraten opp til flere ganger har ikke alvorspraten vært alvorlig nok. Nei, man kan ikke forandre andre enn seg selv. Men om man sier at nok er nok, og likevel går med på noen måneder til...ja, så kommer den andre -i alle fall- ikke til å endre seg.

 

Anonymous poster hash: 1b652...ebc

 

Vel, hadde min mann fortalt meg at han fant det så uutholdelig å leve med meg at om jeg ikke skjerper meg så går han, så hadde det funket her om årsaken var noe ale HI`s årsak.

 

Anonymous poster hash: 0230e...714

[Anonym bruker]

 

Hvordan gikk det?

 

Anonymous poster hash: 753b8...0a8

 

??

 

Anonymous poster hash: 1134a...7cd

[Anonym bruker]

Beklager at jeg er så sen å komme tilbake på denne saken. Jeg klarte ikke si det var over, men jeg tok meg en alvorsprat med han og sa at om dette fortsetter så greier jeg ikke mer. Virker som han skjønte alvoret denne gangen, for i det siste har han skjerpet seg på de fleste punkter. Jeg har bevisst lagt planer og så sagt at jeg tror jeg blir hjemme, bare gå du. Og jeg tror han har skjønt tegninga, selv om han drar litt på den før han drar ut uten meg. Han har blitt flinkere med ungene også samt husarbeidet og han har i det siste sittet med ei bok istedenfor pc på dagtid så vi får se en stund framover nå om det varer da. Jeg vet nå ikke helt, men det er verdt å gi en kjangs. 

 

HI

Anonymous poster hash: fcfc4...f95

[Anonym bruker]

Litt som min situasjon for nesten 2 år siden.

 

Har ikke angret et sekund. Har vært lei meg fordi jeg gjerne skulle ønske at barna fikk vokse opp med begge foreldrene men slik ble det ikke.

 

Jeg skrev alt sammen ned, fortalte hvordan jeg hadde det og hvordan dette kom til å bli bedre for oss begge. Han fikk mer overskudd og kunne fokusere på barna 100% ved samvær og jeg ble meg selv igjen; lettet, lykkelig og sosial/utadvendt.

 

Dessverre er han i samme mønster igjen med ny dame, forlovelse og barn på vei. Jeg kjenner han bedre enn noen annen og vet han kommer til å ende opp på nytt med samme visa. Håper at jeg tar feil, men...

 

Jeg har ny samboer, og vi tar livet med ro. Jeg har lagt planer for fremtiden og gjennomfører hvert steg nøye og vel gjennpmtenkt:-)

 

 

 

Anonymous poster hash: af24f...258

[Anonym bruker]

Litt som min situasjon for nesten 2 år siden.

 

Har ikke angret et sekund. Har vært lei meg fordi jeg gjerne skulle ønske at barna fikk vokse opp med begge foreldrene men slik ble det ikke.

 

Jeg skrev alt sammen ned, fortalte hvordan jeg hadde det og hvordan dette kom til å bli bedre for oss begge. Han fikk mer overskudd og kunne fokusere på barna 100% ved samvær og jeg ble meg selv igjen; lettet, lykkelig og sosial/utadvendt.

 

Dessverre er han i samme mønster igjen med ny dame, forlovelse og barn på vei. Jeg kjenner han bedre enn noen annen og vet han kommer til å ende opp på nytt med samme visa. Håper at jeg tar feil, men...

 

Jeg har ny samboer, og vi tar livet med ro. Jeg har lagt planer for fremtiden og gjennomfører hvert steg nøye og vel gjennpmtenkt:-)

 

 

 

Anonymous poster hash: af24f...258

Veldig bra at det ordnet seg til det beste for deg Jeg er spent å se om ting faller tilbake i samme mønster, de gjør jo ofte dessverre akkurat det. Men tar en dag av gangen, så får tiden vise

 

HI

 

Anonymous poster hash: fcfc4...f95

[Anonym bruker]

Får han også være alene hjemme i timesvis innimellom, om han planlegger ting og så i siste liten sier at han ikke orker, dra du, vil du da synes det er helt ok at du kanskje har gledet deg til noe sammen med partneren din og at han i siste liten sa at han ikke ville være med slik at du måtte dra alene, fordi han ville være alene hjemme? Ville det vært ok for deg? Jeg tenker at han sikkert ikke er overlykkelig i forholdet selv heller.

Anonymous poster hash: eea9f...9b7

[Anonym bruker]

Sier ikke ifra i siste liten, men i god tid før. Så han kan fint bestemme seg for å ikke dra, men for å være helt ærlig er det eneste måten å få han ut av huset på. Ellers sitter han der å spiller. Jeg er n-ø-d-t til å få litt tid for meg selv framover, eller går dette forholdet i grøfta. Om jeg da må lure han ut av huset på den måten, ja da gjør jeg faktisk det, slemt eller ei.

 

HI

Anonymous poster hash: fcfc4...f95

[Anonym bruker]

Går han på aap eller noe? Siden han spiller hele dagen.

 

Anonymous poster hash: 17316...00a