Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #1 Skrevet 12. mai 2015 ifht hva du trodde?? Jeg var på et stort møte vedrørende en pasient engang hvor det var sikkert 100 stk. Vi visste at de pårørende var litt ressurssvake, og jeg tenkte ut med engang hvem jeg trodde det var. Rufsete og så litt retardert ut stakkar! Så presenterer de at overlegen ved sykehuset vi skulle få pasient fra skulle legge frem epikrisen, og frem trer da denne damen. Holdt på å få sjokk! Anonymous poster hash: 246cf...878
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #2 Skrevet 12. mai 2015 Min venninne overrasket meg da hun fortalte at hun en dag ble fratatt barna sine av Bv pga emosjonell omsorgssvikt. Ble sjokkert, men sjokket la seg da mor vant i fylkesnemnda og tingretten. Saksbehandler ble flyttet og Bv kontoret gransket. Anonymous poster hash: fb21d...38a
Gjest Antarctica Skrevet 12. mai 2015 #3 Skrevet 12. mai 2015 Mange! En god kompis fra skoletida var innbitt høyremann fram til vi begynte på universitetet. Nå er han på fylkestingslista for SV. En venninne fra samme generasjon (også høyredame) gjorde samme vending og ble til og med journalist i Klassekampen. En kjenning fra studietida studerte juss og var meget dannet og skikkelig av seg dengang. Han viste seg å bli en manipulerende konemishandler. En riktig nusselig og flink eks av meg innrømte et år eller to etter at vi hadde avsluttet at han nå drev med allsidig eksperimentering, der gruppesex var blant de viktige elementene. Det overrasket meg, fordi han hadde vært så sjenert da vi var sammen. Og mange flere....
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #4 Skrevet 12. mai 2015 Sitter i en forskningsgruppe med folk fra andre institutter enn der jeg selv jobber. En av de andre er en skikkelig sjenert, stille, forsagt, forhutlet og sosialt klønete fyr. På en av turene våre var dte hans tur til å presentere forsknngen sin. Og jeg trodde ikke mine egne øyne! Han var bare SÅ morsom, interessant og velformulert. Han holdt alle tilhørerne i ånde gjennom hele foredraget, snakket totalt ubesværet, verdensvant og vittig. Det var bare en total forvanling. Og da han var ferdig krympet han inn til sitt vanlig jeg og tuslet sammesunket tilbake på plassen sin. Anonymous poster hash: a159b...884
Virginia. Skrevet 12. mai 2015 #5 Skrevet 12. mai 2015 ifht hva du trodde?? Jeg var på et stort møte vedrørende en pasient engang hvor det var sikkert 100 stk. Vi visste at de pårørende var litt ressurssvake, og jeg tenkte ut med engang hvem jeg trodde det var. Rufsete og så litt retardert ut stakkar! Så presenterer de at overlegen ved sykehuset vi skulle få pasient fra skulle legge frem epikrisen, og frem trer da denne damen. Holdt på å få sjokk! Anonymous poster hash: 246cf...878 Haha
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #6 Skrevet 12. mai 2015 En jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen, hun bodde i fosterhjem og var et "problembarn", tuslet litt med narkotika, smugrøkte, drakk alkohol med eldre, skulket skolen slik hun kunne sitte på med eldre gutter i bil osv.. Møtte henne tilfeldigvis for litt siden, hun hadde tatt en phd og drev nå med forskning og undervisning, var etablert med mann og to barn. Hadde aldri trodd at noen kunne endre seg så mye! Anonymous poster hash: d747e...291
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #7 Skrevet 12. mai 2015 En fantastisk grei og snill mann jeg kjenner. Han og kona virket så forelsket, og veldig glade i hverandre. Og så er han utro etter at de har vært gift i ett par måneder, det hadde jeg ikke trodd om han.... De ble skilt. Anonymous poster hash: 22417...fc4
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #8 Skrevet 12. mai 2015 Oppegående, godt voksne og ordentlig damer på jobben som begynte å skryte av hvor fulle de var på forrige jobb-middag... Mistet all respekt Anonymous poster hash: f67af...105
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #9 Skrevet 12. mai 2015 Ja, min samboer igjennom 7 år. Kjente ikke igjen mannen etter at forholdet tok slutt. Løy til venner, familie og sin nye kjæreste om meg. Flyttet sammen med nye damen innen 3 måneder og tok ikke hensyn til at barna trengte å venne seg til sin nye livs situasjon. Resultatet er at sønnen vår hater stemoren, har ikke lyst å dra til far på samvær. Og jeg kan nesten ikke tenke meg å være i samme rom som mannen, så mye tull som har vært fra den siden de siste årene. Hadde aldri trodd dette på forhånd. En kjenner virkelig ikke en person før ETTER et brudd. Anonymous poster hash: 4f5a8...ff8
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #10 Skrevet 12. mai 2015 Sjefen min. Var visst en sånn som straffer folk for å være ærlige og si sin mening og belønner de som smisker. Skuffa!!! Anonymous poster hash: b95c5...659
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #11 Skrevet 12. mai 2015 Oppegående, godt voksne og ordentlig damer på jobben som begynte å skryte av hvor fulle de var på forrige jobb-middag... Mistet all respekt Anonymous poster hash: f67af...105 Hvis dette er det som har sjokkert deg mest, har du levd et beskyttet liv Jeg fikk litt sjokk da en kollega av meg på snart 60 år flyttet ut fra mannen og flyttet til andre siden av landet for å bo sammen med sin kvinnelige kjæreste. Jeg har absolutt ingenting mot homofili, men jeg så det bare ikke komme. Glad på hennes vegne Fikk også sjokk da min venninnes eks dumpet henne pga han var utro. Greit nok. Så viser det seg at han fikk sparken 6 mndr før bruddet, dette har han klart å skjule. I tillegg kommer det for en dag at han bruker kokain og har gjort underslag. Viser seg at han har løyet for henne i alle år, de var sammen i 17 år! Man kjenner virkelig ikke folks innerste... Anonymous poster hash: d23af...7eb
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #12 Skrevet 12. mai 2015 Tja, min far. Gikk fra å være en tilstedeværende (streng, men var der alltid for meg) til å nesten ikke treffe meg da han fant ny kone. Han som alltid har vært "sjefen", men nå er det kun hans nye kone som får bestemme, og da får han ikke lov til å være med meg. Dette skjedde da jeg var 16 år. Anonymous poster hash: a8ec3...441
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #13 Skrevet 12. mai 2015 Fra sønnen min ble født har far vært udugelig! Det har vært jeg som har gjort alt fra dag 1 mens han gjerne har sovet til 14,,00 ,å selv når han står opp så er det omtrent bare tv og pc som gjelder. Han kjefter på barnet til han hikster men likevel viser far ingen mine til å trøste. Etter samvær alene hos faren så har barnet mange raserianfall å er stygg mot meg,itellegg til at han slutter å snakke når han kommer fra far. Gikk til BV for å få råd om hva jeg burde gjøre å fikk mange brae tips. Men nå har plutselig far endret seg å begynner å ta ansvar å begynner å bli en brukenes far faktisk! Nå har han imponert så mye at han faktisk har hatt barnet en hel helg alene å barnet kommer faktisk blid og fornøyd hjem igjen Er så deilig å se at det løste seg uten å måtte sende beskymringsmelding på han. Han har virkelig overrasket meg skikkelig til å gå fra en far som jeg ikke turde å la barnet være alene hos,en til far som faktisk viser at han kan når han vil. Han virker mer voksen faktisk.. Anonymous poster hash: 56810...193
skjotta Skrevet 12. mai 2015 #14 Skrevet 12. mai 2015 Når min langhårede death metal diggende fyllik av en fetter bad opp vår 84 år gamle bestemor til dans. Det var rett og slett nydelig å se.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #15 Skrevet 13. mai 2015 Jeg overrasket meg selv. Jeg har alltid vært en person som ikke tør gråte foran andre, det er blitt banket godt ut av meg i barndommen. Så mistet jeg i MA, hvor jeg trodde jeg var i uke 18, og skulle på OUL... Jeg stortutet så tårer og snørr rant overalt, foran flere fremmede personer. Jeg visste ikke engang at jeg var blitt så knyttet til baby i magen, jeg hadde til og med tatt opp med jordmor at jeg var bekymret fordi jeg ikke følte noe for baby i magen... Jeg var knust, bokstavelig talt, med selvmordstanker og heftig depresjon og hele pakka, i over halvannet år etterpå. Anonymous poster hash: 94213...de5
Mandala Skrevet 13. mai 2015 #16 Skrevet 13. mai 2015 Jeg har gjort akkurat den blemmen som deg hi. Var på et overføringsmøte og inn kom en rufsete relativt ung fyr, litt slentrende. Jeg tok ham for å være sønn av pasienten. Han var da altså overlegen.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #17 Skrevet 13. mai 2015 Ja, min samboer igjennom 7 år. Kjente ikke igjen mannen etter at forholdet tok slutt. Løy til venner, familie og sin nye kjæreste om meg.Flyttet sammen med nye damen innen 3 måneder og tok ikke hensyn til at barna trengte å venne seg til sin nye livs situasjon. Resultatet er at sønnen vår hater stemoren, har ikke lyst å dra til far på samvær. Og jeg kan nesten ikke tenke meg å være i samme rom som mannen, så mye tull som har vært fra den siden de siste årene. Hadde aldri trodd dette på forhånd. En kjenner virkelig ikke en person før ETTER et brudd. Anonymous poster hash: 4f5a8...ff8 Jepp, vi har samme historie, jeg og du. Anonymous poster hash: fce46...702
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #18 Skrevet 13. mai 2015 Jeg er lærer og skulle på intervju. I gangen møtte jeg en dame jeg slet litt med å plassere. Hun så veldig, veldig spesiell ut, litt sånn billig og tacky med totalt krasj i fargevalg og helt tom i blikket, reagerte ikke da jeg smilte vennlig til henne. Jeg tenkte at hun kanskje var en av de med lettere psykisk utviklingshemning som jeg hadde hørt jobbet i kantinen der. Hun forsvant inn på et kontor og jeg satt meg pent ned for å vente til jeg ble kalt inn. Etter en stund kommer kontordamen og sier at rektor og avdelingsleder er klar. Kommer inn, og der står den rare damen og er jammen meg rektor! Fikk helt sjokk og hadde store problemer med å skjule det. En annen er en av elevene jeg har i en historieklasse. Han sitter nesten alltid alene, ønsker det slik selv, sier knapt et ord og framstår som en særdeles stille og alvorlig gutt. Så skulle de ha årets første presentasjon og wow ... Gutten blomstret. Han var så morsom, engasjerende og kunnskapsrik at alle satt helt trollbundet av presentasjonen, meg selv inkludert. Etterpå satte han seg stille ned og gikk tilbake til sitt tilbaketrukne og stille liv i klasserommet. Jeg var litt i sjokk, men resten av klassen var tydeligvis vant til det. Det er så rart at noen bare kan skifte personlighet nærmest på den måten. Anonymous poster hash: e656f...b7a
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #19 Skrevet 13. mai 2015 Ja, min gode snille og omsorgsfulle samboer gjennom mange år. Fantastisk stefar til mine barn. Så fikk jeg plutselig en ekkel følelse en dag og snoket på telefonen hans. Der fant jeg en hel masse meldinger mellom han og andre som utelukkende dreiet seg om sex. Og et par av hans ekstreme fetisjer kom frem. Etter en stund ble det slutt mellom oss, også pga andre ting, og han la alle kortene på bordet om hva han hadde drevet med i vårt samboerskap, og det var helt ekstremt! Så begynte han å sendte meg slibrige meldinger, sexuelle bilder osv i en land periode. Beskrev i detaljer hvordan han ville ha sin fetisj-sex med meg osv. Han ble helt sprø, og hadde tydeligvis store problemer. Og han som vanligvis var så forsiktig i senga med meg.... Så forsiktig st jeg etterlyste litt ekstra piff, faktisk Anonymous poster hash: 6250e...0ab
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå