Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #1 Skrevet 12. mai 2015 Dere som er stemødre, gjør dere dette helt uanstrengt? Like mye som med egne barn? Jeg har innsett at jeg ikke er så komfortabel med nærhet med stebarna, det føles ikke naturlig. Jeg passer godt på dem, sørger for at de har det de trenger i hverdagen og er jo glad i dem, jeg vil bare ikke ha dem så tett innpå meg. (Nattaklemmer osv går greit.) Er usikker på om dette gjør meg til en dårlig person. Føler på en måte at alle stemødre skal være så lykkelige og snakke om bonusbarn osv, hvis ikke er man automatisk ond. Jeg må vel ærlig talt innrømme at jeg ikke ser hva som er bonusen bestandig. Anonymous poster hash: 819e6...342
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #2 Skrevet 12. mai 2015 Så trist for deg... Jeg mener alle barn er en bonus i den forstand at barn beriker ens liv på mange områder. Det at du ikke klarer å slippe dem inn i ditt hjerte er kjempesynd for deg og for dem. Det gjør deg ikke til en ond person, men barn merker avstanden og tar det personlig. Jeg synes du burde jobbe litt mer m deg selv og finne ut hvorfor det er slik, og om det er noe du kan gjøre med det😔 Lykke til iaf.. Anonymous poster hash: bdc06...241
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #3 Skrevet 12. mai 2015 Jeg har to bonusbarn og har ikke noe i mot og kose med dem men jeg innrømmer det er lettere med den minste av dem.. Og ja, det er mere naturlig å gjøre det med mine egne. Stefar kan til nødighet gi mine en klem, men tror ikke han liker det så mye.. Anonymous poster hash: 1249f...822
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #4 Skrevet 12. mai 2015 Ja det gjør jeg, men han har vært mitt bonusbarn siden han var 1 år. Det hadde nok blitt mer unaturlig om han var 10 f.eks. På samme måte som jeg kan kose og klemme på venninnen til datteren min som har vært ut og inn av huset vårt og overnattet siden 2-årsalderen, men gjør ikke det samme med de hun ble kjent med etter at hun begynte på skolen. Men jeg mener at hvis man ikke ser på bonusbarna som en bonus så bør man ikke ha dem, uavhengig av klemmer eller ikke. (Altså avstå fra å gå inn i et forhold med en som har barn fra før.) Anonymous poster hash: 6fb44...852
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #5 Skrevet 12. mai 2015 Spørs alderen... Anonymous poster hash: 56950...609
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #6 Skrevet 12. mai 2015 Jeg har ikke bonusbarn, men sitter å koser med barna i barnehagen! Det faller meg helt naturlig! Er glad i hele gjengen!❤️ så ser ikke for meg st det hadde vært noe problem om jeg hadde fått et bonusbarn! Anonymous poster hash: a7d15...18e
Mandala Skrevet 12. mai 2015 #7 Skrevet 12. mai 2015 Det er lettere med de to yngste enn den eldste. Eldste er 12 år gammel, og jeg vet ærlig talt ikke hvor mye kosing og klemming hun vil ha. Så det blir ikke så mye. Nå er eldste min på samme alder, og det blir jo strengt tatt ikke så mye kos og klem på han heller. Men likevel mer enn bonusen og selvsagt faller det seg mer naturlig med egne barn.
Roheryn Skrevet 12. mai 2015 #8 Skrevet 12. mai 2015 Nå er mine stebarn voksne, så det hadde tatt seg nydelig ut om jeg begynte å kose med gutten på 25 - men min mann koser helt uanstrengt med 6-åringen. Hun kryper opp i fanget hans for en kos rett som det er. Selv var jeg nok litt mer reservert med mitt forrige stebarn (som var jevngammel med mi), men forsøkte etter beste evne å overkomme det og tror jeg lyktes nokså bra. Man får ofte høre hvordan andre "elsker stebarn som sine egne", men ærlig talt tror jeg det i de fleste tilfeller er noget overdrevet og forventningen til at det skal være sånn gjør det hele vanskeligere enn om man tok høyde for at stebarn ikke er egne barn og at det er naturlig å bruke litt tid på å bygge opp et godt forhold. Det er i mine øyne mer unaturlig om man som voksen ukritisk "kastet seg over" et barn og overøste det med den samme kjærligheten som man har til sine egne helt fra første stund... Bruk tid og la barnet komme til deg ☺
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #9 Skrevet 12. mai 2015 Jeg tror det kommer andre på flere ting. Hvor åpen du selv er for å gi nærhet og hvor åpen barnet er for å gi og motta nærhet. Kommer også an på alder på barna. Jeg jobber i barnehage og ser jo hvem det er mest naturlig å gi nærhet og hvem det er naturlig for å motta. Trøster alle på samme måte om de har slått seg osv. Men noen trenger mer nærhet ellers. Noen trenger men krever det ikke. Jeg var sånn selv. Trengte mer nærhet enn jeg fikk. Men det er heller ikke naturforvaltning meg å kreve og be om det. Anonymous poster hash: 93ebc...56c
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #10 Skrevet 12. mai 2015 Jeg tror det kommer andre på flere ting. Hvor åpen du selv er for å gi nærhet og hvor åpen barnet er for å gi og motta nærhet. Kommer også an på alder på barna. Jeg jobber i barnehage og ser jo hvem det er mest naturlig å gi nærhet og hvem det er naturlig for å motta. Trøster alle på samme måte om de har slått seg osv. Men noen trenger mer nærhet ellers. Noen trenger men krever det ikke. Jeg var sånn selv. Trengte mer nærhet enn jeg fikk. Men det er heller ikke naturforvaltning meg å kreve og be om det. Anonymous poster hash: 93ebc...56c *naturlig for Anonymous poster hash: 93ebc...56c
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #11 Skrevet 12. mai 2015 Jæ har et uanstrengt forhold til mine to bonusbarn. De var 4 år når jæ møtte dom, og nå er dom 8. Det skal sies at de er veldig åpne og ekstremt sosiale, og de lot mæ fort få tre inn i rollen som bonusmor. Jæ har hatt mye ansvar, og behandlet dom som om dom var mine. Selvom både jæ og dom vet forskjellen på stemor og mamma. Vi kysser og klemmer masse og jæ føler mæ heldig som får ta så mye del i livene deres. Nå har jæ også vært heldig og hatt en stemor som har og fortsatt behandler mæ som sine egne. Anonymous poster hash: cf677...ffe
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #12 Skrevet 12. mai 2015 Dere som er stemødre, gjør dere dette helt uanstrengt? Like mye som med egne barn? Jeg har innsett at jeg ikke er så komfortabel med nærhet med stebarna, det føles ikke naturlig. Jeg passer godt på dem, sørger for at de har det de trenger i hverdagen og er jo glad i dem, jeg vil bare ikke ha dem så tett innpå meg. (Nattaklemmer osv går greit.) Er usikker på om dette gjør meg til en dårlig person. Føler på en måte at alle stemødre skal være så lykkelige og snakke om bonusbarn osv, hvis ikke er man automatisk ond. Jeg må vel ærlig talt innrømme at jeg ikke ser hva som er bonusen bestandig. Anonymous poster hash: 819e6...342 Tror dette er ganske vanlig. Man har ikke det samme kroppslige båndet til andres barn sånn er det bare. Husker da sønnen min var liten og tett i nesa, så sugde jeg snørret ut med munnen. Det var bare koselig syntes jeg Anonymous poster hash: 5004c...9ea
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #13 Skrevet 12. mai 2015 Atte hva?! Anonymous poster hash: f6177...851
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #14 Skrevet 12. mai 2015 Dere som er stemødre, gjør dere dette helt uanstrengt? Like mye som med egne barn? Jeg har innsett at jeg ikke er så komfortabel med nærhet med stebarna, det føles ikke naturlig. Jeg passer godt på dem, sørger for at de har det de trenger i hverdagen og er jo glad i dem, jeg vil bare ikke ha dem så tett innpå meg. (Nattaklemmer osv går greit.) Er usikker på om dette gjør meg til en dårlig person. Føler på en måte at alle stemødre skal være så lykkelige og snakke om bonusbarn osv, hvis ikke er man automatisk ond. Jeg må vel ærlig talt innrømme at jeg ikke ser hva som er bonusen bestandig. Anonymous poster hash: 819e6...342 Tror dette er ganske vanlig. Man har ikke det samme kroppslige båndet til andres barn sånn er det bare. Husker da sønnen min var liten og tett i nesa, så sugde jeg snørret ut med munnen. Det var bare koselig syntes jeg Anonymous poster hash: 5004c...9ea "Atte hva?!" skulle altså hit... Anonymous poster hash: f6177...851
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #15 Skrevet 12. mai 2015 Dere som er stemødre, gjør dere dette helt uanstrengt? Like mye som med egne barn? Jeg har innsett at jeg ikke er så komfortabel med nærhet med stebarna, det føles ikke naturlig. Jeg passer godt på dem, sørger for at de har det de trenger i hverdagen og er jo glad i dem, jeg vil bare ikke ha dem så tett innpå meg. (Nattaklemmer osv går greit.) Er usikker på om dette gjør meg til en dårlig person. Føler på en måte at alle stemødre skal være så lykkelige og snakke om bonusbarn osv, hvis ikke er man automatisk ond. Jeg må vel ærlig talt innrømme at jeg ikke ser hva som er bonusen bestandig. Anonymous poster hash: 819e6...342 Tror dette er ganske vanlig. Man har ikke det samme kroppslige båndet til andres barn sånn er det bare. Husker da sønnen min var liten og tett i nesa, så sugde jeg snørret ut med munnen. Det var bare koselig syntes jeg Anonymous poster hash: 5004c...9ea "Atte hva?!" skulle altså hit... Anonymous poster hash: f6177...851 Tror jeg også vil slenge på et ATTE HVA????? 😱 Anonymous poster hash: a7d15...18e
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #16 Skrevet 12. mai 2015 Dere som er stemødre, gjør dere dette helt uanstrengt? Like mye som med egne barn? Jeg har innsett at jeg ikke er så komfortabel med nærhet med stebarna, det føles ikke naturlig. Jeg passer godt på dem, sørger for at de har det de trenger i hverdagen og er jo glad i dem, jeg vil bare ikke ha dem så tett innpå meg. (Nattaklemmer osv går greit.) Er usikker på om dette gjør meg til en dårlig person. Føler på en måte at alle stemødre skal være så lykkelige og snakke om bonusbarn osv, hvis ikke er man automatisk ond. Jeg må vel ærlig talt innrømme at jeg ikke ser hva som er bonusen bestandig. Anonymous poster hash: 819e6...342 Tror dette er ganske vanlig. Man har ikke det samme kroppslige båndet til andres barn sånn er det bare. Husker da sønnen min var liten og tett i nesa, så sugde jeg snørret ut med munnen. Det var bare koselig syntes jeg Anonymous poster hash: 5004c...9ea Jeg har enda ikke vært kvalm i svangerskapet,men nå ble jeg det. Takk Anonymous poster hash: 39e50...44a
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #17 Skrevet 12. mai 2015 Dette merker stebarna dine, HI...at du er nær med dine barn - men ikke orker å kose med de. For barna har et naturlig forhold til kos....trist at du ikke tar deg sammen. Anonymous poster hash: c61b8...49f
Anonym bruker Skrevet 12. mai 2015 #18 Skrevet 12. mai 2015 Mine stebarn var 6,8 og 14 når jeg traff mannen min. Barnet på 6 var veldig glad i kos og klemmer, satt ofte på fanget og ble veldig naturlig med kos og klem.. Barnet på 8 er skeptisk til nye folk av natur og det gikk over et år før jeg fikk første klemmen.. Dette barnet er ikke noen "koser" så det blir med nattakos.. Barnet på 14 har det aldri vært naturlig med noe kos og klem, annet ved de anledningene det er vanlig (avskjed og lignende). Nå er minste barnet blitt så stor at det ikke blir like mye kos.. For stor for fanget men nattakos får jeg fra de to yngste enda. Mine barn får mye suss og klem og sitter på fanget.. Men det er fordi de er små.. Når de blir like stor som stebarna vil jeg tro det blir mest med nattakos og en og annen klemmen innimellom.. Så det jeg vil frem til er nok at det er mest naturlig fra barna er små og når man kommer inn i livet deres.. Mine var så pass store at det ikke blir like naturlig med koser sånn som mine egne får.. Det betyr ikke at jeg ikke er glad i dem fordi Anonymous poster hash: 8739a...ba6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå