Så lei av å være en byrde - NAV- (langt)

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av å være ubrukelig for samfunnet. Jeg holder det snart ikke ut mer.

Går på AAP med retning uføretrygd. Her snakker vi 20 år med psykiatri og en rygg som ikke virker. 

Men det må da finnes NOE jeg kan jobbe med? Det finnes ingen som vil ansette meg, jeg kan vaske do liggende på gulvet, bare noen gir meg sjansen!

 

Nav og leger vil uføretrygde meg, men da tar jeg heller livet mitt. For jeg orker ikke mer. Jeg er lei av å være fattig, for det er det man er når man aldri har rukket å jobbe noe særlig før man havner i systemet.

 

Hele familien min lider under at jeg ikke kan bidra økonomisk. Og jeg tenker at det hadde vært bedre om jeg bare forsvant, så slipper de iallefall å ha enda en munn å mette. Det er tragisk å tenke slik, men det er sånn det er blitt etter mange år med ubrukelighet.

 

Jeg føler ikke jeg har noe verdi lenger.

 

Anonymous poster hash: da564...f3f

[Anonym bruker]

Hei, jeg er i nogenlunde samme "situasjon" som deg. Føler meg og verdiløs.... men på den andre siden så VET jeg jo at jeg ikke er det... 

 

Jeg jobber litt. Er så heldig at jeg hadde en jobb da jeg ble syk. Ble tvungen til å si opp deler av den, men har enda noen prosenter igjen. 

Penger er det ikke flust med. Men vi har det vi har, ungene klager ikke. 

 

Du er du på godt og vondt. Du kan velger begrave deg i negativitet... ellers så kan du velge å begrave deg i positivitet. Hva er du god på? Er du et godt menneske? Flink mamma? God kone? Kommer du med mange velmenende råd på DIB? Gir du mennesker på din vei et smil, eller nikk, eller øyekontakt? Kan du bake noe godt til din familie av til til? Kanskje be naboen på kaffi på terassen en varm vårmorgen? Overraske ungene med pannekaker om morgenen du ikke har sovet godt? 

Du er ikke et ondt menneske. Du er syk! Du har ikke valgt å være syk. Og jeg VET så uendelig godt det er vanskelig å se seg selv som bra, for vi har "mistet" oss selv. Vi er ikke som vi var før, vi er ikke den vi vil være nå. Så... hvem er vi da? Jeg vet ikke hvem jeg er, lengter ofte tilbake til mine friske dager, og drømmer har jeg enda, knuste drømmer Men... vi får lov til å sørge... men vil vi begrave oss i sørgen? Er det det vi vil se tilbake på om 50 år, hvor mye vi var lei oss for noe vi ikke kunne styre? 

Jeg jobber beinhardt med meg selv hver dag. Selvfølelsen er ofte på bunn. Har heldigvis en støttende mann, og heldigvis utrolige flotte barn <3 + og, så har jeg en psykolog, bruker hennes om kontainer 1 gang hver mnd. Råder deg til å søke om å få støttesamtaler med psykolog eller en psykiatrisk sykepleier eller klinisk sosionom. 


Klem klem klem klem klem <3 

Pga skam... så tør jeg ikke signere annet enn anonym, vil jo heller ikke virke som en bedreviter.

Anonymous poster hash: f8ae2...bb5

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg!

 

Er 50% uføre, men på vei mot 100 i rasende fart. Bestemt av leger og spesialister pga hissig og alvorlig kronisk sykdom. Jeg gråter og gråter, jeg vil ikke miste min fantastiske jobb og kolleger.

 

Jeg har møte med fastlegen hver 14. Dag. Jeg snakker med sykepleiere på sykehuset hver uke. Jeg prøver og prøver å finne nye rutiner på et liv jeg ikke vil ha. Det var ikke dette som var planen min.

 

Det går litt bedre. Rutiner er viktige for meg. Jeg har startet på prosjekt med å få alle bilder inn i album. Ganske gøy å ha tid en liten time hver dag!

 

Jeg går en liten tur, har faste måltider. Ingen av mine venner er hjemme på dagtid.

 

MEN jeg klarer være litt uthvilt når barna kommer fra skolen. Jeg klarer å hjelpe med lekser. Middagen (om enn enkel) står klar til å settes på! Ungene har mindre stress!

 

Jeg klarer å møte på fotballkamper å se på gutten min, før hvilte jeg når de andre gikk på kamp.

Jeg klarer hvile en dag eller to og delta et par timer i forening! I sommer trenger jeg ikke tenke på organisering av ferien til barna, jeg er jo hjemme. (Men jeg må bekymre meg for om jeg er frisk nok til å bli med på en liten reise)

 

Det kunne ha vært verre! Det er sånn jeg må tenke. Jeg skal være en mor og bestemor (etterhvert) med god tid!

 

I mens ligger uføresøknaden i bilen, ferdig utfylt, men det er enda for vanskelig å legge den i postkassen. Den kan ligge i bilen en stund til.

 

Anonymous poster hash: 30d4b...258

[Anonym bruker]

Har du fått hjelp til å finne noe som kan passe for deg å jobbe med? Da mener jeg noe som er et reelt alternativ, ikke bare et sted du blir plassert for å se om du møter opp på jobb. (Jepp, jeg har vært der du er...) Har du god oversikt over hva du er god på, hva du kan bidra med? Har du stått på selv og kontaktet aktuelle arbeidsplasser, eller gjort deg avhengig av NAVs hjelp?

 

Kan jeg spørre hva som er grunnen til at du har vært i psykiatrien i 20 år, og fremdeles ikke kommet noen vei? Grunnen til at jeg spør er at jeg selv har vært i psykiatrien og vet at det er stor forskjell på gode og dårlige behandlere, og tenker at om du har holdt på i 20 år, så burde du ha blitt betraktelig bedre og i såpass form at du skal kunne jobbe, om ikke 100% så i allefall noe. Det virker jo som du har stort ønske om å jobbe og det bør tas hensyn til. Det er mye friskhet i å jobbe!

 

Anonymous poster hash: 9248d...552

[Isola&Lille+julegave]

Du kan jobbe det du orker selv om du er 100% ufør. Du må bare melde ifra til NAV om hva du tjener.

Du kan også involvere deg i frivillig arbeid. Det er veldig fleksibelt, og gir enormt mye glede!!

Jeg er helt sikker på at familien din ikke vil miste deg for noen pris!! Selv om du ikke kan bidra så mye økonomisk, kan du bidra med mye annet, og kanskje det viktigste for barn: TID!

Stor klem!!

[Anonym bruker]

Jobb er ikke lik verdi! Du er verdt noe fordi du er du!! Det norske samfunnet har desverre fått ett fokus som gjør at de som havner utenfor "normen" føler seg ubrukelig, men det er du IKKE. Fokuser på å vær der for barna dine, en flott og tilstedeværende mor. Det er den beste gaven barn kan få.

 

Anonymous poster hash: a270a...f97

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon hi og vil bare gi deg en klem. Også ble jg veldig glad av å lese det dere andre har skrevet. Takk <3

 

Anonymous poster hash: 227c7...f3b