Masete barn. What to do. Tips?

[Anonym bruker]

Har en supersnill unge på 4 år. Sjeldent at det krangles, og hører etter når det gjelder det meste. Men hun maser om dagen.. helt utrolig mye og hele dagen. Har til og med begynt å våkne på natten, for å fortelle meg ting. Helt random. 

 

Hun er så kontaktkrevende at jeg holder på å gå på veggen. Hun har også en bonuspappa, som har blitt veldig sliten av at alt skal handle om barnet hele tiden hun er våken.. og han har fått et litt dårlig forhold til henne. 

 

Jeg er også sliten, og begynner å bli ganske lei. Ukedagene er jo greit nok, men helgene er slitsomme. Se på meg se på meg, se hva jeg gjør nå, se nå, se nå da. Hvis jeg har en samtale med et annet menneske "Mamma, mammaaaaa, mammaaaaaaaaaaa!!" Vent til jeg er ferdig med å snakke med..... (Barnet går oppi ansiktet mitt, holder ansiktet mitt fast og stirrer meg inn i øynene) "Men mammaaa, er du ferdig snart, se nå da, mammaaa, hvor lenge må jeg vente, mamma...." 

Hele tiden. Vil at vi skal være med å leke hele tiden, og ingen av oss synes det er kjempegøy å leke over tid. Gjør det selvfølgelig med glede til tider. 

 

Vi får ingen tid til å være voksne i helgene (eller jeg får ikke, men jeg gir han det).

 

Jeg har vært på helsestasjonen og snakket med de, men jeg fikk lite ut av det egentlig.. hun sa at det er veldig viktig å ikke avvise barn. Og ikke bli sur på de.. Ok.. så jeg skal la ungen avbryte og styre som hun vil hele tiden? Jeg skjønner ikke. Og jeg vil ikke kjefte på henne heller For som oftest er det ting hun vil vise oss og gjøre med oss, og jeg forstår jo det også. Forstå det den som kan.. 

 

Men pliiiis, har noen råd? Jeg HATER å kjefte. Føler meg som møkkamamma... Vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymous poster hash: 48b35...616

[klg,2 boys now:)]

Dette har med respekt og gjøre.du må ha klare linjer for hun.stopp praten med den voksne og si til jenta nå snakker xxxx og da må du vente på din tur.

 

Ikke gi hun oppmerksomhet når hun maser på deg,heler overse hun til hun forstår at masing hjelper ingenting

 

Og siste og viktigste du kan gjøre bruk 15 min med hun hvor dere leker noe hun ønsker så gir du 15 min av din fulle oppmerksomhet ingen avbrytelser,telefoner kun dere to.

Mest sannsynlig vil hun roe ned maset når hun har fått dosen sin.

[smiia]

Har en supersnill unge på 4 år. Sjeldent at det krangles, og hører etter når det gjelder det meste. Men hun maser om dagen.. helt utrolig mye og hele dagen. Har til og med begynt å våkne på natten, for å fortelle meg ting. Helt random.

 

Hun er så kontaktkrevende at jeg holder på å gå på veggen. Hun har også en bonuspappa, som har blitt veldig sliten av at alt skal handle om barnet hele tiden hun er våken.. og han har fått et litt dårlig forhold til henne.

 

Jeg er også sliten, og begynner å bli ganske lei. Ukedagene er jo greit nok, men helgene er slitsomme. Se på meg se på meg, se hva jeg gjør nå, se nå, se nå da. Hvis jeg har en samtale med et annet menneske "Mamma, mammaaaaa, mammaaaaaaaaaaa!!" Vent til jeg er ferdig med å snakke med..... (Barnet går oppi ansiktet mitt, holder ansiktet mitt fast og stirrer meg inn i øynene) "Men mammaaa, er du ferdig snart, se nå da, mammaaa, hvor lenge må jeg vente, mamma...."

Hele tiden. Vil at vi skal være med å leke hele tiden, og ingen av oss synes det er kjempegøy å leke over tid. Gjør det selvfølgelig med glede til tider.

 

Vi får ingen tid til å være voksne i helgene (eller jeg får ikke, men jeg gir han det).

 

Jeg har vært på helsestasjonen og snakket med de, men jeg fikk lite ut av det egentlig.. hun sa at det er veldig viktig å ikke avvise barn. Og ikke bli sur på de.. Ok.. så jeg skal la ungen avbryte og styre som hun vil hele tiden? Jeg skjønner ikke. Og jeg vil ikke kjefte på henne heller For som oftest er det ting hun vil vise oss og gjøre med oss, og jeg forstår jo det også. Forstå det den som kan..

 

Men pliiiis, har noen råd? Jeg HATER å kjefte. Føler meg som møkkamamma... Vet ikke hva jeg skal gjøre.

 

Anonymous poster hash: 48b35...616

Du er nødt til å ta tak i det ja, og det går an å gjøre det på måter slik at barnet ikke føler seg avvist og oversett.

For eksempel når hun skal vise deg noe hun tegner, ikke bare si fort ja eller vent litt. Ta deg tid, kom ned på hennes høyde og si at du gjerne vil se den fine tegningen, men at hun kan gjøre den ferdig først. Når hun fortsetter å mase minner du henne på det du sa. Så må du selvfølgelig ikke glemme å gi oppmerksomhet når hun har gjort den ferdig.

 

Få henne til å gjøre ting alene, si at dere kan gjøre .... (noe hun liker veldig godt) når hun har lekt så og så lenge alene.

 

Sett tydelige grenser, jeg hadde absolutt ikke godtatt at hun tok oppmerksomheten min på den måten du forklarer mens jeg snakket med et annet menneske. Hadde gitt klar beskjed, men igjen - komme ned på barnets nivå og forklare ordentlig at nå snakker mamma med x, etterpå skal jeg snakke med deg.

 

Ellers har jeg god erfaring med å gi to alternativer. Ikke, hva vil du gjøre nå, men nå kan du perle eller tegne, mamma skal drikke en kopp kaffe med stefar.

 

Få besøk/gå på besøk til andre barn, bli med henne ut og hjelp henne inn i leken med andre barn, begynn på barneidrett, kor etc. - mulig hun trenger å aktiviseres mer og få nye impulser?

 

Sett av tid til fast du og henne tid der dere gjør noe hun liker, denne kan du også minne henne om når du skal "presse" henne til å være litt alene.

 

Vær for all del streng på at natta skal tilbringes i senga, og led henne vennlig men bestemt tilbake til senga. Ikke noe "skal bare vise...", "skal bare spørre...".

 

Lykke til, dette er absolutt mulig å snu.

Endret 11. mai 2015 av smiia

[Anonym bruker]

Ganske så vanlig oppførsel egentlig, barn i denne alderen er temmmelig selvsentrerte og tror verden snurrer rundt deres verden og behov. Når de i tillegg ikke klarer å tenke en eneste tanke inni hodet men lar munnen renne over med alt som beveger seg inni der og skravler på inn- og utpust kan det bli ganske intenst

 

Men det er din jobb som mamma og sette grenser, lære barnet å ta hensyn.

 

Det er ikke å avvise et barn å si at nå skal mamma lese avisen og da må du tenke stille inni hodet ditt mens du tegner også kan vi snakke sammen etterpå.

 

Det er heller ikke å avvise å si at nå skal vi snakke sammen på sengekanten i 10 min også skal mamma gå i stuen og se nyhetene mens du hviler og er helt stille. Så kan vi snakke sammen igjen i morgen tidlig.

 

Du må sette grenser og holde dem.

 

Anonymous poster hash: 4772f...20b