Jeg har blitt avhengig av å såre andre menn

[Anonym bruker]

Eller bruke dem..Først nå har det gått opp for meg hva jeg egentlig driver på med. Og etter noen runder med å leke psykolog for meg selv tror jeg at jeg har funnet noe av grunnen. Ble hele tiden behandlet som en prinsesse som barn, på en nedlatende måte. Min far gadd aldri spille fotball med meg, gadd aldri hjelpe meg med lekser for det var ikke så nøye med meg, jenta, å skulle få seg utdannelse. Fikk aldri herje i gjørma eller "slåss" med mine brødre, for jeg var åpenbart det svake kjønn og gutter skulle ikke slå svake jenter..Gjennom hele oppveksten tilla han meg minimal betydning og "makt", om jeg kan si det sånn. Fortsatt er jeg usikker på om han noen gang misbrukte meg, selv om jeg tviler på det, for jeg husker absolutt ingen bruddstykker fra et eventuelt overgrep. Men han var uansett ekkel og småpervers. Kunne legge seg ved siden av meg i senga og "koseprate".

 

Derfor tror jeg at det å dumpe menn, som jeg har blitt lært opp til å tro er det 'sterke kjønn', gir meg makt. Men denne trangen til å agere slik jeg gjør blusset først opp etter at min eksmann ville skilles. Det er 7 år siden, Men han var overhodet ikke som min far og han var rett og slett gjennomført snill, god og rettferdig. Men han traff en annen. Og jeg tror dette har trigget mine følelser, eller hva jeg skal kalle det. Denne bitterheten fra barndommen som jeg hadde fortrengt. Siden skilsmissen har jeg gått ut med rundt 100 menn. Overraskende mange av disse har samme yrke som min far. Og jeg har ikke bevisst gått etter denne yrkesgruppen..

Det har alltid vært single menn. Menn som er ute etter et fast forhold, og menn som bare vil ha uforpliktende moro, jeg har vært med på begge deler og jeg har lovet dem det de vil ha. Det verste er at jeg har ingen skrupler med å dumpe en kjæreste etter flere måneder. Derimot nyter jeg det faktisk! Jeg er så ødelagt at jeg gladelig investerer tid og skuespill i å innlede et forhold som jeg uansett vet jeg kommer til å ende!

Det "verste" jeg har gjort var å flytte sammen med en eks-kjæreste. Det endte med at han fridde til meg. Og når jeg fikk stå der, foran mannen med ringen som ville gifte seg, og svare nei, det var den deiligste rusen jeg noensinne hadde opplevd! Og jeg følte meg ikke dårlig engang! Jeg hadde aldri dårlig samvittighet!

 

Hvordan skal jeg ende denne onde sirkelen? Jeg vil elske en mann på ordentlig igjen. Jeg har kastet vekk så mye bra, det blir feil å hevde at jeg aldri har hatt følelser for noen av mennene jeg har brukt på denne måten, for jeg var oppriktig glad i noen av dem..også går dette syke sinnet mitt hen og ødelegger alt

 

Anonymous poster hash: b3f70...8fd

[3 i april]

Det første du bør gjøre er og oppsøke en psykolog for og få snakke ut om alle de vinde følelsene du har i forholdt til din barndom og foreldre.

 

Har du pratet med din far eller mor om dine følelser? Er din mor veldig underkuet av din far ?

[Anonym bruker]

Det første jeg tenker på er uttrykket: "Det er aldri for sent å skaffe seg en vond barndom".

 

Uansett hvorfor har du tydligvis blitt en ond person som har glede av å skade andre. Hvis du fortsetter nå som du faktisk vet hva du driver med kan jeg ikke si jeg har mye respekt for deg. Få deg profesjonell hjelp og hold deg langt unna alle menn og eventuelt andre du har glede av å skade intill du (forhåpentlig vis) blir frisk en gang.

Anonymous poster hash: f4f29...7e5

[Anonym bruker]

 

Det første jeg tenker på er uttrykket: "Det er aldri for sent å skaffe seg en vond barndom".

 

Uansett hvorfor har du tydligvis blitt en ond person som har glede av å skade andre. Hvis du fortsetter nå som du faktisk vet hva du driver med kan jeg ikke si jeg har mye respekt for deg. Få deg profesjonell hjelp og hold deg langt unna alle menn og eventuelt andre du har glede av å skade intill du (forhåpentlig vis) blir frisk en gang.

 

Anonymous poster hash: f4f29...7e5

 

 

Nei, nå får du gi deg! 

 

Anonymous poster hash: b9db4...b8a

[Anonym bruker]

 

 

Det første jeg tenker på er uttrykket: "Det er aldri for sent å skaffe seg en vond barndom".

 

Uansett hvorfor har du tydligvis blitt en ond person som har glede av å skade andre. Hvis du fortsetter nå som du faktisk vet hva du driver med kan jeg ikke si jeg har mye respekt for deg. Få deg profesjonell hjelp og hold deg langt unna alle menn og eventuelt andre du har glede av å skade intill du (forhåpentlig vis) blir frisk en gang.

 

Anonymous poster hash: f4f29...7e5

 

 

Nei, nå får du gi deg! 

 

Anonymous poster hash: b9db4...b8a

 

 

Jeg er 100% enig med henne. HI kan godt lete etter unnskyldninger, men det finnes mengder av mennesker som har htt grusomme barndommer med vold og overgrep, uten at de nyter å gjøre andre vondt som voksne av den grunn. HI er helt klart en person med problemer, hun har både psykopatiske og sadistiske trekk slik hun fremstiller seg selv. Skremmende!

 

Anonymous poster hash: 93584...356

[soleia]

Veldig bra at du har lyst å gjere noko med problema dine!  Trur nok du bør få profesjonell hjelp av psykolog for å bryte dette mønsteret.  Og så synes eg du bør halde deg unna sjekke arenaen fram til du klarar å få eit betre syn både på deg sjølv og andre.

[Sint naken biltyv]

 

Det første jeg tenker på er uttrykket: "Det er aldri for sent å skaffe seg en vond barndom".

 

Uansett hvorfor har du tydligvis blitt en ond person som har glede av å skade andre. Hvis du fortsetter nå som du faktisk vet hva du driver med kan jeg ikke si jeg har mye respekt for deg. Få deg profesjonell hjelp og hold deg langt unna alle menn og eventuelt andre du har glede av å skade intill du (forhåpentlig vis) blir frisk en gang.

 

Anonymous poster hash: f4f29...7e5

Enig

[Anonym bruker]

Skyld på hvem du vil, men du er syk og et veldig slemt menneske! Skaff deg hjelp!

 

Anonymous poster hash: bb871...34a