Gå til innhold

Kan man tilgi? Eller bør jeg gi F?🌞


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg slet i 3år med å bli gravid, opplevde dødfødsel i uke 20 før vi for 3mnd siden ble foreldre til en liten gutt. Min venninne har slitt i 2år med å bli gravid å har nå endelig lykkes. Problemet er at så fort jeg fortalte min venninne om graviditeten forsvant hun ut av livet mitt. Jeg så skuffelsen i øynene hennes da jeg da jeg var gravid. Hun gratulerte meg, det var det. I månedene som fulgte ingnorterte hun meg totalt. Hun svarte meg ikke alltid på meldinger å møtte meg ikke en gang etter at jeg fortalte nyheten. Til tross for utallige forslag fra min side om å møtes passet det aldri. Jeg vet hun var sjalu fordi vi hadde klart å bli gravide mens hun fortsatt slet. Likevel var det et slag i trynet at hun ikke unnet meg dette. Jeg hadde ikke bare slitt med å bli gravid men denne graviditeten var også svært psykisk belastende for meg med bakgrunn i den første graviditeten. Jeg trengte støtte, i stedet mistet jeg ei venninne. Barnet ble født å jeg hørte ingenting før sønnen min var 2mnd. Da tok hun plutselig kontakt igjen å jeg viste såklart hvorfor. Hun var nå gravid. Jeg er glad for at hun har lykkes samtidig føler jeg at vennskapet er litt falskt. Min venninne er livredd for å miste og trenger min støtte, men hvor var hun da jeg trengte henne? Hvis hun hadde vært ei god venninne burde hun tatt kontakt med meg etter fødselen, til tross for at hun selv slet. Hun er avhengig av mobilen og Facebook men hun har ikke engang kommentert eller likt ett av bildene av sønnen min. Jeg føler hun ikke unner meg barnet egentlig.

 

Jeg så på oss som relativt nære venninner før dette, nå føler jeg vennskapet har blitt ødelagt. Vi har snakket om dette å det er grunnet hennes egen sjalusi og barneløshet at kontakten ble brutt. Råd?

 

Anonymous poster hash: 2ce3e...4e9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er.



Anonymous poster hash: faeac...9cc
Skrevet

Hadde ikke gidda å ha noe mere med henne å gjøre.



Anonymous poster hash: 3f0e2...47d
Gjest Antarctica
Skrevet

Hun har nok hatt det forferdelig gjennom ditt svangerskap. Hun hadde nok lite å gi deg. Det er umulig å støtte andre hvis man balanserer på bristepunktet selv.

Du må ta den tiden du trenger, men det er ikke sikkert vennskapet noen gang blir som det var.

Gjest Antarctica
Skrevet

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er. Anonymous poster hash: faeac...9cc

HI er vel ikke noe mindre selvopptatt? "Hun burde ha tatt kontakt med meg etter fødselen selv om hun slet"? øøøøøhhh...

Skrevet

Jeg hadde en venninne som forsvant da jeg ble gravid. Hun slet med å bli selv.

Det var veldig vondt da hun er min barndoms venninne og vi var veldig nære.

Etterpå ble hun sur fordi hun ikke fikk komme i dåpen...

 

Vi mistet kontakten, men til slutt så tok jeg skrittet å tok kontakt med henne. Hun hadde da selv fått et barn.

Vennskapet blir aldri det samme, men vi har kontakt og treffes av og til. Jeg orket ikke å ikke vite hva som skjedde i livet hennes når hun alltid hadde vært der.

Skrevet

 

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er. Anonymous poster hash: faeac...9cc

HI er vel ikke noe mindre selvopptatt? "Hun burde ha tatt kontakt med meg etter fødselen selv om hun slet"? øøøøøhhh...

 

Men HI slet jo også g fikk det enda verre fordi venninnen ikke stilte opp. Uansett hvor langt nede man er, så sender man i det minste en sms eller noe for å gratulere bestevenninnen sin med et etterlengtet barn. Jeg vil si HI har hatt det mye tøffere enn venninnene , og det var hun som ble sviktet.

 

Anonymous poster hash: faeac...9cc

Skrevet

 

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er. Anonymous poster hash: faeac...9cc

HI er vel ikke noe mindre selvopptatt? "Hun burde ha tatt kontakt med meg etter fødselen selv om hun slet"? øøøøøhhh...

Syntes du virkelig det er min jobb å ta kontakt etter at jeg hadde født? Hun fikk melding om at barnet hadde kommet til verden. Å ja, er du ei god venninne gratulerer man såklart til tross for egen situasjon?! Jeg og ei annen venninne ventet barn samtidig da min første døde. Det var tungt som fy men såklart gratulerte jeg. Barnet var to dager da jeg besøkte dem. Ja jeg grein men jeg gledet meg over dette barnet samtidig som jeg sørget over mitt eget.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 2ce3e...4e9

Skrevet

 

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er. Anonymous poster hash: faeac...9cc

HI er vel ikke noe mindre selvopptatt? "Hun burde ha tatt kontakt med meg etter fødselen selv om hun slet"? øøøøøhhh...

Jeg leste det ikke helt som du... hvorfor vente i 2 mnd om hun nå skulle ta kontakt?

 

Jeg forstår ikke hvorfor man blir så opptatt av seg selv at man ikke kan glede seg på andres vegne. .. men det er nå meg da.

 

Anonymous poster hash: 60bff...017

Gjest Antarctica
Skrevet

 

 

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er. Anonymous poster hash: faeac...9cc

HI er vel ikke noe mindre selvopptatt? "Hun burde ha tatt kontakt med meg etter fødselen selv om hun slet"? øøøøøhhh...

Men HI slet jo også g fikk det enda verre fordi venninnen ikke stilte opp. Uansett hvor langt nede man er, så sender man i det minste en sms eller noe for å gratulere bestevenninnen sin med et etterlengtet barn. Jeg vil si HI har hatt det mye tøffere enn venninnene , og det var hun som ble sviktet. Anonymous poster hash: faeac...9cc

Å ja, er det en konkurranse om hvem som har det tristest?

Skrevet

 

 

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er. Anonymous poster hash: faeac...9cc

HI er vel ikke noe mindre selvopptatt? "Hun burde ha tatt kontakt med meg etter fødselen selv om hun slet"? øøøøøhhh...
Jeg leste det ikke helt som du... hvorfor vente i 2 mnd om hun nå skulle ta kontakt?

 

 

 

Jeg forstår ikke hvorfor man blir så opptatt av seg selv at man ikke kan glede seg på andres vegne. .. men det er nå meg da.

 

Anonymous poster hash: 60bff...017

Har du misforstått innlegget mitt? Min venninne tok kontakt med meg da mitt barn var 2mnd. Da var hun selv gravid. Jeg hørte ikke noe fra henne før hun selv var gravid. Herregud jeg er da glad for at hun er gravid, unner henne det selv om vennskapet vårt er som det er.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 2ce3e...4e9

Skrevet

Venninnen din var jo ikke sjalu, men helt fortvilet over at alle rundt henne får barn og hun ikke. Skulle tro at du forsto det, som har strevd lenge og opplevd noe så vondt som å miste sent. Sorgen kan bli så altoppslukende at hun ikke klarte å håndtere det. Kjempetrist, da du kunne trengt en god venn, men det virker som om det var for mye å be henne om.

 

Jeg synes ikke du skal være så streng med venninnen din, men kanskje du skal snakke med henne om det... Hun har sikkert veldig dårlig samvittighet fordi hun ikke klarte å være der for deg!

Skrevet

Det der hadde nok ikke vært ei vennine for meg.alt for ego.ja forstår det,men helt fjern fra min personlighet.kunne nok aldri hatt noe annet en ett overfladisk vennskap med ei som er sånn

Skrevet

Jeg slet i 3år med å bli gravid, opplevde dødfødsel i uke 20 før vi for 3mnd siden ble foreldre til en liten gutt. Min venninne har slitt i 2år med å bli gravid å har nå endelig lykkes. Problemet er at så fort jeg fortalte min venninne om graviditeten forsvant hun ut av livet mitt. Jeg så skuffelsen i øynene hennes da jeg da jeg var gravid. Hun gratulerte meg, det var det. I månedene som fulgte ingnorterte hun meg totalt. Hun svarte meg ikke alltid på meldinger å møtte meg ikke en gang etter at jeg fortalte nyheten. Til tross for utallige forslag fra min side om å møtes passet det aldri. Jeg vet hun var sjalu fordi vi hadde klart å bli gravide mens hun fortsatt slet. Likevel var det et slag i trynet at hun ikke unnet meg dette. Jeg hadde ikke bare slitt med å bli gravid men denne graviditeten var også svært psykisk belastende for meg med bakgrunn i den første graviditeten. Jeg trengte støtte, i stedet mistet jeg ei venninne. Barnet ble født å jeg hørte ingenting før sønnen min var 2mnd. Da tok hun plutselig kontakt igjen å jeg viste såklart hvorfor. Hun var nå gravid. Jeg er glad for at hun har lykkes samtidig føler jeg at vennskapet er litt falskt. Min venninne er livredd for å miste og trenger min støtte, men hvor var hun da jeg trengte henne? Hvis hun hadde vært ei god venninne burde hun tatt kontakt med meg etter fødselen, til tross for at hun selv slet. Hun er avhengig av mobilen og Facebook men hun har ikke engang kommentert eller likt ett av bildene av sønnen min. Jeg føler hun ikke unner meg barnet egentlig.

 

Jeg så på oss som relativt nære venninner før dette, nå føler jeg vennskapet har blitt ødelagt. Vi har snakket om dette å det er grunnet hennes egen sjalusi og barneløshet at kontakten ble brutt. Råd?

 

Anonymous poster hash: 2ce3e...4e9

 

Da min venninne ble gravid ble jeg helt knust.. Jeg slet psykisk av forskjellige grunner bl.a en stor sorg over barnet jeg valgte å abortere bort med det som var min store kjærlighet da.. Jeg slet enormt og klarte bare ikke å gi henne støtte.. Det var andre ting i bildet også som at den nye kjæresten min snakket dritt om henne og sa jeg ikke kunne stole på henne pluss all denne smerten og jeg trakk meg ut av livet hennes..

 

Jeg er så ufattelig lei for det nå. Hun klagde aldri, ba ikke om å ha kontakt etc og drev på en måte ut i sitt eget liv. Jeg er så lei for at jeg ikke klarte å være der for henne men jeg var et vrak psykisk. Vi er venner igjen nå og har vært det noen år. Akkurat nå er jeg gravid og hun er der for meg.. Jeg har sagt til henne at jeg er lei for det men heldigvis har hun alltid kjent meg godt og skjønte hvorfor jeg trakk meg unna og forsvant.

 

Når du ser svart og er psykisk utslitt og deprimert så er det ikke lett å være der for andre når hjertet ditt blør selv. Jeg ville tilgitt henne, snakk med henne og ta heller vennskapet til nye høyder. Sørg for at dere er åpne og ærlige om det og vær venner! Som noen andre her sier, hun har sikkert forferdelig dårlig samvittighet.. Det hadde jeg i hele svangerskapet hennes og etter fødselen.. fy faen altså, at ikke jeg var der for henne. Nå er jeg stolt Gudmor til en liten rakker og har støtte i henne, akkurat som da vi var 11 <3

 

Anonymous poster hash: 5fb6a...9ee

Skrevet

Det er mange varianter ute og går.... en venninne opplevde det samme som deg, Hi, med å mist og så slite med mye redsel i neste svangerskap. Jeg støttet hele veien, daglig. Etter at hun fikk barn kuttet hun kontakten med meg. Det var visstnok for vanskelig å takle for henne at hun nå var så lykkelig og hun taklet ikke at jeg ikke fikk barn...

 

Det er ikke ordentlig vennskap...



Anonymous poster hash: 088b6...993
Skrevet

 

Det er mange varianter ute og går.... en venninne opplevde det samme som deg, Hi, med å mist og så slite med mye redsel i neste svangerskap. Jeg støttet hele veien, daglig. Etter at hun fikk barn kuttet hun kontakten med meg. Det var visstnok for vanskelig å takle for henne at hun nå var så lykkelig og hun taklet ikke at jeg ikke fikk barn...

 

Det er ikke ordentlig vennskap...

 

Anonymous poster hash: 088b6...993

 

 

WHAT? Herregud... Den var forskrudd. Det unner jeg deg ikke. <3

 

Anonymous poster hash: 5fb6a...9ee

Skrevet

 

 

Det er mange varianter ute og går.... en venninne opplevde det samme som deg, Hi, med å mist og så slite med mye redsel i neste svangerskap. Jeg støttet hele veien, daglig. Etter at hun fikk barn kuttet hun kontakten med meg. Det var visstnok for vanskelig å takle for henne at hun nå var så lykkelig og hun taklet ikke at jeg ikke fikk barn...

 

Det er ikke ordentlig vennskap...

 

Anonymous poster hash: 088b6...993

 

 

WHAT? Herregud... Den var forskrudd. Det unner jeg deg ikke. <3

 

Anonymous poster hash: 5fb6a...9ee

 

 

Jeg synes at det verste egentlig var at hun sa det hun gjorde. Hadde hun bare fadet ut og kuttet kontakten fordi hun var "opptatt", det ville vært lettere. Man lærer av og til på den harde måten hvem som er venner og som ikke er det...

 

Anonymous poster hash: 088b6...993

Skrevet

 

 

 

Det er mange varianter ute og går.... en venninne opplevde det samme som deg, Hi, med å mist og så slite med mye redsel i neste svangerskap. Jeg støttet hele veien, daglig. Etter at hun fikk barn kuttet hun kontakten med meg. Det var visstnok for vanskelig å takle for henne at hun nå var så lykkelig og hun taklet ikke at jeg ikke fikk barn...

 

Det er ikke ordentlig vennskap...

 

Anonymous poster hash: 088b6...993

 

 

WHAT? Herregud... Den var forskrudd. Det unner jeg deg ikke. <3

 

Anonymous poster hash: 5fb6a...9ee

 

 

Jeg synes at det verste egentlig var at hun sa det hun gjorde. Hadde hun bare fadet ut og kuttet kontakten fordi hun var "opptatt", det ville vært lettere. Man lærer av og til på den harde måten hvem som er venner og som ikke er det...

 

Anonymous poster hash: 088b6...993

 

 

Enig.. Argumentene går jo helt mot seg selv. Merkelig at hun ikke hørte hva hun selv sa.. >:-(

 

Anonymous poster hash: 5fb6a...9ee

Gjest Antarctica
Skrevet

 

 

 

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er. Anonymous poster hash: faeac...9cc

HI er vel ikke noe mindre selvopptatt? "Hun burde ha tatt kontakt med meg etter fødselen selv om hun slet"? øøøøøhhh...
Jeg leste det ikke helt som du... hvorfor vente i 2 mnd om hun nå skulle ta kontakt?

Jeg forstår ikke hvorfor man blir så opptatt av seg selv at man ikke kan glede seg på andres vegne. .. men det er nå meg da.Anonymous poster hash: 60bff...017

Har du misforstått innlegget mitt? Min venninne tok kontakt med meg da mitt barn var 2mnd. Da var hun selv gravid. Jeg hørte ikke noe fra henne før hun selv var gravid. Herregud jeg er da glad for at hun er gravid, unner henne det selv om vennskapet vårt er som det er.

HiAnonymous poster hash: 2ce3e...4e9

For det kan du vel forstå at det å "slite selv" fins i grader, veldig alvorlig og mindre alvorlig, og at dersom man sliter MYE har man null å gi andre.

Skrevet

Jeg syns du skal prøve å tilgi, og så får dere prøve å få vennskapet opp og gå igjen. Kanskje blir det aldri som før, det vet dere ikke før dere har prøvd. Din venninne hadde det nok fryktelig vondt.....



Anonymous poster hash: 0d101...d8e
Skrevet

Jeg ville nok tilgitt og gått videre.

 

Synes ikke man egentlig kan forvente at en person i sorg skal kunne stille opp for en annen person som også har det vanskelig. Noen får det til, andre ikke, men man kan ikke forvente det, og man må ha forståelse for det om en ikke får det til, uten at en trenger å bli så umåtelig fornærmet av den grunn at man setter en strek for hele forholdet. Særlig om man opprinnelig hadde et godt forhold, og dette såkalte "sviket" ikke bare var toppen på mye annet.



Anonymous poster hash: 52104...62b
Skrevet

 

 

 

Jeg tror jeg ville lagt kortene på bordet og sagt akkurat det du forteller oss nå. Si at du er såret og skuffet over oppførselen, og at du heller ikke opplever noen bedring nå heller (type hun sier ikke noe om sønnen din), derfor vil du ikke ha kontakt lenger. Jeg tror ikke at dette vennskapet vil overleve når venninnen din er så selvopptatt som det hun er. Anonymous poster hash: faeac...9cc

HI er vel ikke noe mindre selvopptatt? "Hun burde ha tatt kontakt med meg etter fødselen selv om hun slet"? øøøøøhhh...
Jeg leste det ikke helt som du... hvorfor vente i 2 mnd om hun nå skulle ta kontakt?

 

 

 

Jeg forstår ikke hvorfor man blir så opptatt av seg selv at man ikke kan glede seg på andres vegne. .. men det er nå meg da.

 

Anonymous poster hash: 60bff...017

Har du misforstått innlegget mitt? Min venninne tok kontakt med meg da mitt barn var 2mnd. Da var hun selv gravid. Jeg hørte ikke noe fra henne før hun selv var gravid. Herregud jeg er da glad for at hun er gravid, unner henne det selv om vennskapet vårt er som det er.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 2ce3e...4e9

Nei, jeg har ikke misforstått.

Synes egentlig det var dårlig gjort av din venninne å ikke glede seg på dine vegne.

Og at hun faktisk ikke Gratulerer før barnet ditt var 2 mnd og hun var gravid selv...

 

 

 

Anonymous poster hash: 60bff...017

Skrevet

Jeg er nok som din venninne. Jeg var gravid for 4 år siden, så like etter ble en venninne av meg gravid og jada alt var bare bra, men i uke 12 så mistet jeg noe som gjorde så vannvittig vondt. En stund etter ble det også slutt med typen, så de siste årene har jeg vært singel og sjangsen for å få et barn til fosvinner. Etter dette så takler jeg bare ikke baby-lykke, jeg får vondt når jeg ser andre som er gravide eller med små babyer for jeg skulle så gjerne ønske det var meg. Jeg ungår slike ting så mye som mulig, for sorgen er ennå så stor. Jeg er ikke sjalu på hun som gikk gravid samtidig som meg, jeg ønsker henne virkelig alt godt i livet, men å stadig bli minnet på det som skjedde orker jeg bare ikke.

Håper dette kan hjelpe deg med å forstå at det nødvendigvis ikke er av sjalusi hun ble borte men av sorg og smerte. Tror det hadde gjort godt for dere begge om du kunne tilgi, og du må gjerne ta den samtalen om hvordan du følte det når hun ble borte, men vent nå med det til barnet er født så hun ikke blir overstresset og mister.



Anonymous poster hash: 05218...da1
Skrevet

Jeg syns absolutt du skal tilgi. Jeg synes samfunnet er blitt så hardt i dag, alle skal passe inn i en form, og gjør vi ikke det er det fordømmelse og "da får du bare ha det så godt!!" Vi er alle bare mennesker, og en annen gang er det du som trenger tilgivelse.... 

Vær raus!



Anonymous poster hash: 69a67...0ae
Skrevet

Sånn du legger det fram nå høres hun ut som en dårlig venninne, som tenker mest på seg selv og sine behov. MEN, her er jo mange faktorer vi ikke vet noe om.

Støttet hun deg under første svangerskap, og når det gikk galt? Hvordan var hun som venn før du ble gravid, gikk støtten begge veier? Har hun gitt en skikkelig unnskyldning og forklaring? Osv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...