Jeg blir så fort såret ..

[Anonym bruker]

Jeg merker at jeg bryr meg altfor mye om hva "alle andre" mener, sier, vil, tror ...

Føler meg som en kropp uten skjelett, som raser sammen bare noen puster på meg .. Jeg tar til meg alt av kritikk, selv om det ikke er ment som det ... Kan bli lei meg for alt og ingenting ... Jeg diskuterer aldri med noen, ytrer aldri MIN mening ..

 

Noen tips til hvordan jeg kan endre dette mønsteret?

 

Anonymous poster hash: 05018...725

[Anonym bruker]

Den der er vanskelig.

Har en bror og en god venninne som begge er sånn. Spør jeg henne om hun har tapt vekt, sier hun "var jeg feit tidligere?"

Jeg tror til syvende og sist de bruker enormt med tanker og energi på seg selv, sin egen person, sin selvfølelse, hva andre mener om dem, hvilken posisjon de har i verden, hvordan de blir sett på, hvor mye andre vet om dem...

 

Det er kjempeslitsomt. Også for oss andre. Noen ganger må jeg si til min bror "tror du virkelig du er så viktig for andre, at de hele tiden vurderer deg?". Til min venninne kan jeg ikke si det. Hun er forusikker.

 

Anonymous poster hash: 2ebb3...0f7

[Anonym bruker]

Den der er vanskelig.

Har en bror og en god venninne som begge er sånn. Spør jeg henne om hun har tapt vekt, sier hun "var jeg feit tidligere?"

Jeg tror til syvende og sist de bruker enormt med tanker og energi på seg selv, sin egen person, sin selvfølelse, hva andre mener om dem, hvilken posisjon de har i verden, hvordan de blir sett på, hvor mye andre vet om dem...

 

Det er kjempeslitsomt. Også for oss andre. Noen ganger må jeg si til min bror "tror du virkelig du er så viktig for andre, at de hele tiden vurderer deg?". Til min venninne kan jeg ikke si det. Hun er forusikker.

 

Anonymous poster hash: 2ebb3...0f7

 

 

Mhm, der sa du noe jeg ikke har tenkt over før: "tror du virkelig du er så viktig for andre, at de hele tiden vurderer deg?"

I mitt hode har jeg alltid tenkt at alle andre misliker meg, bruker tid og energi på å snakke om meg bak min rygg. Er så livredd for å ikke bli likt at jeg bruker såå mye tid & energi på å "blidgjøre"/ være venn med alle og enhver ... SLITSOMT

 

Anonymous poster hash: 05018...725

[Anonym bruker]

 

Den der er vanskelig.

Har en bror og en god venninne som begge er sånn. Spør jeg henne om hun har tapt vekt, sier hun "var jeg feit tidligere?"

Jeg tror til syvende og sist de bruker enormt med tanker og energi på seg selv, sin egen person, sin selvfølelse, hva andre mener om dem, hvilken posisjon de har i verden, hvordan de blir sett på, hvor mye andre vet om dem...

Det er kjempeslitsomt. Også for oss andre. Noen ganger må jeg si til min bror "tror du virkelig du er så viktig for andre, at de hele tiden vurderer deg?". Til min venninne kan jeg ikke si det. Hun er forusikker.Anonymous poster hash: 2ebb3...0f7

Mhm, der sa du noe jeg ikke har tenkt over før: "tror du virkelig du er så viktig for andre, at de hele tiden vurderer deg?"

I mitt hode har jeg alltid tenkt at alle andre misliker meg, bruker tid og energi på å snakke om meg bak min rygg. Er så livredd for å ikke bli likt at jeg bruker såå mye tid & energi på å "blidgjøre"/ være venn med alle og enhver ... SLITSOMTAnonymous poster hash: 05018...725

Kanskje det er et tips å finne noe du brenner for, noe utenfor deg selv som kan ta opp tid og energi?

 

Anonymous poster hash: 2ebb3...0f7

[Anonym bruker]

 

 

Den der er vanskelig.

Har en bror og en god venninne som begge er sånn. Spør jeg henne om hun har tapt vekt, sier hun "var jeg feit tidligere?"

Jeg tror til syvende og sist de bruker enormt med tanker og energi på seg selv, sin egen person, sin selvfølelse, hva andre mener om dem, hvilken posisjon de har i verden, hvordan de blir sett på, hvor mye andre vet om dem...

Det er kjempeslitsomt. Også for oss andre. Noen ganger må jeg si til min bror "tror du virkelig du er så viktig for andre, at de hele tiden vurderer deg?". Til min venninne kan jeg ikke si det. Hun er forusikker.Anonymous poster hash: 2ebb3...0f7

Mhm, der sa du noe jeg ikke har tenkt over før: "tror du virkelig du er så viktig for andre, at de hele tiden vurderer deg?"

I mitt hode har jeg alltid tenkt at alle andre misliker meg, bruker tid og energi på å snakke om meg bak min rygg. Er så livredd for å ikke bli likt at jeg bruker såå mye tid & energi på å "blidgjøre"/ være venn med alle og enhver ... SLITSOMTAnonymous poster hash: 05018...725

Kanskje det er et tips å finne noe du brenner for, noe utenfor deg selv som kan ta opp tid og energi?

 

Anonymous poster hash: 2ebb3...0f7

 

Ja jeg har mange drømmer om ting jeg vil holde på med, men tankene om at "jeg får det ikke til alikevel, tenk hva alle andre vil si" etc har ødelagt d meste 😂😍

 

Anonymous poster hash: 05018...725

[Anonym bruker]

Hvordan er du i sosiale sammenhenger da? Unngår du sammenkomster og nye mennesker? Er du redd for å stikke deg fram?

 

Anonymous poster hash: ac9b7...3ad

[Anonym bruker]

Jeg er enig med første her. Mange blir så selvopptatte/selvsentrerte at de rent glemmer at folk flest ikke bruker så veldig mye tid og energi på å vurdere og snakke om akkurat dem. Du må prøve å løfte fokus utover og vekk fra deg selv til de som er rundt deg. Ikke sånn å forstå at du ikke skal tenke på deg selv også, det er viktig å ha sitt eget beste i tankene også, men rett og slett bruke mindre energi på deg selv. Finn ting du er flink til, blir flink til å se etter det som er positivt hos andre og gi dem komplimenter, og legg så merke til at du faktisk mener det du sier. Og når du mener det, hvorfor skal ikke de som sier noe pent til deg mene det?

 

Og så må du huske på at det finnes mange som meg der ute. Mennesker som snakker først og tenker etterpå Jeg har alltid hatt litt dårlig impulskontroll og sier ting før jeg rekker å tenke slik at ting gjerne kommer galt ut. Det er aldri vondt ment, men det kan høres litt fælt ut

Anonymous poster hash: 7af8a...cc7

[Anonym bruker]

Tror kanskje du må gi litt mer f**n, rett og slett. Husk at de aller fleste av oss har så sikkert nok med oss selv og vårt, vi bryr oss ikke så mye om alt annet - sånn til hverdags. Det interesserer meg lite hva folk f.eks. har på seg, ser ut, sier eller gjør, så lenge det er innenfor en romslig og stor "normal".

 

Jeg tenker også at de aller, aller fleste er "bra nok", og skulle noen andre mene at jeg ikke er det så er deres problem og ikke mitt.

 

Anonymous poster hash: d10b7...9cc

[Anonym bruker]

Jeg skal love deg at folk generelt er for opptatt med seg selv og sitt, til at de legger så mye merke til deg og ditt at du trenger å bekymre deg.

 

Du er ikke verdens navle  

Anonymous poster hash: 247e9...9a3