Det ordner seg, ikke sant?

[Anonym bruker]

Siden jul har samboeren min vært fraværende. Ikke villet gi meg klem, trekt seg unna når jeg har prøvd å kysse han osv. Men, vi har likevel hatt god og ofte sex.

 

Jeg har flere ganger prøvd å snakke med han om hva som plager han, hvorpå han fleiper det vekk. Men, i går kom det. Han var usikker på følelsene overfor meg.

 

Jeg kjente jeg blei kvalm og uvell, men prøvde å få kontroll på meg selv. Vi hadde en veldig god samtale rundt dette, om hvordan tvilen har kommet snikende og at han ikke har villet ta det med meg før han har vist hva han ville. Dette fant jeg veldig urettferdig, at han skal få bruke tid til å vurdere og bearbeide et eventuelt brudd uten å involvere meg i prosessen. Noe jeg også sa til han.

 

Problemer er at han er veldig delt, noe jeg kjenner jeg også ble. Vi har barn sammen og hadde sett for meg en fremtid sammen, at vi skulle bli gamle sammen. Men, nå vet jeg rett og slett ikke om jeg vil lenger.

 

Han har hatt en kjempe ego tripp siste par årene der jobb og trening har vært hovedfokus. I starten så sa jeg ifra, men fant raskt ut at skulle jeg ha en rolig hverdag så måtte jeg bare akseptere dette. Men, jeg føler jeg gikk i metning når han slapp bomben.

 

Vi har ikke kommet frem til hva vi skal gjøre enda. Jeg er veldig glad i sex, og har sett et forsøk der par som sliter har hatt daglig sex. Dette har vi snakket om å prøve. Men, jeg har gitt grei beskjed om at han får under ingen omstendigheter fortsette i forholdet for "barnas skyld", ei heller for at det blir vanskelig for han å være så mye borte fra barna (han jobber lange dager og reiser mye, så skal han fortsette i samme jobben blir det begrenset samvær). Da må han bli for at han vil være sammen med meg.

 

Men, som jeg også sa var at han måtte være klar over at det like godt kunne være jeg som ikke orket dette lenger. Så vi får se hva som skjer.

 

Men, det ordner seg vel for meg uansett. Gjør ikke de det? Tårene presser på, og jeg prøver å holde maska. Men, det er faen ikke enkelt...

 

Anonymous poster hash: 6f261...84b

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri hatt daglig sex.

Faktisk ville jeg ikke hatt sex med han i det hele tatt før han hadde bestemt seg.

 

Anonymous poster hash: 01dad...687

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri hatt daglig sex.

Faktisk ville jeg ikke hatt sex med han i det hele tatt før han hadde bestemt seg.

 

Anonymous poster hash: 01dad...687

Hvorfor ikke?

 

Jeg har en tro på at fysisk kontakt og nærhet er med og øker følelsene for en person. Så det jeg håper med dette er å prøve å finne tilbake til det vi hadde. Hvis jeg skal gå uten sex over litt tid så blir jeg snappy. Tror nok ikke det vil være med å gjøre verken mine eller hans følelser for hverandre noe sterkere.

 

Anonymous poster hash: 6f261...84b