Er du en som benytter enhver anledning til å fortelle om barnet/barna dine?

[Anonym bruker]

Har en kollega som mener at alle historier om barnet er gode historier.

Jeg synes ikke det er gøy når hun viser grimasen hun laget når hun smakte noe nytt for første gang.

Selv fortelle jeg aldri noe om barnet mitt til kollegaer. Det er et bevist valg da jeg selv synes det er kjedelig å høre på.

 

Selvsagt er noen historier artige men det er sjelden de kommer.

 

Fortell én morsom historie om egne barn du har fortalt.

 

Anonymous poster hash: 0160e...232

[Anonym bruker]

Tja, spørs hva du mener med "enhver anledning". Jeg elsker å snakke om barnet mitt, så jeg benytter enhver anledning der den andre begynner å snakke om egne barn eller barn generelt. (Ikke at jeg "tar over", men skyter inn litt om mitt barn også.)

 

Om man ikke allerede er inne på temaet så ser jeg ikke på det som en anledning.

Anonymous poster hash: 96134...75e

[Anonym bruker]

 

Tja, spørs hva du mener med "enhver anledning". Jeg elsker å snakke om barnet mitt, så jeg benytter enhver anledning der den andre begynner å snakke om egne barn eller barn generelt. (Ikke at jeg "tar over", men skyter inn litt om mitt barn også.)

 

Om man ikke allerede er inne på temaet så ser jeg ikke på det som en anledning.

 

Anonymous poster hash: 96134...75e

Denne kollegaen prater bare om ungen.

Møter henne ved kaffemaskinen. Da får du en historie om barnet som snek seg til å smake kaffe.

Lunsjen er verst, da kommer historiene på rekke og rad. Vi krangler internt om hvem som må sitte vedsiden av henne. Jeg har begynt å gå ti minutter etter henne for da slipper jeg å sitte ved henne.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0160e...232

[Anonym bruker]

Har en venninne på snap som er ekstrem. Når det er sagt, synes jeg det er hyggelig med bilder av barn, men hun her tar kaka. "Febergullet" bilde av rødflammet barn, "skatten klatret på en krakk" bilde av barn på en barnekrakk, "skatten åpnet skapdøren" "gullet ser på en leke" barnet på 1 holder en leke, "skatten spiser banan" osv. Disse kommer flere ganger om dagen, grøss.

 

Anonymous poster hash: 47e7d...5f5

[Anonym bruker]

Din kollega hørtes ekstrem ut :-/

 

Anonymous poster hash: 47e7d...5f5

[Anonym bruker]

Jeg syns rett og slett det er litt deilig å være borte fra barna når jeg er på jobb. Stor trives når vi har fri altså. Men er gravid nå og føler kollegaene mine skal spørre og grave så mye om svangerskap, søskensjalusi, utstyr osv. Liker best å snakke om andre ting når jeg er på jobb.

 

Anonymous poster hash: 1efe1...8e7

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener, HI. Går i klasse med ei sånn ei og blir gal av barnegnålet hennes. Nå er hun gravid i tillegg og det går i enten graviditeten eller i ungen de har allerede. Jeg prater svært sjeldent om mitt eget barn til andre. Syns det er gørrkjedelig å høre om andres barn.

 

Anonymous poster hash: c7d03...0af

[Anonym bruker]

Vi er vel forskjellige der.

 

Jeg snakker kanskje i overkant mye om ungene.

Men det er dem jeg har å snakke om. Jeg går ikke på byen (synes forøvrig fyllehistorier er gørr), jeg har sjelden tid til reiser eller annet spennende.

Og når det da er bestemt at i lunsjen snakker vi ikke jobb. Ja da har ikke jeg så mye å bidra med. Jeg drar ikke i gang en diskusjon om klimaforskning eller valget i Storbritannia i lunsjen...

 

Anonymous poster hash: e2234...961

[Anonym bruker]

Nei, det gjør jeg ikke.

Har en kollega som snakker ustanselig om hunden sin!!!

 

Anonymous poster hash: f0669...7f9

[Anonym bruker]

Nei, det gjør jeg ikke.

Har en kollega som snakker ustanselig om hunden sin!!!

 

Anonymous poster hash: f0669...7f9

Det er det verste!

 

Anonymous poster hash: 1efe1...8e7

[Gjest Antarctica]

Har en venninne som snakker ustanselig om alle mennene som er interessert i henne. Det er enda mer kjedelig.