Er deres fem/seksåring høflig?

[Anonym bruker]

Var i bursdag forrige helg.

Han fylte seks.

Når vi skulle gi han gave så bare napper han gaven ut av hendene mine og gidder ikke høre når vi gratulerer med dagen.

Han hadde tingen han fikk fra før av og sier, for no dritt denne har jeg og bare kastet den fra seg.

Når gjestene skulle gå sier de at de håper han hadde hatt en fin bursdag. Da sier han at han fikk for dårlige gaver.

Jeg var helt sjokkert. Ikke en eneste gang snakket foreldrene til han. Han har ingen diagnose heller.

Kjenner jeg mister helt lysten til å gi barnet noe til bursdag og jul.

 

Jeg har tenkt å si i fra til moren at de må ta tak i slik oppførsel (vi står hverandre ganske nær så føler jeg kan si i fra)

Synes dere jeg overreagerer?

Er det lov å si at jeg er redd han er i ferd med å bli et barn vare foreldre og besteforeldre liker?

Hvis ikke, hva sier jeg?

 

Det var to andre som kontaktet meg etter bursdagen og spurte litt skjult om gutten hadde en diagnose de ikke viste om.

 

Anonymous poster hash: 9e4b0...8b5

[Sint naken biltyv]

Ja mine barn er høflige. Selv lille på to år sier takk for mat, gaver og opplevelser. Det du beskriver her er bare sykt og en form for omsorgssvikt. Hvordan skal han lære å bli en fungerende voksen?

[Gjest ♡perla]

Wow.....!

Dette hadde jeg nok tatt opp med mor og far ja.... Om ikke annet så hvertfall for gutten sin del!

[Anonym bruker]

Ja, det er han. Vi har fokusert på dette fra han var liten.

Jeg vil ha høffelige barn, derfor oppdrar jeg de sånn.

Vi velger våre kamper, men høffelighetskampen gir vi oss aldri på.

 

Anonymous poster hash: dfcf1...bda

[Mamma_til_2]

Det er noe som heter "du skal ikke oppdra andres barn" selv om du har lyst så kan dette være veldig sårt for mor og far, du vet ikke hva de snakker med gutten sin om, mine jenter er høflige og sier takk men jeg har prenta det inn, noen glipper skjer men da får de høre det med en gang! Velg dine kamper.

[Anonym bruker]

Vi har nok sett noen tegn i den retningen, men ikke så ekstremt som det. Vår (som nå er 7) har litt lett for å glemme å takke for presanger. Hun kan bli veldig glad for dem, men hun glemmer altså å takke. Også en liten utfordring om hun får noe hun har fra før av hvor hun utbryter at "dette har jeg fra før!". Vi har snakket med henne flere ganger om dette og det ser ut til at det trekker inn sånn etterhvert.

 

Å oppdra andres barn er ikke smart med mindre foreldrene har uttrykt ønske om dette..... Å si i fra om en slik gjennomgående dårlig oppførsel er kanskje heller ikke så smart...... MEN om temaet det å være takknemlig kommer på banen, så er det jo lov å diskutere temaet! Det kan hende barnet fikk en lengre samtale om temaet når du ikke var tilstede. Det er ikke lurt å oppdra barn foran andre.

 

Barn som ikke lærer seg å være takknemlig, blir det heller ikke for andre ting i livet. Vi lever i et overflodsamfunn og vi er faktisk helt nødt til å lære barna dette for at de ikke skal bli noen egoistiske drittsekker og/eller få psykiske problemer i voksen alder.

Anonymous poster hash: 7349e...575

[skinnfilla]

De har takket for gaver "hele livet", er oppdradd til å takke uansett om de har det fra før eller ikke, da kan vi bytte det, trenger ikke brøle ut at : det har jeg fra før!

Den gutten dere var hos høres rimelig uspiselig ut, det er foreldrenes ansvar å lære gutten folkeskikk, fy ,for en oppførsel!

[Anonym bruker]

Alle barn kan glemme seg og trenge å få en påminnelse, men å være direkte utakknemlig for gaver, bør de ikke være. Min femåring trenger påminnelse om å si takk av og til, men alle gaver er "akkurat det han ønsket seg" og han jubler uansett.

 

Hvis det er en nær venninne og du syns det er naturlig å gi beskjed, så syns jeg du kan gjøre det, men selvfølgelig når dere er alene og verken barn eller andre venninner er der.

Anonymous poster hash: cf9fb...9e0

[Anonym bruker]

Ja, han er veldig høflig. Takker for mat osv "småting" hver dag. Til og med når han får nye klær

 

Anonymous poster hash: c4b8a...6f5