Dere som har unger som er gode i idrett, var dere eller mannen også gode i deres tid?

[Anonym bruker]

...

 

Anonymous poster hash: cfba0...a45

[Anonym bruker]

Jeg, ikke han.

Anonymous poster hash: b7ec9...43a

[Anonym bruker]

Ingen av oss foreldre var gode i sport eller musikk. Fått ett barn som er god i en sport (sikkert go i mye om hun hadde giddi. Hun er slik som får til alt hun prøver på, men lysta er en annen sak. Hun er også flink til å spille, men etter hennes hode gikkd et for sent fremover så hun sluttet. Gir jeg henne ett instrument og noter nå spiller hun, gjerne på ett instrument hun aldri har prøvd før.)

 

Hun andre har ikke tolmodighet til å drive med sport. Hun syklerr, løper og gjør mye rart men kun som gøy. I sommer skal hun sykle norge på tvers bare pga at hun har lyst og lurt med seg en i slekta til å sykle med henne. Så blir gøy å se om hun klarer det, for sykkelen hun kjøpte seg for dette har rullet noen få meter bare. Men musikk er hun kjempeflink med. Tolmodighet uten en annen verden.

 

Det er en tante på min side som var flink i sport, toppidrettsutøver. Kunne vært det i flere sporter, men tolmodigheten hennes finnes ikke. Så det var å begynne på noe, bli kjempego på kort tid og slutte når hun var på topp før hun begynte på noe nytt.

Onkelen på farssiden er god i sport, men mest generelt.

 

Anonymous poster hash: 012f0...676

[Anonym bruker]

Mannen var ganske god, jeg var aktiv og drev med flere typer idrett men utmerket meg ikke spesielt.

 

Ungene er vant til et aktivt liv og har hatt god motorikk og ligget foran jevnaldrede fra de var små, de har stått både slalåm, langrenn, skøyter, gått fjellturer, syklet osv fra de var rundt 3-4 år og har blitt sterke, smidige og allsidige. Når de da har valgt en idrett de har likt har de gjort det bra alle tre egentlig.

Anonymous poster hash: 2e015...b07

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: d05cb...a6a

[Anonym bruker]

Far var middels i idrett. Jeg var et stort talent. Og flink i alt jeg prøvde. Men jeg droppet ut da presset ble alt for stort. Og etter det byttet jeg idrett en gang i året.

Barnet er likt, flink i alt hun prøver. Dans var det som hun var rå i, og hun kunne blitt stor i. Men droppet ut da hun gikk lei, nå holder hun på med litt forskjellig. Til høsten skal dans prøves igjen.

 

Anonymous poster hash: d5be8...6ee

[Anonym bruker]

Jeg var et stort talent, og nå følger barna etter i mine fotspor!😃 Alle tre!

 

Anonymous poster hash: 7df0b...ce7

[Anonym bruker]

Jeg var aktiv men ikke noe stort talent, pappaen var ett talent. Barna våre er alle veldig talentfulle innen idrett, og helt brukbare innen musikk. Jeg finnes ikke musikalsk.

 

Anonymous poster hash: db66c...359

[Anonym bruker]

jeg har hatt en karriere i idrett:-) Så sønnen har arvet genet mitt!

 

Anonymous poster hash: eaa58...42e

[Anonym bruker]

Jeg var ikke noe talent, men mannen var veldig god. Jeg håper barna mine heller får seg ei utdannelse og jobb enn å bli et idrettstalent.

Det å være et idrettstallent er virkelig ikke noe jeg ønsker for barna mine...

 

 

Anonymous poster hash: 2355f...937

[Anonym bruker]

Mannen hadde et stort balltalent. To av tre barn har arvet dette, og utmerker seg. Den siste har en enorm kroppsbeherskelse og har valgt idrett uten ball. Han har helt klart talent.

Jeg var allsidig innen musikk og idrett, men ikke et stort talent på noen områder, og investerte ikke tid på å bli virkelig god.

 

Anonymous poster hash: 5ba94...f7f