Å fortelle om ADHD ...

[Anonym bruker]

Jeg har et barn med Tourettes og ADHD, og det er svært ulikt å skulle fortelle om de to ulike diagnosene. Dette er noe som plager meg ganske mye, for det burde ikke være slik.

 

Når jeg forteller om Tourettes blir folk spørrende, nysgjerrige og vil vite mer. De er vennlige, medfølende og åpne for det jeg forteller. Jeg føler at det er helt akseptert å ha Tourettes, både ute i samfunnet og her på DB.

 

Når jeg forteller om ADHD derimot ... De fleste sier ikke noe, men jeg kan se på ansiktet at reaksjonen er en helt annen. Det samme her inne. Da er det plutselig noe dumt og negativt, og enten må diagnosen være feil, eller så betyr det tydeligvis at jeg som mor har feilet stort. Mange antar automatisk at sønnen min da må være voldelig, vill og ustyrlig, et barn jeg ikke har kontroll på. Det er stigmatiserende og sårende. Jeg tåler det, men sønnen min begynner å bli så stor at han også merker reaksjonen.

 

For ikke så lenge siden skulle han på tur med noen venner, og jeg tok meg selv i å råde ham til å ikke nevne at han har ADHD. Egentlig er vi helt åpen om begge diagnosene, og med god informasjon har vi klart å luke vekk mange av misoppfatningene rundt diagnosen i nærmiljøet hans, men jeg merker at jeg vil beskytte ham for reaksjoner hos de som ikke har kunnskaper nok. Noe jeg dessverre ikke kan.

 

Jeg er klar over at ADHD-diagnosen dessverre blir misbrukt i noen tilfeller, og at det i tilfeller der atferdsvansker er inne i bildet kan være medvirkende til at noen får et dårlig inntrykk av diagnosen. Det er dessverre en del som ødelegger for resten ved å lyve på barnet sitt en diagnose, eller å bruke det som en unnskyldning for å ikke oppdra barnet skikkelig. Vit da at dette er fåtallet. Husk at dersom du har møtt ett barn med ADHD, har du bare møtt ett! De er like ulike som andre barn.

 

Det jeg egentlig vil med innlegget er å oppfordre dere her inne, som tross alt er voksne, til å tenke over hvordan du møter barn og foreldre som opplyser om en ADHD-diagnose. Det at flere tenker seg om kan kanskje være med på å snu den negative trenden, det er i hvert fall verd et forsøk.

Anonymous poster hash: 749d8...984

[Anonym bruker]

Dytter denne litt jeg

Anonymous poster hash: 749d8...984

[Anonym bruker]

Gir denne et siste dytt jeg. Vil gjerne at flest mulig skal lese det

Anonymous poster hash: 749d8...984

[Anonym bruker]

Det er jo en diagnose folk ikke har tillit til, da det er veldig ulikt hvem som får diagnosen. Var jo linket til at det var dobbelt så mange prosentvis som hadde ADHD i vest agder som i øst agder, eller motsatt. Husker ikke de eksakte tall. 

Det får jo folk til å undre seg? 

 

Jeg har fått adhd diagnose på et av mine barn som var helt uriktig, men de evnet ikke fange opp andre mulige årsaker til adferdsvansker samme hvor godt de utredet. Så kanskje de ikke utredet så veldig bra? 

 

Det er en ekskulsjonsdiagnose eller hva det, den skal kun settes om det ikke finnes en annen årsak. Det er også en grad av adhd, det er ikke bare de objektive tingene som makk i baken, og dårlig konsentrasjon etc. Det skal også være en funksjonsvikt. Når man har en funksjonssvikt vil jo variere på mange andre ekstrene ting, hvor godt familie nettverk man har å støtte seg på etc. 

Det er jo normale trekk ved barn å ha makk i baken, være impulsiv, la seg distrahere osv. Vi har jo alle trekk av adhd. Disse trekkene blir jo sett på som ressursser også. 

 

Jeg er verken psykolog eller psykiater, men jeg lurer jo litt på om diagnosen i det hele tatt eksisterer. Er det faktisk noe, eller er det bare et ønske om å sette folk i bås, ha tryggheten om at ting kan fikses med medisiner. 

 

Folk er jo også temmelig skeptiske, og det med rette til  behandle små unger med psykofarmika. 

 

Folk ser ikke så veldig annerledes på tourettes, eller de andre bokstavidiagnosene, men litt mer åpne er vel kanskje folk. 

Anonymous poster hash: 0cf22...b39

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om dumme og uvitende mennesker. Det er hårreisende hvordan mennesker med minimalt med kunnskap mener de kan kritisere heftig. De fremviser bare dine egne begrensede mentale evner.

 

Anonymous poster hash: 6af9c...121

[Anonym bruker]

 

Det er jo en diagnose folk ikke har tillit til, da det er veldig ulikt hvem som får diagnosen. Var jo linket til at det var dobbelt så mange prosentvis som hadde ADHD i vest agder som i øst agder, eller motsatt. Husker ikke de eksakte tall. 

Det får jo folk til å undre seg? 

 

Jeg har fått adhd diagnose på et av mine barn som var helt uriktig, men de evnet ikke fange opp andre mulige årsaker til adferdsvansker samme hvor godt de utredet. Så kanskje de ikke utredet så veldig bra? 

 

Det er en ekskulsjonsdiagnose eller hva det, den skal kun settes om det ikke finnes en annen årsak. Det er også en grad av adhd, det er ikke bare de objektive tingene som makk i baken, og dårlig konsentrasjon etc. Det skal også være en funksjonsvikt. Når man har en funksjonssvikt vil jo variere på mange andre ekstrene ting, hvor godt familie nettverk man har å støtte seg på etc. 

Det er jo normale trekk ved barn å ha makk i baken, være impulsiv, la seg distrahere osv. Vi har jo alle trekk av adhd. Disse trekkene blir jo sett på som ressursser også. 

 

Jeg er verken psykolog eller psykiater, men jeg lurer jo litt på om diagnosen i det hele tatt eksisterer. Er det faktisk noe, eller er det bare et ønske om å sette folk i bås, ha tryggheten om at ting kan fikses med medisiner. 

 

Folk er jo også temmelig skeptiske, og det med rette til  behandle små unger med psykofarmika. 

 

Folk ser ikke så veldig annerledes på tourettes, eller de andre bokstavidiagnosene, men litt mer åpne er vel kanskje folk. 

 

Anonymous poster hash: 0cf22...b39

 

Jeg er heller ikke psykolog, men jeg har en venninne som er det og har selv lest mange fagbøker og vært på flere kurs. Her i Norge heter det egentlig ikke ADHD, men hyperkinetiske forstyrrelser. Det er en snevrere diagnose enn ADHD, og kanskje også mer presis. Men at det finnes? Helt klart, ellers hadde heller ikke medisinen virket ADHD kan forklarer nevrologisk, og i noen tilfeller også sees på f.eks. søvn EEG. Det kunne man i vår gutt sitt tilfelle. Dersom du vil, kan du lese ganske mye om dette, f.eks. også hvordan den aller nyeste forskningen nå viser at riktig medisinering over tid kan være med på å permanent lage hjernebarken tykkere og dermed "kurere" ADHD.

 

At det kan komme opphopninger at mennesker med ADHD noen steder er egentlig ikke så rart. Det er i stor grad arvelig, og dessverre er det også slik at uoppdaget og ubehandlet ADHD fører til større risiko for å ende opp på NAV av ulike årsaker. Dette vil igjen føre til lavere økonomi f.eks., og mange med samme økonomisk utgangspunkt vil også kjøpe/leie seg bolig i samme type strøk. Så får disse barn, som da igjen kan arve diagnosen and so on.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 749d8...984