Dilemma. 3 gutter. Hva bør jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Min sønn på 10 år har en bestevenn, de driver begge på ishockey og fotball.

De er veldig modne for alderen disse to og er som to dråper vann.

Bestekameraten er som et familiemedlem.

 

Det er også en annen gutt i klassen som går på fotballen, samtlige av guttene spiller fotball unntatt en.

Han vil veldig gjerne være sammen med min sønn og bestekameraten hele tiden.

Så egentlig er alle venner.

Saken er at denne andre gutten er veldig søt og god, men mye mer barnslig enn disse to andre.

Når min sønn og bestekompisen ser på eks utenlandsk fotball i stua, så hopper han andre rundt!

Jeg ser de blir oppgitte og frustrerte, og titter på hverandre seg i mellom.

 

Jeg har sagt at de må være sammen alle sammen og har tatt med alle tre.

Både på hytta, bading, tivoli, middager etc.

Det er ikke ofte min sønn er der.

 

Vel, i går sier sønnen min til meg ved middagsbordet, mamma kan ikke jeg og *Håvard* se på ishockeykampen alene i helgen?

*noah* liker jo ikke hockey engang.

Vi er jo sammen hele tiden ellers, men han er så slitsom!

 

Når gutta skal ting så ber vedkommende seg med og sier min sønn at det ikke passer at Noah er med så ringer foreldrene meg.

De gangene det ikke har passet er når sønnen min og bestekompisen eks skal spille hockey i Sverige og det ikke er plass i bilen.

 

Hva tenker dere? Skal jeg tvinge de til å være sammen for enhver pris? Skal ikke guttene få lov å være sammen bare de to noengang?

 

Hva tenker dere?

 

 

Anonymous poster hash: 74893...77a

[Anonym bruker]

Kan det ikke være en blanding? invitere "Noah" med av og til, og la gutten din og  "Håvard" finne på ting alene? Det er jo ikke utestengelse det.

 

Hvis dere har sagt nei til at "Noah" kan komme, så må dere bare stå fast på det og si at det ikke passer denne gangen til hans foreldre når de ringer. Jeg tenker at det er mer skadelig for vennskapet deres, når de blir presset på hverandre absolutt hele tiden. Jeg kan tenke meg at gutten din og bestekompisen synes det er kjekkere å leke med "Noah" hvis de også får leke litt alene av og til også!

Anonymous poster hash: f3614...248

[Anonym bruker]

Min sønn fant "tvillingen" sin i barnehagen, og de er fremdeles bestevenner (litt eldre enn din sønn).  Sønnen min er ikke spesielt interessert i andre barn, er det stort sett bestevennen som kommer hjem til oss osv. 

Jeg vet ikke om jeg håndterer dette riktig, men jeg har forklart to ting for ham

1) Det kan være lurt å ha mer enn 1 venn, i tilfelle bestevennen f.eks. blir syk.  

2) Han skal være grei med alle og ikke holde noen utenfor i friminutter osv.  

Ellers tenker jeg at jeg har et ansvar for at sønnen min oppfører seg skikkelig, at han ikke mobber osv.

Vi har av og til tatt med andre barn på hyttetur osv, så vi legger til rette for etablering av andre vennskap, men det tar liksom aldri av.  

 

Jeg tenker altså at du/din sønn IKKE er forpliktet til å ALLTID invitere med denne andre gutten.  Hvis foreldrene ringer deg så sier du at "denne gangen passer det ikke" og så oppfordrer du dem til å finne på noe annet en annen dag og invitere din gutt med dag.  

 

Jeg antar at det finnes andre barn i nærheten av der dere bor, situasjonen blir jo annerledes hvis dere bor på en øde øy og det bare finnes tre barn der.  

 

Ellers kan du jo forklare for foreldrene hans at du ikke har inntrykk av at han er interessert i det samme som din gutt, og oppfordre dem til å melde ham på en aktivitet han faktisk har interesse av.   

Anonymous poster hash: 5daa2...280

[Anonym bruker]

Uff, det er en veldig vanskelig situasjon altså...

 

Jeg har selv en sønn på 13 år, og vi opplevde at da de ble 11-12 år skjedde det mye i kompisgjengen. De kommer ikke i puberteten samtidig, og plutselig var det veldig forskjell på guttene i klassen. Noen løp fremdeles rundt og lekte sisten mens andre plutselig var veldig opptatt av jentene. De var på helt forskjellig nivå og de som da forandret seg i lik takt trakk mot hverandre relasjonene i klassen var i stor forandring.

 

Det var like enkelt for alle altså. Den gutten som fra barnehagen hadde vært bestevennen til min sønn dro ifra og ville heller sitte på et bord bak jentene i håp om å få innpass der enn å løpe ut og leke i friminuttene, min sønn var overhodet ikke interessert i jenter enda. Bestevennen syntes min sønn bare var opptatt av tv-spill og fotball, mens min sønn syntes bestevennen bare var opptatt av å følge etter jentene som han synes var gørrkjedelig. De vokste fra hverandre rett og slett og begge søkte mot nye og andre vennskap.

 

Nå går de i 8.klasse og nærmer seg 14 år og er i ferd med å finne hverandre igjen, men jeg tror de årene som har gått nå med litt pause fra hverandre hvor de har vært sammen med andre har vært helt nødvendig. Vi som voksne har sørget for at de har holdt kontakten, de har tross alt vært naboer og bestevenner fra de var 2 år. Så de har hatt noen kino-avtaler o.l. hvor det ikke kommer så godt frem at de var så forskjellige. Men nå finner de som sagt sammen igjen..

 

Jeg tror sønnen din må få lov til å ha litt pause fra en venn han ikke er på samme nivå som også, men det må gjøres på en fin måte og de trenger ikke bli uvenner...

Anonymous poster hash: 66275...bd8

[Anonym bruker]

Setter utrolig stor pris på de fine tilbakemeldingene.

 

Jeg håper og tror ikke min sønn er noen mobber, han er veldig redd for at andre skal bli lei seg. Og ofte så har alle tre det veldig gøy sammen, men naturlig søker de to mye mot hverandre, de liker akkurat de samme tingene og er like rolige.

Jeg får jo så vondt av den tredjemann som prøver så iherdig, men likevel ikje kjem heilt igjennom.

Kanskje jeg skal la de ordne opp mer selv?

 

Anonymous poster hash: 74893...77a

[Gjest Antarctica]

Setter utrolig stor pris på de fine tilbakemeldingene.

Jeg håper og tror ikke min sønn er noen mobber, han er veldig redd for at andre skal bli lei seg. Og ofte så har alle tre det veldig gøy sammen, men naturlig søker de to mye mot hverandre, de liker akkurat de samme tingene og er like rolige.

Jeg får jo så vondt av den tredjemann som prøver så iherdig, men likevel ikje kjem heilt igjennom.

Kanskje jeg skal la de ordne opp mer selv?Anonymous poster hash: 74893...77a

Ta med tredjemann de gangene dere skal være aktive, f eks være på tur i skogen, på bading eller lignende. Da kan den mest umodne få utløp for sin trang til å leke i en situasjon da alle leker og er aktive. Hvis de to andre vil se hockey/fotball el lign og konsentrere seg om kampen, eller gjøre litt mer "intellektuelle" ting på rommet, er det OK om de ikke inviterer den tredje. Foreldrene hans ringer nok dere fordi de tror alle er kjempemessig samkjørte. Men også Noah kan spre seg litt på noen flere venner.

[rytme]

Jeg tenker at de godt kan ordne opp selv, ja

 

Din sønn behøver jo ikke å be "noah" være med hver gang, men hvis "noah" spør om å være med så synes jeg at din sønn skal si ja. Så får han heller gi beskjed til "noah" hvis han synes at "noah" bråker eller noe slikt. 

[Anonym bruker]

Åh, så deilig at du kalte dem noe annet enn Per og Pål!

 

Enig i at de to guttene bør få være alene av og til. En god blanding av begge deler er greit, og som en annen sier så har nok Noah også godt av å ha flere venner.

 

Selv hadde jeg to bestevenninner på barneskolen, men det var sjelden vi var sammen alle 3 på fritiden. Selv om alle 3 var like gode venner, så fungerte vi best 2 og 2, så det rullerte litt. Noen ganger gjorde 2 av oss noe som den tredje ikke var interessert i, noen ganger var en av oss opptatt eller ikke fikk lov hjemme osv. Og noen ganger var en av oss sammen med andre venner. Dette fungerte fint, selvsagt kranglet vi av og til, men det var aldri noe foreldrene våre blandet seg inn i, og vi ble alltid venner igjen.

Anonymous poster hash: 3d7c4...b83

[Gustav Klitt]

Er det så innmari vanskelig, egentlig? Vi var tre jenter som hang sammen da jeg var liten. Ofte var vi bare to og to sammen. Typisk jenter (?) var det også litt intriger og utestenging den ene uka, og så bestevenner igjen den beste. Synes det høres helt sykelig ut å MÅTTE være alle tre på alt mulig.

 

Noen ganger blir det bare litt for mye toleranse og inkludering for min del. JA, vi følger kjørereglene for invitasjon i barneselskap ogsåvidere. Men på et tidspunkt må man si at nok er nok. Jeg tenker at din gutt har kommet i en alder hvor barna må få lov til å velge hva/hvem de skal bruke tiden sin på uten at det skal legges politisk korrekte føringer på dem.