Skremmende enkelt å gå ned i vekt!

[Anonym bruker]

Har i en måned registrert alt jeg spiser ( kaloriteller). For å gå ned ca 0,7 kg i uka har jeg hatt som mål å få meg rundt 1400 kcal om dagen. Jeg spiser proteinrik mat som holder meg mett lenge, så jeg har ikke sultet meg i det hele tatt.

Hvorfor har jeg egentlig gått rundt og trodd at slanking/livsstilendring er så vanskelig?

Nå har jeg trent endel også, så har gått ned mer enn 0,7 kg i uka😊 Veide i dag 70 kg, har "bare" igjen 5, så jeg er strålende fornøyd

 

Anonymous poster hash: d80aa...555

[duracellmamma]

Gratulerer ogg lykke til videre bra du har viljestyrke dor det har ikke jeg 🙈

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: bef73...433

[☆☆☆]

Dritenkelt når ein er motivert. Tilnærma umulig utan motivasjon.

[Anonym bruker]

Det er enkelt å gå ned, men det krever varig livsendring for å holde den nye vekta.

Anonymous poster hash: f7a95...74a

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det og vært så motivert at jeg luktet blod. Da raste jeg ned 30 kg på 10 mnd.

Før det hadde jeg prøvd maaaange ganger uten den samme motivasjonen. Da klarte jeg det ikke.

Så JA, er du motivert og har den rette motivasjonen så er det faktisk kjempe lett.

 

Det er en grunn til at slankeindustrien er så stor. Det er vanskelig når hodet ikke er med.

 

Anonymous poster hash: a66f2...5f4

[Anonym bruker]

Synes det er stor forskjell på sult og sug etter noe. Jeg kan være mett og god og likevel ha suget etter noe. Nærmeste jeg kan beskrive det som er røyksug.

 

Nå har jeg gått ned 20 kg på ett år med mindre mengder mat og turgåing. Men fortsatt har jeg det ekstreme suget etter noe hele tida. Hjelper ikke uansett hva jeg spiser. Jeg vil bare ha mer og mer helt til jeg spiser meg kvalm og da er likevel suget der men kvalmen tar over.

 

Jeg har funnet ut at jeg bare må leve med dette suget og kjempe i mot det. Men det er jaggu ikke lett!

 

Anonymous poster hash: 3bd35...bb0

[Anonym bruker]

Synes det er stor forskjell på sult og sug etter noe. Jeg kan være mett og god og likevel ha suget etter noe. Nærmeste jeg kan beskrive det som er røyksug.

 

Nå har jeg gått ned 20 kg på ett år med mindre mengder mat og turgåing. Men fortsatt har jeg det ekstreme suget etter noe hele tida. Hjelper ikke uansett hva jeg spiser. Jeg vil bare ha mer og mer helt til jeg spiser meg kvalm og da er likevel suget der men kvalmen tar over.

 

Jeg har funnet ut at jeg bare må leve med dette suget og kjempe i mot det. Men det er jaggu ikke lett!

 

Anonymous poster hash: 3bd35...bb0

 

Sånn har eg det og! Godt å høyre at vi er fleire;-) og til hi, så flott at du greier å slanke deg! Eg syntest og det var lett første gongwn eg gjorde det. I etterkant har eg fått problem med nokre få gjenstridige kilo, og dei kjem nok av dette suge son anonym over snakkar om;-)

 

 

Anonymous poster hash: 2a1c7...582

[Anonym bruker]

Synes det er stor forskjell på sult og sug etter noe. Jeg kan være mett og god og likevel ha suget etter noe. Nærmeste jeg kan beskrive det som er røyksug.

 

Nå har jeg gått ned 20 kg på ett år med mindre mengder mat og turgåing. Men fortsatt har jeg det ekstreme suget etter noe hele tida. Hjelper ikke uansett hva jeg spiser. Jeg vil bare ha mer og mer helt til jeg spiser meg kvalm og da er likevel suget der men kvalmen tar over.

 

Jeg har funnet ut at jeg bare må leve med dette suget og kjempe i mot det. Men det er jaggu ikke lett!

 

Anonymous poster hash: 3bd35...bb0

Jeg omtaler meg selv som en sukker/fettalkoholiker.

Du får faktisk abstinenser av å kutte ut sukker. Det vil pågå i 9 til 12 uker sa en kostholdsveileder til meg.

Så det er alvorlige saker å være avhengig av sukker.

Jeg er egentlig mer glad i det salte og kan lett spise en potetgullpose hver dag.

Men jeg spiser kun 100 g på lørdag.

 

Anonymous poster hash: a66f2...5f4

[Anonym bruker]

 

Synes det er stor forskjell på sult og sug etter noe. Jeg kan være mett og god og likevel ha suget etter noe. Nærmeste jeg kan beskrive det som er røyksug.

 

Nå har jeg gått ned 20 kg på ett år med mindre mengder mat og turgåing. Men fortsatt har jeg det ekstreme suget etter noe hele tida. Hjelper ikke uansett hva jeg spiser. Jeg vil bare ha mer og mer helt til jeg spiser meg kvalm og da er likevel suget der men kvalmen tar over.

 

Jeg har funnet ut at jeg bare må leve med dette suget og kjempe i mot det. Men det er jaggu ikke lett!

 

Anonymous poster hash: 3bd35...bb0

 

Sånn har eg det og! Godt å høyre at vi er fleire;-) og til hi, så flott at du greier å slanke deg! Eg syntest og det var lett første gongwn eg gjorde det. I etterkant har eg fått problem med nokre få gjenstridige kilo, og dei kjem nok av dette suge son anonym over snakkar om;-)

 

 

Anonymous poster hash: 2a1c7...582

 

Da må man velge. Gi etter for suget noen gang og ha disse "ekstrakilo", eller leve med et konstant "sug" og ha "matchvekta"...Er det verdt det? For meg der det IKKE det. Så velger 3-4 kilo ekstra fremfor "perfekt vekt" og "for lite godsaker",- for og si det sånn.

 

Og det er DENNE middelveien man må finne. Ei vekt man finner ok opp mot det kosthold og aktivitetsnivå man må holde for og ha akkurat den vekta..... SÅ selv om "drømmen" hadde vært noen kilo mindre, så kan det hende at det kosthold og den aktivitet man MÅ ha for og holde denne vekta, ikke er verdt det.... Men en tommelfingerregel er vel at man ALDRI bør gi etter for sug,- ALLTID Og har man mulighet,- prøv og kompensere hver gang man gir etter. Med og redusere litt i "vanlig mat" før/etter en slit "frislepp";- og øke aktivitetsnivået litt. En gåtur ekstra på en time, f.eks.: Retter ikke opp ALLE ekstrakcal men en del

 

Anonymous poster hash: bef73...433

[Anonym bruker]

Jeg er såpass realist at jeg vet det blir vanskelig for meg å holde vekta nede. Det er nesten så jeg må klype meg i armen nå siden alt går så greit

En åpenbaring for meg har vært sunn mat stekt i ovn med kun en liten skje olivenolje. Sjokolade må jeg dessverre ha hver dag, jeg er superavhengig :/ Men nå spiser jeg bare bittelitt av det.

Det eneste jeg synes er vanskelig er at jeg føler på utålmodighet. Jeg vil gjerne fort ned i vekt. Men så vet jeg at jeg lettere vil klare å forsette vektreduksjonen med å ta det litt pent

 

HI

 

Anonymous poster hash: d80aa...555

[Anonym bruker]

 

 

 

Synes det er stor forskjell på sult og sug etter noe. Jeg kan være mett og god og likevel ha suget etter noe. Nærmeste jeg kan beskrive det som er røyksug.

 

Nå har jeg gått ned 20 kg på ett år med mindre mengder mat og turgåing. Men fortsatt har jeg det ekstreme suget etter noe hele tida. Hjelper ikke uansett hva jeg spiser. Jeg vil bare ha mer og mer helt til jeg spiser meg kvalm og da er likevel suget der men kvalmen tar over.

 

Jeg har funnet ut at jeg bare må leve med dette suget og kjempe i mot det. Men det er jaggu ikke lett!

 

Anonymous poster hash: 3bd35...bb0

Sånn har eg det og! Godt å høyre at vi er fleire;-) og til hi, så flott at du greier å slanke deg! Eg syntest og det var lett første gongwn eg gjorde det. I etterkant har eg fått problem med nokre få gjenstridige kilo, og dei kjem nok av dette suge son anonym over snakkar om;-)

 

 

Anonymous poster hash: 2a1c7...582

Da må man velge. Gi etter for suget noen gang og ha disse "ekstrakilo", eller leve med et konstant "sug" og ha "matchvekta"...Er det verdt det? For meg der det IKKE det. Så velger 3-4 kilo ekstra fremfor "perfekt vekt" og "for lite godsaker",- for og si det sånn.

 

Og det er DENNE middelveien man må finne. Ei vekt man finner ok opp mot det kosthold og aktivitetsnivå man må holde for og ha akkurat den vekta..... SÅ selv om "drømmen" hadde vært noen kilo mindre, så kan det hende at det kosthold og den aktivitet man MÅ ha for og holde denne vekta, ikke er verdt det.... Men en tommelfingerregel er vel at man ALDRI bør gi etter for sug,- ALLTID Og har man mulighet,- prøv og kompensere hver gang man gir etter. Med og redusere litt i "vanlig mat" før/etter en slit "frislepp";- og øke aktivitetsnivået litt. En gåtur ekstra på en time, f.eks.: Retter ikke opp ALLE ekstrakcal men en del

 

Anonymous poster hash: bef73...433

Helt enig med deg! Målet mitt er 65 kg, da er jeg passe. Og jeg kan da ikke lenger kalles overvektig i følge BMI 😉

Noen kilo for mye plager meg ikke, men det plager meg å være i kategorien overvektig.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: d80aa...555

[Anonym bruker]

Det er faktisk det! Men det er ikke lett å komme i gang! Gikk ned 10 kg lett som bare det i høst, men nå er fem av de på igjen, etter en skade som gjorde at jeg ikke kunne jogge som før! De skal av igjen nå, men kommer liksom ikke i gang..

 

Mitt mål er også 65! Det er 10kg! Og det gjorde jeg på 3 mnder uten sult, altfor mye trening og styr.

 

Anonymous poster hash: f3da8...631

[Anonym bruker]

 

Det er enkelt å gå ned, men det krever varig livsendring for å holde den nye vekta.

 

Anonymous poster hash: f7a95...74a

 

Tja, er det egentlig alltid sant?

 

Jeg har aldri lagt på meg i voksen alder - untatt når jeg har gått gravid. Er ekstremt kvalm og MÅ spise når jeg er gravid, samtidig med ekstrem bekkenløsning som gjør at jeg knapt kan bevege meg fra uke 8. Dermed går jeg opp en del som har vært vanskelig å gå av seg. Jeg har slitt med 5-10 kg for mye etter hvert svangerskap, kilo som ikke forsvinner av seg selv.

 

Om jeg spiser helt vanlig sunt og ikke med energiunderskudd, så går jeg ikke ned i vekt. Men om jeg har slanket meg og veier ti kg mindre, så kan jeg spise helt vanlig sunt igjen uten å gå ned i vekt.

 

Poenget er at det er forskjell på å SLANKE seg, og å holde vekten. Om man holder vekten stabil kan man fortsatt være feit uten å spise drittmat.

 

 

Anonymous poster hash: 47324...770

[Anonym bruker]

Jeg klarte også fint å gå ned i vekt. Men jeg har slitt med å holde vekta nede. La på meg halvparten igjen pga en vanskelig livssituasjon. Har begynt igjen nå:-)

 

Anonymous poster hash: 3ce7e...3cb

[Anonym bruker]

 

 

Det er enkelt å gå ned, men det krever varig livsendring for å holde den nye vekta.

 

Anonymous poster hash: f7a95...74a

 

Tja, er det egentlig alltid sant?

 

Jeg har aldri lagt på meg i voksen alder - untatt når jeg har gått gravid. Er ekstremt kvalm og MÅ spise når jeg er gravid, samtidig med ekstrem bekkenløsning som gjør at jeg knapt kan bevege meg fra uke 8. Dermed går jeg opp en del som har vært vanskelig å gå av seg. Jeg har slitt med 5-10 kg for mye etter hvert svangerskap, kilo som ikke forsvinner av seg selv.

 

Om jeg spiser helt vanlig sunt og ikke med energiunderskudd, så går jeg ikke ned i vekt. Men om jeg har slanket meg og veier ti kg mindre, så kan jeg spise helt vanlig sunt igjen uten å gå ned i vekt.

 

Poenget er at det er forskjell på å SLANKE seg, og å holde vekten. Om man holder vekten stabil kan man fortsatt være feit uten å spise drittmat.

 

 

Anonymous poster hash: 47324...770

 

Uten å gå opp i vekt, skulle det stå.

 

Anonymous poster hash: 47324...770

[Anonym bruker]

Jeg også ble overrasket over hvor lett det egentlig er å slanke seg da jeg bestemte meg for å kvitte meg med kiloene som hadde ballet på seg etter to graviditeter:-) Hadde utsatt og utsatt i årevis fordi jeg hadde inntrykk av at det var nærmest umulig. Men hodet må være med, ja! Har pådratt meg nye ekstrakilo etter nok en graviditet, og merker at jeg ikke er helt i slankemodus ennå, selv om jeg misliker speilbildet mitt sterkt for tiden...

 

Anonymous poster hash: c3d0b...5f3

[Anonym bruker]

Det er egentlig lett å slanke seg, så lenge man er motivert. Det er som IKKE er lett er å holde den nye vekta :/

Anonymous poster hash: 8be33...bcf

[Anonym bruker]

Jeg har gått opp og ned i vekt, så mange ganger. Så nå er det ikke så lett å gå ned lenger heller. Har nok ødelagt forbrenningen en del. Så nå er det sånn ned 100-200 g i uka, selv om jeg er superflink. Og det er så demotiverende. Er en del syk og, så treningen blir det veldig varierende med. Og det hjelper jo heller ikke.

 

Jeg har startet igjen, og håper og få mye hjelp av at sommeren kommer. Da er det lettere å kutte ut sjokolade, spise mindre og være mer fysisk aktiv.

Anonymous poster hash: fdb38...1b2