Skal jeg slutte å ta kontakt med de?

[Anonym bruker]

Jeg har en bror jeg ikke har vokst opp med. Vi har mer blitt kjent nå de siste årene og holder kontakt en gang i ny og ne. Det går for det meste kun en vei, og det er når jeg tar kontakt med dem- selv om jeg stadig sier at di bare må si ifra når de er i området her så jeg kan få hilse på. 

De bor i en by flere timer unna, men er her nesten hver helg. De tar aldri kontakt. Aldri! Og jeg blir så skuffa, for jeg er så redd jeg har gjort eller sagt noe galt som gjør at de ikke vil ha kontakt med meg. Men det er dama sin familie som tar styringen, de er på besøk hos hennes familie hele tiden, og aldri hos vår side. Det skjer ikke, så lenge de ikke blir invitert. Og det er ikke alltid de orker komme da heller. 

Vi inviterer i bursdager, de takker ja, men avlyser i siste liten. Vi tilbyr oss å komme på besøk, men da passer det aldri siden hennes familie er der. Vi er rett og slett ikke prioritert, og det skjærer så i meg. For jeg er glad i dem. Kjempeglad i dem.

Forrige helg hadde nevøen min bursdag. Jeg var klar over dette og hadde uten tvil reist om vi hadde blitt invitert. Men vi fikk ingen invitasjon til bursdagen, men det gjorde hele hennes familie som bor her. Så di hadde storkosa seg og hatt stor bursdagsfeiring, leid barnehagen og hele pakka. Men vi ble ikke invitert.

Kjenner jeg vil gråte, for det går så inn på meg. Jeg vil så gjerne være ei god tante som er der og stiller opp for dem. De tar kun kontakt hvis dem trenger hjelp, aldri ellers. Men nå kjenner jeg at jeg er ordentlig lei, og vurderer å gi opp. Broren min var ikke en del av livet da jeg var lita, men trodde kanskje det kunne ordne seg nå i voksen alder når vi begge er voksne. Jeg vet han er glad i meg, men tror dama tar mye av kontrollen. Det er virkelig ingen som aner hvor stor pris jeg setter på å få se tante-barna mine, skulle ønske jeg kunne få se dem hver dag og skjemme di bort. Jeg får ikke være tante engang. De er redd meg når de en gang ser meg

What to do?

 

Anonymous poster hash: d152a...117

[Isola&Lille+julegave]

Snakk med broren din! Si hva du ønsker og føler. Du har ingenting å tape!

[Anonym bruker]

Jeg synes også du skal prate med både broren din og dama.

Si det du skriver her, at du så gjerne vil få være tante og følge opp.

Er det vanskelig å si det så skriv et brev.

Da har du i allefall gjort det du kan, og slipper å angre på at du ikke sa noe når ungene plutselig er store.

 

Anonymous poster hash: 1b5eb...04e

[Anonym bruker]

Snakk med broren din! Si hva du ønsker og føler. Du har ingenting å tape!

Har sagt at jeg ønsker mer kontakt, men det virker ikke til å gå inn får bare til svar at det skal de gjøre, men det blir ikke gjort.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d152a...117

[Anonym bruker]

Ikke bare si hva du føler og mener. Få bror i snakk og spør direkte hva han mener/føler/ønsker. Da først får dere en dialog og avklaring på situasjonen. Lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: d0877...5e0

[Anonym bruker]

Send linken til han 😊kanskje det hjelper :-)

 

Anonymous poster hash: dc202...137

[Anonym bruker]

Det er nå engang slik at livspartnere kommer og går. Særlig der det er livspartnere som ikke oppfører seg bra, og det gjør faktisk ikke din svigerinne. Familie derimot det består. 

Jeg tror ikke at din brors ekteskap vil funke over lang tid om de ikke tar hensyn til hans del av familen. 

 

Men det kan jo hende at din bror ikke føler seg så veldig i familie med deg, da dere ikke er vokst opp sammen. Er han yngre eller eldre, er han helbror eller halvbror? Føler han på svik fra barndommen av? 

Anonymous poster hash: 070e1...9ba