Tror jeg vil gjøre det slutt med samboer

[Anonym bruker]

Han har gått fra å være en snill og omsorgsfull type til en uhygienisk, sta, bedrevitende og overvektig fyr. Vi krangler i ett sett over ting som bør være unødvendig å krangle om. Han har gitt helt opp utseendet sitt og veier nå godt over 100 kg, samt at han lar heller være å dusje enn å gjøre det.. Sexlivet går nedenom, en del pga vekta hans og endel fordi jeg synes ikke det er så godt lengre når det er med en fyr jeg har begynt å misslike. Han har alltid rett, og kverulerer som en liten unge om vi diskuterer noe.

 

For eksempel blir han sur om jeg går og ser til ungene når jeg kommer hjem etter trening ol. For da mener han jeg belønner dem for å ligge våken mens jeg er borte. Jeg synes ikke det, og føler meg råtten om jeg bare overser dem når jeg kommer hjem fra noe og vet de er våken. Jeg sa til han at jeg vil ikke gjøre noe som får meg til å føle meg dårlig, de er tross alt nesten halvparten av tiden hos pappen sin, noe som gjør det enda vanskeligere dette med den dårlige samvittigheten. Da fikk jeg bare beskjed om at det var jo ikke hans feil at jeg hadde gjort dårlige valg her i livet (med tanke på min ex og at vi ikkee r sammen mere). 

 

Sånne små stikk får jeg, og etterpå nekter han på å en gang ha sagt det. Slik holder han på. Og aldri klarer han si unnskyld heller, for han har tross alt alltid rett, mens jeg bare må innfinne meg med at jeg er den som starter kranglene. 

 

Jeg vil egentlig ikke mere, men føler at jeg må. Går jeg fra han mister jeg huset og blir helt alene igjen. Så jeg føler jeg ikke har noe annet valg enn å bli med han til økonomien min er stabil nok til at jeg klarer meg uten han. Men jeg kjenner jeg begynner å hate han mer og mer... Hva er riktig å gjøre?

Anonymous poster hash: c432c...7aa

[Anonym bruker]

Økonomien er bare en unnskyldning!

 

Du har et valg - hvordan ønsker du å leve livet ditt?

Anonymous poster hash: 79f7d...608

[Giss]

 

Han har gått fra å være en snill og omsorgsfull type til en uhygienisk, sta, bedrevitende og overvektig fyr. Vi krangler i ett sett over ting som bør være unødvendig å krangle om. Han har gitt helt opp utseendet sitt og veier nå godt over 100 kg, samt at han lar heller være å dusje enn å gjøre det.. Sexlivet går nedenom, en del pga vekta hans og endel fordi jeg synes ikke det er så godt lengre når det er med en fyr jeg har begynt å misslike. Han har alltid rett, og kverulerer som en liten unge om vi diskuterer noe.

 

For eksempel blir han sur om jeg går og ser til ungene når jeg kommer hjem etter trening ol. For da mener han jeg belønner dem for å ligge våken mens jeg er borte. Jeg synes ikke det, og føler meg råtten om jeg bare overser dem når jeg kommer hjem fra noe og vet de er våken. Jeg sa til han at jeg vil ikke gjøre noe som får meg til å føle meg dårlig, de er tross alt nesten halvparten av tiden hos pappen sin, noe som gjør det enda vanskeligere dette med den dårlige samvittigheten. Da fikk jeg bare beskjed om at det var jo ikke hans feil at jeg hadde gjort dårlige valg her i livet (med tanke på min ex og at vi ikkee r sammen mere). 

 

Sånne små stikk får jeg, og etterpå nekter han på å en gang ha sagt det. Slik holder han på. Og aldri klarer han si unnskyld heller, for han har tross alt alltid rett, mens jeg bare må innfinne meg med at jeg er den som starter kranglene. 

 

Jeg vil egentlig ikke mere, men føler at jeg må. Går jeg fra han mister jeg huset og blir helt alene igjen. Så jeg føler jeg ikke har noe annet valg enn å bli med han til økonomien min er stabil nok til at jeg klarer meg uten han. Men jeg kjenner jeg begynner å hate han mer og mer... Hva er riktig å gjøre?

 

Anonymous poster hash: c432c...7aa

 

Det høres ikke sunt ut. Ingen av dere har det jo bra med hverandre slik du beskriver det nå. Ikke la økonomien stoppe deg. Både du og ungene tåler en trang periode.

At du blir alene når du flytter ut betyr jo ikke at du kommer til å være alene livet ut.

[Gjest Gul stjerne]

For å svare deg på en meget kynisk måte: Begynn å forderede deg på bruddet. Gjør de forandringer som må til for at du skal klare deg greit økonomisk, skaff deg jobb, sertifikat etc. Når alt er sånn rimelig på plass; gå.

 

Bedre lykkelig alene enn ulykkelig med en slask. Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja jeg tror vel egentlig bare det går en vei med mindre han tar seg i nakken nå. Men det er så vanskelig, vi har jo vært sammen i over 3 år. Ungene er vante til han og glade i han, og jeg har ikke lyst å bryte opp i livet vi er vant med. Vi krangler aldri foran barna, det klarer vi å styre unna. Men det er vel bare et tidsspørsmål før det og skjer. Huff jeg skulle ønske ting bare kunne blitt slik de var for ett år siden :/

 

HI

Anonymous poster hash: c432c...7aa

[Anonym bruker]

Spyyyyyyy... Hadde ikke klart én dag i hus med en sånn kjempebaby.

 

Anonymous poster hash: 9f864...2e6

[Tulla99]

 

Ja jeg tror vel egentlig bare det går en vei med mindre han tar seg i nakken nå. Men det er så vanskelig, vi har jo vært sammen i over 3 år. Ungene er vante til han og glade i han, og jeg har ikke lyst å bryte opp i livet vi er vant med. Vi krangler aldri foran barna, det klarer vi å styre unna. Men det er vel bare et tidsspørsmål før det og skjer. Huff jeg skulle ønske ting bare kunne blitt slik de var for ett år siden :/

 

HI

 

Anonymous poster hash: c432c...7aa

Har han blitt feit og ufin på bare ett år?

[1-2-3 <3]

Virker jo ikke som han stooorkoser seg heller.. Ville prøvd å prate litt sammen og lytte litt til hverandre. Er det kun dine barn?

[Anonym bruker]

Ja ting har endret seg i løpet av det siste året. Vi har gode perioder, og dårlige. Jeg har forsøkt å prate med han, men det er som å slå hodet i en murvegg gjentatte ganger. Han påstår hardnakket at jeg er den som skaper et dårlig forhold fordi jeg sier ifra om ting, og jeg mener han er stygg og ufin til tider samt at han virker som han er livredd for å "tape" en diskusjon. Han blir sarkastisk, kverulerende og sur. Så plutselig trekker han seg tilbake og gidder ikke prate mer før det har gått en dag. I mellomtiden må jeg bare våge å nevne noe, da er alt min feil, og jeg er den som hele tida egger opp til diskusjon. Jojjomen fru blom, skal ikke jeg få lov å bli irritert over en så forbanna giddalaus og lat fyr at jeg kan si fra nå og da uten at han går straka vegen i forsvarsposisjon?? Har mine feil jeg også ja, men jeg tar det til meg når jeg blir fortalt. Setter meg ikke ned som en forbanna 12 åring og sutrer i flere timer...... Argh!

 

HI

Anonymous poster hash: c432c...7aa