Uff, var jeg slem nå?

[Anonym bruker]

Toåringen min er inne i en periode der hun sover veldig dårlig. Hun er både våken om natta (opp til flere timer) i tillegg til at hun våkner før fuglene fiser om morgenen. I dag våknet hun kvart på fem(!) etter å ha holdt meg våken til halv to i natt. Etter å ha tatt henne inn i senga vår en stund puttet jeg henne i seng igjen og sa at det var natt og nå skal du sove. Endte opp med at hun sutret (litt smågrining, men ikke gråt) seg i søvn. Jeg gikk ikke inn for det fører bare til at hun begynner å hylgrine når jeg går igjen.

 

"Skrikekur" er så totalt imot det jeg mener er rett, men desperasjonen og trøttheten tok meg og hun sovnet faktisk etter hvert. Var jeg skikkelig slem nå?

 

Anonymous poster hash: 9da9e...cf3

[Anonym bruker]

Toåringen min er inne i en periode der hun sover veldig dårlig. Hun er både våken om natta (opp til flere timer) i tillegg til at hun våkner før fuglene fiser om morgenen. I dag våknet hun kvart på fem(!) etter å ha holdt meg våken til halv to i natt. Etter å ha tatt henne inn i senga vår en stund puttet jeg henne i seng igjen og sa at det var natt og nå skal du sove. Endte opp med at hun sutret (litt smågrining, men ikke gråt) seg i søvn. Jeg gikk ikke inn for det fører bare til at hun begynner å hylgrine når jeg går igjen.

 

"Skrikekur" er så totalt imot det jeg mener er rett, men desperasjonen og trøttheten tok meg og hun sovnet faktisk etter hvert. Var jeg skikkelig slem nå?

 

Anonymous poster hash: 9da9e...cf3

Nei? Herlighet. Men du, du gjør en feil ved å ta opp ungen i senga di før dere skal stå opp. det forverrer alt. Man skal la de sutre, ellers blir man et offer for manipulering. De skal skjønne at natt er natt og vi står ikke opp kl 03-05.

 

Anonymous poster hash: e096e...8a1

[Anonym bruker]

Kanskje det er en medvirkende årsak til hennes søvnproblemer at du er for snill og ettergivende til vanlig? Du skaper dårlige vaner?

 

Anonymous poster hash: 1a7e0...2e4

[Anonym bruker]

Problemet med å ikke ta henne opp er at til vanlig så fører det til hylskriking og dermed også våkne storesøsken. Hun har slike perioder imellom og da er det kun mamma som er god nok. Sier seg selv at når det er midt på natta og det begynner å bli mindre og mindre tid til vekkerklokka ringer så blir man rimelig desperat etter hvert. Vertfall når man har holdt på noen netter

 

Anonymous poster hash: 9da9e...cf3

[Anonym bruker]

Slik har vi holdt på i snart 4 år, men vår gutt gir seg ikke uansett. Men det eneste som kan fungere av og til, det er å la han ligge for seg selv og småsutre litt. Så nei, du var ikke slem. De lærer seg å sove på natten, når de lærer seg å sovne selv :-)

 

Anonymous poster hash: b693a...9de

[Anonym bruker]

Sover hun noe på dagtid? Jeg ville prøvd å kutte det ut i såfall. Da vil søvnbehovet på natt øke litt mer og kanskje det kan utsette oppvåkning noe.  Ellers er det mørkt stille rom, og ikke ut av rommet på natta som har hatt best effekt her i hus. Jeg har vært utrolig striks på det å forlate rommet på natta, det har kun skjedd ved sykdom.

Anonymous poster hash: e944f...a88

[Anonym bruker]

Vår 2 åring hadde en laaaaaang periode hvor han våknet flere ganger om natta og hylgrein hvis han ikke ble tatt opp. Det gikk sånn utover humør og søvn. Tilslutt hentet vi han bare å la han sammen med oss. Det funket til det beste for oss. Alle fikk sove resten av natta. Og vips så løsnet det og han våkner ikke mer. En sjelden gang bare. Vi prøvde å la han grine, men det hadde jeg ikke hjerte til å høre på i flere dager. Dessuten er de små bare en gang og trenger vel den tryggheten og nærheten. Hver sin smak men fungerte for oss.

 

Anonymous poster hash: 29f04...147

[Anonym bruker]

Ja, det var du. Om skrikekur er fornuftig eller ikke er en annen diskusjon. Det du gjorde var å utsette barnet ditt for noe du selv er overbevist om at er skadlig fordi du ikke gad å stå opp. Det er slemt.

Anonymous poster hash: a4a6c...cca

[Anonym bruker]

Vi har nettopp hatt samme problem. Vi måtte kutte dagsøvnen (har gått gradvis fra 1,5 time til 30 min, til sommeren regner jeg med det er helt slutt på dagsoving). Det var hardt i starten, hun var stuptrøtt på dagen, og en periode måtte vi legge henne tidligere. Nå sovner hun senest 19.30 (kommer an på hvor lang tid hun bruker på kveldsmaten) og våkner rett rundt 7 om morgenen. I helga sov hun til 8.30, men nå er vi tilbake til 6.45-7.15. Fremfor å måtte tvinge henne til kveldsstell og legging, er hun nå blid som en sol når vi nevner pysj og nattakos, og går gladelig opp trappene og inn på badet helt selv, fremfor å bli bært eller "jaget". 

Jeg liker heller ikke skrikekur, men sutring er ikke skriking/gråt. Jeg går kun inn når jeg hører på gråten at det faktisk ER noe. Jeg hører lett forskjell på gråtelydene hennes, det tror jeg de fleste foreldre gjør hos toåringen sin, altså. Det viktige er at du er konsekvent med hvilken metode du velger å bruke, men å ta henne inn i din seng høres ikke ut som det riktige å gjøre, ettersom barnet aldri sovnet... 

Anonymous poster hash: 77462...ef1

[Anonym bruker]

 

Ja, det var du. Om skrikekur er fornuftig eller ikke er en annen diskusjon. Det du gjorde var å utsette barnet ditt for noe du selv er overbevist om at er skadlig fordi du ikke gad å stå opp. Det er slemt.

 

Anonymous poster hash: a4a6c...cca

 

Å sutre er ikke det samme som å gråte intenst eller hylskrike. Unger må lære seg å sovne av seg selv, å sutter er ikke skadelig for en toåring. Synes Hi gjorde det rette i denne situasjonen. 

 

Anonymous poster hash: 07844...f1c

[Anonym bruker]

Jeg lar ungen sutre litt på kvelden før jeg går inn noen minutter etter helt til hun sovner. Våkner hun og sutrer på kvelden gir jeg sutt og går ut. Våkner hun på natta orker jeg ikke stå opp hundre ganger til å gjøre det samme så da er det inn i senga mi ! Men våkner stadig 05 til vanlig her.

 

Anonymous poster hash: cfed9...69e