jeg har lurt alle... inkludert med selv :(

[Anonym bruker]

jeg har lurt alle... inkludert meg selv

jeg har innsett at jeg trenger hjelp. jeg har siden barneskolen slitt psykisk med noe ikke jeg eller andre har klart å finne ut av. drevet med selvskading og hatt spiseforstyrrelser.. i voksen alder har jeg i alle år sagt at dette var noe som var i barndommen. jeg har det ikke sånn nå.....  det er kun en løgn jeg har levd på i mange år, jeg vil ikke være til bry for noen har tenkt at dette er noe som kun går utover meg selv, men det er ikke sant...

 

jeg er en tenker.. tenker og grubler hele natta... noe som resulterer i at jeg er dautrøtt om morgen.. av og til forsover meg (som går utover barna)

jeg finner ikke roen til å klare og sovne. har fått imovane av legen jeg skal bruke på de nettene som er verst. men legen vet ikke noe om hvorfor jeg ikke får sove, har skjult alt bak at jeg har "en stressende periode". men det er ikke sant... det er sånn HVER kveld så lenge jeg kan huske.

 

Jeg føler ikke noe glede for noe utenom barna mine, alt som går bra i andres liv bryr meg lite.

jeg har et ekstremt behov (dårlig samvittighet for noe?) for å gi barna mine oppmerksomhet, kjærlighet og ting... ting som i leker, kino, lekeland osv, masse unødvendig klær... og diverse andre unødvendige dill... også til meg selv. en ny bukse, genser gir meg FALSK glede

Som går utover økonomien ellers med tanke på regninger. det har blitt en ond sirkel jeg ikke klarer å komme meg utav.. jeg rett å slett kjøper barna mine og min egen glede

 

jeg kjenner meg tom..... fullstendig tom.... jeg har ikke glede av å dra ut med venner, se en bra film eller noe annet. kun barna mine  

 

Hva gjør jeg nå? Hva skal jeg gjøre med tomheten? skjønner jo at dette ikke er normalt.... kan ikke huske sist jeg lo godt redd barna merker dette... noe den eldste nok gjør  

Anonymous poster hash: aa351...55d

[Gjest Antarctica]

Huff. Høres ut som et langt lerret å bleke. Du trenger profesjonell hjelp. Ta tak - du har jo kommet langt ved at du har innrømt det for deg selv.

[Anonym bruker]

En psykolog vil nok kunne hjelpe -men da må du fortelle alt også....

 

Anonymous poster hash: 00be2...744

[Anonym bruker]

Først og fremst, begynn på antidepressiva, jeg hadde det sånn der for en stund tilbake, klarte ikke ta tak i noe. Begynte på Cipramil Teva og etter noen uker begynte hjernen min å roe seg ned, jeg klarte å sove på natten igjen, jeg klarte å fungere normalt uten å overanalysere absolutt alt, bli deppa av alt. Føltes ut som solskinn nådde inn til meg for første gang på uhyre mange år. Fra da av klarte jeg å ta tak i alt det andre jeg måtte ta tak i. Medisinen ble et springbrett for meg, jeg klarte å nøste opp i alt, endre på ting. Nå er jeg tilbake og går heller ikke på tablettene lenger. Jeg virkelig anbefaler det! Mange har negative virkninger, men jeg tror det handler om helt andre ting. For min del så var det livreddende.

Anonymous poster hash: 1a8f0...06b

[Anonym bruker]

Først og fremst, begynn på antidepressiva, jeg hadde det sånn der for en stund tilbake, klarte ikke ta tak i noe. Begynte på Cipramil Teva og etter noen uker begynte hjernen min å roe seg ned, jeg klarte å sove på natten igjen, jeg klarte å fungere normalt uten å overanalysere absolutt alt, bli deppa av alt. Føltes ut som solskinn nådde inn til meg for første gang på uhyre mange år. Fra da av klarte jeg å ta tak i alt det andre jeg måtte ta tak i. Medisinen ble et springbrett for meg, jeg klarte å nøste opp i alt, endre på ting. Nå er jeg tilbake og går heller ikke på tablettene lenger. Jeg virkelig anbefaler det! Mange har negative virkninger, men jeg tror det handler om helt andre ting. For min del så var det livreddende. Anonymous poster hash: 1a8f0...06b

Enig, man får i alle fall en ferie fra symptomene.

 

Anonymous poster hash: e0ccb...195

[Anonym bruker]

 

Først og fremst, begynn på antidepressiva, jeg hadde det sånn der for en stund tilbake, klarte ikke ta tak i noe. Begynte på Cipramil Teva og etter noen uker begynte hjernen min å roe seg ned, jeg klarte å sove på natten igjen, jeg klarte å fungere normalt uten å overanalysere absolutt alt, bli deppa av alt. Føltes ut som solskinn nådde inn til meg for første gang på uhyre mange år. Fra da av klarte jeg å ta tak i alt det andre jeg måtte ta tak i. Medisinen ble et springbrett for meg, jeg klarte å nøste opp i alt, endre på ting. Nå er jeg tilbake og går heller ikke på tablettene lenger. Jeg virkelig anbefaler det! Mange har negative virkninger, men jeg tror det handler om helt andre ting. For min del så var det livreddende.

 

Anonymous poster hash: 1a8f0...06b

 

Er det legen eller psykolog som skriver ut antidepressiva? Hi 

 

Anonymous poster hash: aa351...55d

[Anonym bruker]

kan jeg be om de tablettene i påvente an psykolog time? 

og hva koster en psykolog time? vet det er noe jeg må ta meg råd til.... men bare kjekt å vite pris...  Hi 

Anonymous poster hash: aa351...55d

[Anonym bruker]

Hi, det er ofte ventetid til psykolog, men kan godt tenkes du prioriteres med den historien din. Om du må vente på time til psykolog så kan det hende du kan få god hjelp av psykiatrisk sykepleier i kommunen du bor i.

 

Skal du begynne på antidepressiva så er det viktig at du følges tett opp av legen din de første ukene, da det de første ukene er risiko for alvorlige bivirkninger som at man blir mer deprimert (og ev. suicidal). Ikke begynn på antidepressiva uten god og tett oppfølging (f.eks. lege og psykiatrisk sykepleier).

 

Jeg er ikke sikker på hva prisen er hos en psykolog med driftstilskudd nå, men du får skrevet behandlingene på frikort. Etter at du har nådd grensen for frikort så slipper du å betale noe mer hos psykologen resten av året.

 

Det du har gjort nå, Hi, det er viktig! Du har innsett en viktig sannhet - og da har du gjort masse av jobben. Før du innrømmet dette for deg selv så ville du ikke kunnet begynne å snu om på ting.

Det viktige fremover er at du er ærlig med de som kan hjelpe deg. Vær ærlig med legen din, med psykologen og ev. psykiatrisk sykepleier. Da kan du få riktig hjelp.

 

Du har tatt det viktigste steget mot et bedre liv nå, neste er å be om hjelp, og så følge det opp.

 

Lykke til videre! <3

Anonymous poster hash: bac2e...a9d

[Anonym bruker]

Sliter med så og si akkurat det samme selv. Kan være god hjelp å gå til en psykolog/psykiater. Man blir henvist til psykolog av fastlegen og en time koster 320kr (så vidt jeg vet). Det hender så klart det er ventetid, men noen blir sikkert prioritert fremfor andre. Spør om antidepressiva hos fastlegen. Det kan både h*n og en psykiater skrive ut. En psykolog kan også snakke med en lege og skaffe deg resept hvis h*n mener du trenger noe. Det kan ofte ta lang tid før medisinen virker, men hvis og når den gjør det, så er det verdt det. Bare det å snakke med en psykolog hjelper også ofte veldig mye.

 

Anonymous poster hash: afee3...249

[Anonym bruker]

Jeg er også en grubler, og for meg hjelper det å lese meg i søvn. Du har sikkert prøvd det allerede, men jeg måtte bare nevne det i tilfelle. Jeg må alltid sørge for å ha lesestoff tilgjengelig, ellers kan jeg ikke legge meg før jeg stuper, for da blir jeg bare liggende og gruble. Og har jeg først begynt, så klarer jeg ikke å stoppe. Jeg leser helt til boka faller ut av hånda mi fordi jeg sovner. Kan ikke stoppe når jeg kjenner at jeg holder på å sovne, for da starter det igjen.

 

Jeg går også en lang tur helt alene minst 3 ganger i uka, så jeg får luftet tankene mine og ikke bare fortrenger dem. Jeg synes de er lettere å takle i dagslys og når jeg beveger kroppen samtidig, av en eller annen grunn.

 

(Jeg er forresten enig i at det er lurt å snakke med en psykolog, men i mellomtiden er det jo greit om man får til å dempe noen av problemene litt.)

Anonymous poster hash: ef6ea...5d5

[Anonym bruker]

 

kan jeg be om de tablettene i påvente an psykolog time?

og hva koster en psykolog time? vet det er noe jeg må ta meg råd til.... men bare kjekt å vite pris... Hi

 

Anonymous poster hash: aa351...55d

Alle på veien det siste halvåret har spurt om jeg vil begynne på antidepressiva. Dvs lege, psykologer X flere. Så ja, man kan begynne på fet i påvente av psykolog. Jeg ble hvertfall litt prioritert, og det tok ca to mnd før jeg fikk første time hos psykolog. Det koster 320 kr opp til frikortgrensen. Jeg har endelig fått frikort nå, men det ble jo en dyr start på året. Hvis man ikke møter på timene koster det for øvrig det dobbelte, 640 kr.

 

Masse lykke til. Det er godt du har innsett må at du trenger hjelp.

 

Anonymous poster hash: 5c8fc...abe

[Anonym bruker]

 

 

Først og fremst, begynn på antidepressiva, jeg hadde det sånn der for en stund tilbake, klarte ikke ta tak i noe. Begynte på Cipramil Teva og etter noen uker begynte hjernen min å roe seg ned, jeg klarte å sove på natten igjen, jeg klarte å fungere normalt uten å overanalysere absolutt alt, bli deppa av alt. Føltes ut som solskinn nådde inn til meg for første gang på uhyre mange år. Fra da av klarte jeg å ta tak i alt det andre jeg måtte ta tak i. Medisinen ble et springbrett for meg, jeg klarte å nøste opp i alt, endre på ting. Nå er jeg tilbake og går heller ikke på tablettene lenger. Jeg virkelig anbefaler det! Mange har negative virkninger, men jeg tror det handler om helt andre ting. For min del så var det livreddende.

 

Anonymous poster hash: 1a8f0...06b

 

Er det legen eller psykolog som skriver ut antidepressiva? Hi 

 

Anonymous poster hash: aa351...55d

 

Det er legen

 

Anonymous poster hash: 1a8f0...06b

[Anonym bruker]

Jeg gikk forøvrig aldri til psykolog. Jeg trengte bare å komme meg opp og ut i lyset igjen. Jeg fikk tilbud om henvisning til psykolog av legen men sa til henne at jeg ikke trengte det da jeg ikke følte det var noe jeg ønsket å snakke om, eller trengte å snakke om. Så man kan absolutt gå på antidepressiva uten å ha kontakt med psykolog også. Jeg var på én oppfølgingstime ca 4 uker etter jeg begynte og jeg var så overlykkelig over virkningen dette hadde på meg. Nå var jeg veldig bevisst på mitt valg om å begynne, jeg visste jeg trengte det. Jeg fikk ingen bivirkninger. Legen var begeistret over den bra virkningen dette hadde på meg og skulle bruke dette eksemplet til å råde andre hun mente kunne ha nytte av det også. Man hører mye skrekkhistorier om suicidal og alt dette, men de som blir det har andre diagnoser, der depresjonen kun er en følgediagnose, og felles for dem alle er at de enten sluttet brått eller stadig glemte å ta medisinene. Om jeg glemte å ta tablettene så betød ikke det at jeg umiddelbart tenkte på å avslutte livet, jeg ble svimmel. Har aldri tenkt tanken om å dø mens jeg gikk på tablettene eller etterpå, før jeg begynte dog - dét er en annen historie. Men tristessen jeg var oppslukt av er borte og det er takket være denne perioden jeg lot meg selv få hjelp i form av medisinene. Legen skriver ut tablettene til deg, de er iallefall veldig billige, tror det er rundt 70 kroner for 3 mnd. forbruk og legen henviser deg til psykolog dersom du ønsker det. Hva det koster er jeg usikker på.

Anonymous poster hash: 1a8f0...06b

[Anonym bruker]

Antidepressiva er ingen easy fix, må bare nevne akkurat det. Jeg begynte på Cipralex etter utbrenthet som ga utslag i angst og depresjon. Jeg fikk kraftige bivirkninger i form av trøtthet. Jeg kunne sove og sove og var aldri uthvilt. Det var en kamp å stå opp hver eneste dag og jeg klarte aldri en hel dag uten å sove minst 5 timer. Dvs at jeg sov ca 13-16 timer hver dag. Ikke var det lett å kutte ut Cipralex heller, måtte seponere over lang tid.

 

Anonymous poster hash: 7b6cd...cf3

[Anonym bruker]

Antidepressiva er ingen easy fix, må bare nevne akkurat det. Jeg begynte på Cipralex etter utbrenthet som ga utslag i angst og depresjon. Jeg fikk kraftige bivirkninger i form av trøtthet. Jeg kunne sove og sove og var aldri uthvilt. Det var en kamp å stå opp hver eneste dag og jeg klarte aldri en hel dag uten å sove minst 5 timer. Dvs at jeg sov ca 13-16 timer hver dag. Ikke var det lett å kutte ut Cipralex heller, måtte seponere over lang tid.Anonymous poster hash: 7b6cd...cf3

Men du var jo utbrent i utgangspunktet. Det er jo ikke medisinen som er hovedproblemet da. Trøtthet kan gå hånd i hånd med utbrenthet, det er vanlig.

 

Anonymous poster hash: e0ccb...195

[Anonym bruker]

Jeg er også en grubler, og for meg hjelper det å lese meg i søvn. Du har sikkert prøvd det allerede, men jeg måtte bare nevne det i tilfelle. Jeg må alltid sørge for å ha lesestoff tilgjengelig, ellers kan jeg ikke legge meg før jeg stuper, for da blir jeg bare liggende og gruble. Og har jeg først begynt, så klarer jeg ikke å stoppe. Jeg leser helt til boka faller ut av hånda mi fordi jeg sovner. Kan ikke stoppe når jeg kjenner at jeg holder på å sovne, for da starter det igjen. Jeg går også en lang tur helt alene minst 3 ganger i uka, så jeg får luftet tankene mine og ikke bare fortrenger dem. Jeg synes de er lettere å takle i dagslys og når jeg beveger kroppen samtidig, av en eller annen grunn. (Jeg er forresten enig i at det er lurt å snakke med en psykolog, men i mellomtiden er det jo greit om man får til å dempe noen av problemene litt.) Anonymous poster hash: ef6ea...5d5

Det hørtes faktisk veldig lurt og logisk ut. Når man trener eller er i bevegelse får man dopamin og endorfiner til hjernen. Det kan jo medvirke til at når du slipper de tunge tankene inn mens du går, blir de nøytraliserte; eller i alle fall ser du tingene i et annet lys.

 

Anonymous poster hash: e0ccb...195

[Anonym bruker]

Nå er virkelig ikke antidepressiva løsningen på alt, og det første man bør prøve. Synes selv det er skremmende at leger vil dytte det på alle. 

 

Gikk selv til legen da jeg var deprimert, og jeg har en jævlig barndom bak meg, og masse jeg burde få hjelp med. Fikk beskjed om å ta antidepressiva, ikke tilbud om psykolog eller noe annet.

Jeg nektet og ta det, og startet og være mer og mer fysisk aktiv, og skaffet meg psykolog hjelp selv. Hjalp utrolig bra. Og kjenner jeg at det kommer tilbake, så blir jeg mer fysisk aktiv, og sosial. Vet det hjelper.

Anonymous poster hash: 50c82...7fa