Gå til innhold

Blir så oppgitt ang skole som ikke har hørt på oss.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har en liten nydelig osv osv 1. Klassing. Som har store problemer pga sykdom og noe mer som vi ikke vet hva er.

I barnehagen hadde hun full dekking av spesialpedagog og assistent fra hun var 3 år. Så begynte skolen og der får hun ingen hjelp. Pga at skole og barnehage er to forskjellige ting. Nå har det humpet og gått i år. ALT går så FINT hun er så søt. Har vi fått beskjed om. Vi har ikke opplevd det slik når vi ser på lekser, osv.

 

Så nå har de hatt kartleggings prøver og hun skårer veldig dårlig. Meget bekymringsfullt sa lærer.

 

Ok sa vi. Hva kan vi si? Vi har jo kjempet og kjempet for at de skal sette inn hjelp til henne med møtt med at at dette går sååå fiiint. .

 

Vi har bedt ppt om at de skal utrede henne men nei da et trengs ikke.

Nå mener skolen at hu. Kanskje skal gå 1.klasse en gang til.

Nei vi kan ikke utsette henne for forandringer enda en gang. Dete var ille nok for henne å begynne på skolen. Først ved påske tider sluttet hun å gråte når vi gikk . Et frister ikke meg å la hun gå 1. Klasse en gang til. Ny lærer, nye venner.

 

Hvorfor kunne de ikke ha hørt på oss?

 

Anonymous poster hash: 3d449...c47

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Be om et møte med rektor og ring til PPT selv.

Skrevet

PPT var jo helt enig med skolen, frøkna trengte ikke noe hjelp på skolen. Så der er det ingen ting å hente. Vi har hatt 4 møter med skolen. Og der er det ikke sagt noe om dette. Vi har fått beskjed om at selv om at hun hadde tett oppfølging i barnhagen så får de ikke de på skolen. Det går så fint så er beskjeden vi får.

 

Alt går så fint, fastlegen, fysio, ergo, logoped, oss foreldre skjønner ikke at de snakker om samme jente. Vi hadde møte i april hvor vi spurte om konsentrasjonen, og fikk til svar at det hadde de ikke merket noe til. Så nå fikk de resultatet av prøvene så blir. De bekymret??????????

 

Anonymous poster hash: 3d449...c47

Skrevet

Da er det på tide å ta ett møte med rektor, avd leder og evt be om at kommunen er med på møte. Krev at ting blir gjort pg det fort.

 

Å la ett barn gå en klasse omigjen henger ikke på greip, da må lærer og skole ta seg selv i nakken og gjøre jobben sin.

 

Anonymous poster hash: d24c9...0e0

Skrevet

Du selv har tydelig dysleksi ut fra alle skrivefeilene i hovedinnlegget. Dysleksi er arvelig, hva med å være ærlig på det slik at de hvertfall kan være obs på den biten?

 

Anonymous poster hash: abd94...1b6

Gjest Antarctica
Skrevet

De kan ikke tilby første klasse på nytt, hva slags idioti er det da?!! Det sluttet man med på 50-tallet! Hadde hun gått et ekstra år i bhg, hadde det kanskje hjulpet henne mer, men å flyttes ned er jo vrøvl. De skal og må gi tilpassa opplæring, uansett klassetrinn, så det spiller null rolle om hun går i 1A eller 2A, hun skal ha opplæring på det nivået hun befinner seg, ikke på det nivået klassekameratene er. De prøver å snike seg unna problemet ved å plassere det hos eleven. Men det ligger hos skolen!

Skrevet

Stå på dere! Dette høres ikke bra ut i lengden. Jeg var selv et barn som var så søt og grei, ikke noe problem. Sa skolen mens foreldrene mine var ikke enige, dette var på 80-tallet så andre tider så klart. Så ingenting ble gjort, jeg gjorde det elendig på skolen, selv om jeg var søt og grei. Hele skolegangen var ødelagt, og arbeidslivet mitt. I tenårene hadde jeg sosial angst og generell angst fordi jeg visste at noe ikke stemte med meg, jeg selvskadet, ruset meg (mest alkohold og hasj, ble aldri f.eks heroinmisbruker), og hadde mye selvmordstanker. Først som 29 år ble jeg endelig tatt seriøst av en ny fastlege jeg fikk og ble endelig utredet. Har ADD, og da store konsentrasjonsvansker. I tilleg litt les- og skrivevansker. Livet mitt er bedre nå, jeg har fått hjelp, men har ennå ikke kommet meg på bena. Sliter med å få fast jobb fordi de ser min dårlige cv med hull. Har blitt en "naver" og hater det. Vil jobbe som alle andre. Har og noen andre diagnoser som går ut over arbeidslivet, fysiske "slitasjediagnoser" fordi jeg har vært en del psykisk syk. Kan hende at jeg ender opp som 50% ufør el noe sånt. Skal på sykehuset i neste uke for mer utredning. Psyken er utrolig nok mye bedre. Tenk hvis jeg hadde fått hjelp som barn! Da kunne livet mitt vært helt annerledes i dag.

 

Og broren min da. Han har et synlig handikapp, allikevel måtte foreldrene mine kjempe for han, er lettere å kjempe når man vet hva det er med barnet og det er synlig. Og det tok noen år, han hadde gått nesten hele barneskolen før han fikk hjelp. Og han er ikke mentalt handikappet, han har i dag en mastergrad og en bra jobb. Han trengte bare litt tilretteleggig, bare litt. Men han fikk hjelpen til slutt og klarte seg fint :)

 

Så ikke gi opp, ikke la skolen ødelegge for datteren deres. Noe må gjøres her. Prøv ppt på nytt kanskje. Kanskje noen som kjenner datteren deres (lege, fyiso el annen) kan skrive en uttalelse til ppt. Får dere bare motstand så hadde jeg vurdert å flytte til en annen kommune, for datteren deres sin skyld.

 

Anonymous poster hash: d8371...3f2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...