Hjelp, mannen min forandrer seg!

[Anonym bruker]

Han er rett og slett blitt mer "vanskelig" og jeg synes han blir mer og mer som en tenåring! "Vanskelighetene" hans gir seg utslag i at han f.eks. bevisst motarbeider meg og jeg tror det innerst inne er for å demonstrere at jeg ikke bestemmer over ham. I helgen hadde vi selskap vi hadde avtalt å ta vårrengjøring den ene dagen. Da vasket han badet sitt og så fort han var ferdig med det så var han liksom ferdig, og jeg stod igjen med resten av huset, vindusvasken (og vi har MANGE vinduer), vasking av stoler, sofa, to andre bad, vaskerom, etc. Han er altså rett og slett blitt TRASSIG. Jeg spurte om han i alle fall kunne gå over gulvene om formiddagen den dagen vi fikk gjester og det kunne han, men så måtte han plutselig på handlesenteret og kom hjem samtidig med at gjestene kom. Et annet (ufattelig banalt og trivielt) eksempel: jeg plukker blåbær og har bedt ham om ikke å ta av dem, for han heller nedpå en halv til en liter per dag. Dette er bær jeg bruker 1-2 uker av ferien min hvert år på å plukke og jeg står i timesvis om kveldene for å rense. Jeg spurte pent og sa at hvis han vil spise blåbær hver dag så kan han bli med og plukke når sesongen kommer. Det skulle han ikke, han plukker ikke bær, men ufattelig nok kom jeg hjem få dager etter dette og da hadde han faktisk ribbet fryseren for blåbær. Hallo, liksom? 

 

En annen ting er at han har blitt fryktlig irritabel. Han har ganske kort lunte fra naturens side, men de siste månedene har han drevet og glefset og bjeffet for den minste ting. Flere ganger om dagen kommer det en kommentar som får folk til å kjenne seg som mindreverdig, klumsete, idiotisk... Et glimrende eksempel (igjen fra helgen); han var på bensinstasjonen for å vaske bilen sammen med en av ungene (12 år), og da de gikk ut av bilen fikk ikke gutten lukket døra skikkelig, så faren måtte låse opp igjen sentrallåsen for at han skulle få lukket den (altså, han måtte trykke på knappen en gang til, wow!). Da kommer det, irritert og surt fra faren "kan du ikke klare å lukke døra engang?!"

 

Og så banner han. Foran ungene. Det har han heller ikke gjort for mye tideligere. Nå er det hele tiden "Hvor i hel... er nøklene mine", "Hva f@en er du driver med" osv. 

 

Og hver gang han selv gjør "feil", så bare ler han det bort, og da er alt bare morsomt, og ja, han er klumsete, men det vet alle så da er det helt greit. Det plager meg virkelig at han prøver å fremstille det som noe annet enn det i virkeligheten var. I etterpåklokskapens navn har jeg flere ganger forstått at han har kommet alt annet i forkjøpet og fortalt meg sin versjon av ting først, men jeg forstår bare ikke hvorfor! Etter den turen på bensinstasjonen kom han hjem og fortalte meg at de hadde hatt litt av en tur, ingenting hadde funket, og han hadde blitt irritert på betjenten, osv., og alt var liksom så MORSOMT, og guttungen har ledd seg skakk av alle tumultene og problemene. Så får jeg høre en helt anner versjon av guttungen hvor faren har bannet så det lyste, og blitt sur på gutten som lo ("hva i hel... er det du sitter og ler av?"), osv.

 

Han er i begynnelsen av 40-åra, så det er kanskje noen form for midtlivskrise? Jeg tror ikke han er utro, i så fall  må det skje i arbeidstida, for ellers er han bare hjemme. Ungene synes det er trist og leit og de har kommet til meg og klaget, men jeg vet at hvis jeg tar det opp med ham kommer han til å vri samtalen over på meg og mine feil (det gjør han alltid), og konklusjonen hans er at det er MIN feil at han er slik. 

 

Hvorfor gjør han slike ting?? Og så helt plutselig nå, som om han var kommet i verste trassalder?

Anonymous poster hash: 6d0bf...3d3

[Anonym bruker]

Mange menn burde legges i koma fra 39-45.

Anonymous poster hash: 4c857...a8d

[Anonym bruker]

Min far var sånn. Uten å gå i detaljer, så kan jeg fortelle deg at det påvirker barna mer enn man tror. Mye mer! Jeg har fortsatt problemer i det voksne liv.

 

Snakk med ham. Sett deg ned og snakk ordentlig!

Fortell ham at NÅ er det nok. Nå har de sett på ham og hans pms lenge nok. Enten finner han et annet sted å bo til denne perioden er over, eller så tar han seg kraftig sammen. Fortell ham at alle påvirkes, at han sårer sine barn og skaper unødig stress for alle.

 

Sett ned foten! Hardt!

 

Anonymous poster hash: bec44...25d

[Anonym bruker]

Lurer på om du bor i Arna utenfor Bergen? Hehe....

 

Nei altså han er sikkert enten utro eller i midtlivskrise...

 

Anonymous poster hash: 71024...6c4

[Anonym bruker]

Tror faktisk dere bør snakke sammen med et objektivt menneske tilstede. For eksempel på familievernkontoret. Tviler på at han gidder å høre på deg hvis ikke.

 

Jeg hadde nok vurdert å leve uten en sånn mann. Ødelegger livet til alle rundt seg.

 

Anonymous poster hash: 3fbc9...045

[Gjest UndrendeUllteppe]

Uff, får vondt i magen jeg Stakkars barn! Mulig mannen din sliter med noe, men dere kan ikke la det gå ut over barna, de får ikke noe godt liv slik...ta grep!

[Anonym bruker]

Kjenner jeg er glad for at min mann sin 40-års krise besto av å løsrive seg fra arbeidsgiver og bli selvstendig næringsdrivende, begynne trene og slanke seg 10 kg

 

Det er klart mannen din sliter med noe, og 40-års krisa kan være tung for en del menn å komme gjennom. Men det er ikke greit å la hele familien lide under at han har en litt tøff psykisk periode altså.

 

Jeg ville bestilt time på familievernkontoret, fått til en samtale med tredjeperson tilstede. Du kan godt være forståelsesfull overfor mannen din, la han vite at du skjønner det skjer ting i hodet hans om dagen som han sliter med, men samtidig må du være klar på at han er for gammel til å la sine egne indre kriger gå ut over den helt uskyldige familien hans.

Anonymous poster hash: 729aa...9e4

[Anonym bruker]

Takk for svar så langt! Jeg vet godt at jeg må ta tak i dette og det straks, men jeg vet også at han vil avvise ethvert initiativ som kritikk av ham. Jeg glemte faktisk å nevne en snodig ting som også har tatt helt av de siste måendene; sosiale medier! Han er hopper straks det piper i mobilen og sitter og surfer på FB, Insta og xxx vet hva... Og så har han begynt å spille spill på mobilen. Hele tida! "Vent litt, jeg må bare vinne". Herregud, jeg kjenner jeg fyrer meg opp, ja. I går måtte jeg ta en sovepille, for ellers hadde jeg ikke fått sovet av ren harme. *Puster dypt*

Anonymous poster hash: 6d0bf...3d3

[Anonym bruker]

En sjekk hos legen hadde kanskje vert lurt. . Mangen med hjernesvulst har disse sinne problemene uten og vite det selv.. sjekk det opp viss det har komt plutselig

 

Anonymous poster hash: aea30...719

[Anonym bruker]

Få sjekket om han har testosteronmangel. Min samboer ble helt håpløs da han fikk det. Ble som å bo sammen med ei sur kjerring med pms og sinneproblemer, han var slapp og sur hele tiden og trasset skikkelig. Verdt å sjekke

 

Anonymous poster hash: 0ec74...f44

[Anonym bruker]

Min mann har også forandret seg mye. Er også i begynnelsen av 40 årene.

 

Er irritabel og glefser til alle rundt seg. Er en mester på å kritisere andre, men blir helt forferdelig av å få tilbakemeldinger selv.

 

Sover hele dagen om han ikke skal på jobb tidlig. Løfter ikke en finger for å hjelpe til med hus og barn. Og om jeg ber han gjøre noe så går det 3 minutter til han finner et eller annet jeg må ordne opp i først eller noe han bare må kritisere.

Hans ide av å 'ta ansvar for ungene ei stund' er å enten sette på film eller sitte i sofaen og kaste om seg med kommandoer de skal gjøre.

 

Det med å legge i koma hørtes faktisk ut som en god ide. Han er det mest slitsomme 'barnet' i huset nå...

 

Anonymous poster hash: 1f607...338

[pifi med tre nurk]

Huff dette hørtes grusomt ut! Hvis det er sånn menn blir i 40-praktisk så høres det mye verre ut enn når barna blir tenåringer!!

 

Hvis han ikke vil høre på deg så be en kamerat/foreldre fortelle han noen sannhetens ord! Det høres ut som han virkelig trenger det!

[Anonym bruker]

Min mann har også forandret seg mye. Er også i begynnelsen av 40 årene.

 

Er irritabel og glefser til alle rundt seg. Er en mester på å kritisere andre, men blir helt forferdelig av å få tilbakemeldinger selv.

 

Sover hele dagen om han ikke skal på jobb tidlig. Løfter ikke en finger for å hjelpe til med hus og barn. Og om jeg ber han gjøre noe så går det 3 minutter til han finner et eller annet jeg må ordne opp i først eller noe han bare må kritisere.

Hans ide av å 'ta ansvar for ungene ei stund' er å enten sette på film eller sitte i sofaen og kaste om seg med kommandoer de skal gjøre.

 

Det med å legge i koma hørtes faktisk ut som en god ide. Han er det mest slitsomme 'barnet' i huset nå...

 

Anonymous poster hash: 1f607...338

Hehe... jeg måtte le litt av den der med komaen. Det er greit å skulle ordne med alt selv, men jeg skal jammen ikke ha noen freerider å dra på! Godt å se at jeg ikke er den eneste som plutselig har fått en tenåring til!

 

Anonymous poster hash: 6d0bf...3d3

[Anonym bruker]

Må nesten le litt når jeg leser innlegget ditt. Akkurat dette var faktisk hovedtema på jentefesten jeg var på i helga. Flere av oss med menn i begynnelsen av 40-årene sliter med at de forandrer seg veldig og blir gretne gubber. Oppfører seg akkurat sånn som du beskriver din mann. Jeg tror helt seriøst at dette dessverre er begynnelsen på å bli skikkelig gubbete sure grinebitere! Sorry. Jeg tror absolutt de har ne med at testoteronnivået synker.

 

Anonymous poster hash: 6f4f2...7ba

[Anonym bruker]

Dette høres ut som min far, ihvertfall en mild variant av han, og det første jeg tenker er psykopatiske trekk... Jeg hadde IKKE godt  av å vokse opp med en så ustabil person. Utviklet sterk angst som det har tatt mange mange år å bearbeide både med profesjonell hjelp og medisin. Selv om det ikke synes så godt på barna dine, så skader det nok mer enn du tror... Hadde ikke holdt ut lenge med dette, i det minste for barnas skyld...

Anonymous poster hash: 52f61...5c1

[Gjest Antarctica]

Hadde aldri orket. Han mobber ungene og utnytter deg.

[Anonym bruker]

Syns synd på barna dine. De tror sikkert ikke de er noen ting verdt fordi de får kritikk av far hele tida, og mor godtar det. Ikke kom her og si at ikke du godtar, du bor jo sammen med dritten og lar han holde på.

Anonymous poster hash: dc56b...a8d

[Anonym bruker]

 

Syns synd på barna dine. De tror sikkert ikke de er noen ting verdt fordi de får kritikk av far hele tida, og mor godtar det. Ikke kom her og si at ikke du godtar, du bor jo sammen med dritten og lar han holde på.

 

Anonymous poster hash: dc56b...a8d

 

Jeg lar han holde på, faktisk... Det må jeg si. Jeg har ikke jeg skrevet ett eneste ord om hans gode sider, og som regel er det vel ikke ofte det bare er å sparke ut noen. Det er tross alt en familie vi snakker om, ikke bare et forhold mellom to voksne.

 

Anonymous poster hash: 6d0bf...3d3

[Anonym bruker]

 

 

Syns synd på barna dine. De tror sikkert ikke de er noen ting verdt fordi de får kritikk av far hele tida, og mor godtar det. Ikke kom her og si at ikke du godtar, du bor jo sammen med dritten og lar han holde på.

 

Anonymous poster hash: dc56b...a8d

 

Jeg lar han holde på, faktisk... Det må jeg si. Jeg har ikke jeg skrevet ett eneste ord om hans gode sider, og som regel er det vel ikke ofte det bare er å sparke ut noen. Det er tross alt en familie vi snakker om, ikke bare et forhold mellom to voksne.

 

Anonymous poster hash: 6d0bf...3d3

 

Ja, du ser det jo selv. Dere er en familie, men ikke akkurat et prakteksempel.

 

Anonymous poster hash: dc56b...a8d

[Anonym bruker]

Faren min forandret personlighet på den måten der da han fikk hjerneinfarkter. Hadde sendt mannen til lege.

Anonymous poster hash: e5237...50b

[Gjest UndrendeUllteppe]

Nettopp, hadde dere bare vært to voksne kunne du valgt selv å holde ut. Men det er små barn som blir preget og vokser opp under ikke akkurat gode forhold...

[Katteskinnet]

Jeg hadde også fått mannen til lege. Kanskje er det noe trivielt som en hormonell ubalanse, men lurt å sjekke. Faren min hadde fått et såkalt "silent stroke" og forandret personlighet før han plutselig ble veldig dårlig og måtte legges inn..

[Anonym bruker]

Så menn kommer i overgangsalderen! Det visste jeg ikke. Huff nå gruer jeg meg ☺️ Støtter de andre forslagene over her. Ta han med til legen og sjekk for svulster og hormoner og se hva de finner. Så får du ev. ta han med til terapi. Men jeg hadde gitt ganske stram beskjed hvis han hadde glefsa til barna altså. Dét skal man ikke godta.

 

Anonymous poster hash: 7f461...0b8