Det er lenge til konfirmasjon for oss, men jeg kvir meg litt allerede!

[Anonym bruker]

Jeg har liten familie, min mor er død. Min far er i livet, men sær.

Min mann sine foreldre er døde.

 

Når det gjelder søsken har vi et hver. Hans bor på andre side av kloden, er ateist, og bryr seg katten i konfirmasjon.

Mitt bor like ved og har en stor svigerfamilie og barn på samme alder som våre.

 

Alle de andre ungene på samme alder som våre har store familier.

 

De kan selvsagt feire med sine søskenbarn, men det blir litt vondt siden de da ikke vil ha noe farsfamilie i besøket.

 

Anonymous poster hash: f5306...621

[Anonym bruker]

Det er som det er! Hvorfor være stor, når man er lykkelig som liten

 

Dersom du gjør dette til et sorg/savn/mangel-tema, så BLIR det det!

 

Man kan ikke gjøre annet enn å leve i sin egen virkelighet og DET er mer enn bra nok!

 

Anonymous poster hash: 9a838...d89

[Anonym bruker]

Kanskje dere har noen vennefamilier som kan inviteres. Venner av konfirmanten! Gjør det beste utav det, så blir det helt sikkert en koselig dag uansett😃

 

Anonymous poster hash: cd195...455

[Anonym bruker]

Kanskje dere heller har noen andre som står dere nært i livet. Som f.eks venner av barnet eller  venner av familien. Å ha stor familie er ikke ensbetydende med ha noen som bryr seg om en, kanskje finnes det andre som bryr seg om dere som er viktigere å feire dagen med

Anonymous poster hash: b8247...f40

[Nyttårs barn]

Kanskje dere kan lage en liten og koselig feiring med de dere har av familie og venner. Det kan jo være like koselig som å ha haugevis av gjester som ikke står konfirmanten nær.