ikke snakke med fremmede

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om dette? snakker dere med barna deres om å ikke snakke med fremmede mennesker? 

 

Anonymous poster hash: cda13...c09

[Anonym bruker]

Har snakket med henne om det å snakke med fremmede, ta imot gotteri fra fremmede, bli med fremmede for å se på valper / kattunger, bli med fremmede i bilen osv.

 

Har også snakket om det å ta på tissen, hva voksne har lov / ikke lov til å gjøre etc.

 

Hun er 4 år og jeg gjentar dette ganske ofte. Ikke sånn at det blir masete, men vi snakker ofte om disse tingene.

Anonymous poster hash: 50ab9...7c2

[Anonym bruker]

Mine barn kan gjerne snakke med fremmede. Faren for at de skulle bli bortført er så forsvinnende liten at jeg ikke anser det som en vesentlig ting å sette inn tiltak for å beskytte dem mot det.

Å bli med fremmede, å ta imot gaver (alt fra et sukkertøy og oppover), å gjøre noe de synes er ekkelt fordi noen ber dem om det osv har vi snakket en del om at de ikke skal.

 

Anonymous poster hash: 59fc0...30a

[Anonym bruker]

Et lite tips:

 

Mange barn tror "fremmede" er skumle folk... Veldig viktig å få frem at det kan være både gamle og unge, kvinner og menn, pene og skumle!

 

Anonymous poster hash: 5fc33...298

[Gjest Maiken og barna]

Får helt vondt i magen av dette. Snakker ofte med barna om dette, men vet jammen ikke hvordan de reagerer hvis det faktisk oppstår en situasjon

[Gjest Antarctica]

Huff. Dette tar visst stor plass i folks bevissthet.

Når det er kjenninger og familie som er de "farligste", egentlig, mht seksuelle overgrep o.l.

[Anonym bruker]

Ja ! Men dessverre er han alt for naiv, uansett hvor mye jeg snakker så når det ikke inn. Han har ved ett tilfelle satt seg inn i bilen til en fremmed for å sitte på hjem fra butikken, det gikk heldigvis bra, men han har ikke fått lov å gå alene til butikken siden.

 

Selv ble jeg forsøkt kidnappet når jeg var liten jente som gikk i 1 klasse. Jeg kom meg unna, fikk varslet skolen og politiet kom på skolen osv. Han ble ikke tatt da. Men kort tid senere ble en gutt kidnappet i samme nabolaget, de fikk tatt han da, men han rakk å misbruke gutten seksuelt først.

 

Å tenke at slikt ikke skjer lenger, er veldig naivt!

Anonymous poster hash: ead0d...7b7

[Anonym bruker]

Det er det jeg tenker og Pashla. jeg har faktisk ikke snakket med mitt barn om å ikke snakke med fremmede. hun er bare 4 år, og er forøvrig aldri alene ute, siden vi bor i en stor by. vi har snakket om godteri, kropp osv, men jeg sier jo ikke at hun ikke skal snakke med fremmede i det hele tatt! 

 

HI

Anonymous poster hash: cda13...c09

[LillaGorilla♥♥]

Det viktigste vi lærer barna er å sette grenser for seg selv og å tørre å stå opp for de grensene- eller sifra til en annen voksen dersom noen tråkker over disse grensene.

For faktum er at de aller fleste barn som blir utsatt for uønskede handlinger, blir det at mennesker de kjenner godt. Som oftest nær familie, eller andre voksne de burde kunne stole på.

[Anonym bruker]

Eldste er 5 og han får selvsagt snakke med fremmede. Får da være måte på hva man skal skremme dem med!

 

Når han blir eldre og begynner å farte mer rundt på egenhånd får vi se om det er behov for en samtale. Men alle mine barn har en naturlig skepsis til slike situasjoner, det er det ingen grunn til å klusse med.

 

Anonymous poster hash: b97d1...52a

[februarprins2013]

så lenge jeg er til stede,synes jeg dette ikke er noe problem,men skal selvsagt lære han og unngå fremmende hvis de stopper med bil og frister med godteri og slikt

[Nullstress;)]

Vi har også snakket masse med barna om dette, men når det skjer på impulskontroll er det vanskeligere for barna å kontrollere. De leker og koser seg, så kommer en vennlig dame eller mann bort å viser fra valpen sin (som I denne filmen). Det kan være vanskelig for de og stoppe å tenke Før de handler. Mannen var jo snill. Nå er sønnen min 11 år, men datteren min på 5 er jeg usikker på. Er redd hun kunne blitt med. Blir nok en liten prat om dette senere i dag 😊

[Anonym bruker]

Hvor tidlig begynner dere å snakke om disse tingene med barna?

 

Anonymous poster hash: 1adfb...c1e

[Mandala]

Her i Norge er jeg ærlig talt veldig lite redd for at barna skal bli bortført. Det skjer virkelig sjeldent at barn blir kidnappet av fremmede. Jeg har derimot snakket litt med barna om det, men måtte legge det bort, for de ble jo redde for å være alene ute, enda jeg prøvde å si det mildt. For min del hadde det vært helt uaktuelt å fortelle barna hver eneste dag at de ikke skal snakke med fremmede. Snakk om å skape frykt. Jeg syns det er hyggelig å snakke med fremmede, og det er hyggelig når barna snakker med andre ukjente mennesker. Jeg må si at jeg hadde blitt rimelig sjokkert om jeg snakket til et barn på lekeplassen og ungen løp direkte vekk til forelderen sin for å fortelle at jeg spurte om det var gøy å skli. 

[Anonym bruker]

Min 5 åring satt fast på toppen av et lekestativ på lekeplassen rett nedi gata vår. (Bilfritt) en mann ville hjelpe, men gutten vår snudde hodet og nektet å svare mannen (som hadde barnevogn)

 

Jeg hadde jo sagt han ikke skulle snakke med fremmede. Han satt fast ganske lenge før vi hørte han ropte.

 

Måtte ta en ny samtale. Man blir ikke med fremmede eller tar imot ting fra noen. Men det er lov å hjelpe andre eller ta imot hjelp selv.

 

Eldstemann forteller at en gammel dame kommer alltid ut med søpla når de sykler hjem fra skolen. De stopper alltid å snakke med henne! Veldig koselig!

 

Anonymous poster hash: 3f0e5...581

[Anonym bruker]

Barna får da lov å snakke med folk.

 

Vi terper på å si fra hvor man går, implisitt blir du ikke med verken kjente eller ukjente. Vi terper også på at man bestemmer over egen kropp og at det ikke er lov å be barn ha vonde hemmeligheter.

 

Fremmede er en av de minste risikoene for barn. Jeg ser ingen grunn til å ha det som eget tema.

 

Anonymous poster hash: 4cd51...ff4

[Gjest Maiken og barna]

Her i Norge er jeg ærlig talt veldig lite redd for at barna skal bli bortført. Det skjer virkelig sjeldent at barn blir kidnappet av fremmede. Jeg har derimot snakket litt med barna om det, men måtte legge det bort, for de ble jo redde for å være alene ute, enda jeg prøvde å si det mildt. For min del hadde det vært helt uaktuelt å fortelle barna hver eneste dag at de ikke skal snakke med fremmede. Snakk om å skape frykt. Jeg syns det er hyggelig å snakke med fremmede, og det er hyggelig når barna snakker med andre ukjente mennesker. Jeg må si at jeg hadde blitt rimelig sjokkert om jeg snakket til et barn på lekeplassen og ungen løp direkte vekk til forelderen sin for å fortelle at jeg spurte om det var gøy å skli.

Hyggelig hvis barnet ditt også går bort til en fremmed i bil for å se på kattunger?

 

Dumt å skape frykt, men snakk om naivitet.

[Anonym bruker]

Vi har snakket om at man aldri blir med de man ikke kjenner i bilen, uansett. Det gjorde både vi og skolen da en jente på hans alder ble forsøkt lurt med i en bil på vei hjem fra skolen. Vi har også snakket om at de bestemmer over sin egen kropp, men vi har ikke sagt de ikke skal snakke med folk de ikke kjenner, det skal de få lov til.

 

Anonymous poster hash: 9a3f7...009

[Mandala]

 

Her i Norge er jeg ærlig talt veldig lite redd for at barna skal bli bortført. Det skjer virkelig sjeldent at barn blir kidnappet av fremmede. Jeg har derimot snakket litt med barna om det, men måtte legge det bort, for de ble jo redde for å være alene ute, enda jeg prøvde å si det mildt. For min del hadde det vært helt uaktuelt å fortelle barna hver eneste dag at de ikke skal snakke med fremmede. Snakk om å skape frykt. Jeg syns det er hyggelig å snakke med fremmede, og det er hyggelig når barna snakker med andre ukjente mennesker. Jeg må si at jeg hadde blitt rimelig sjokkert om jeg snakket til et barn på lekeplassen og ungen løp direkte vekk til forelderen sin for å fortelle at jeg spurte om det var gøy å skli.

Hyggelig hvis barnet ditt også går bort til en fremmed i bil for å se på kattunger?

 

Dumt å skape frykt, men snakk om naivitet.

Nei, det er nettopp det. Man kan advare mot enkeltsituasjoner uten å skremme med at hele menneskeheten utenfor prmiærsfæren er potensielt livsfarlige.

[Anonym bruker]

Jenta mi er sjenert og går ikke med andre. Uansett... jeg tenker på det og skal snakke med henne når hun blir litt større.

 

Anonymous poster hash: 0fc17...c1b

[Anonym bruker]

Min datter tror at mennesker som ser snille ut og smiler ikke er fremmede.

MEN hun går aldri noe sted uten å spørre om lov så hun hadde nok pratet som en foss men ikke noe hadde lurt henne inn i en eventuell bil.

Jeg har tenkt på å spørre en kollega om de vil svinge innom og prøve å lure henne med seg for å teste henne.

Kan jo aldri vite selvom jeg er rimelig trygg på at hun aldri vil bli med noen.

 

Anonymous poster hash: e1f8a...a0b

[Sint naken biltyv]

 

Har snakket med henne om det å snakke med fremmede, ta imot gotteri fra fremmede, bli med fremmede for å se på valper / kattunger, bli med fremmede i bilen osv.

 

Har også snakket om det å ta på tissen, hva voksne har lov / ikke lov til å gjøre etc.

 

Hun er 4 år og jeg gjentar dette ganske ofte. Ikke sånn at det blir masete, men vi snakker ofte om disse tingene.

 

Anonymous poster hash: 50ab9...7c2

Samme her.

[Anonym bruker]

Jeg oppfordrer mine barn til å snakke med fremmede.  Jeg har også forklart for dem at ikke alle mennesker er snille og forklart at siden ikke alle er snille må man tenke seg om i noen situasjoner.  

Som noen skrev over her er Norge et svært trygt land.  Likevel finnes det mange nokså dagligdagse situasjoner som kan oppstå, der det er fornuftig at barn har lært seg å henvende seg til voksne for å få hjelp.  Jeg har f.eks. snakket mye med ungene mine om hva de skal gjøre hvis jeg mister dem på et handlesenter/flyplass eller lignende.  Mange barn går og gjemmer seg når de blir redde, jeg håper at mine barn i en sånn situasjon heller oppsøker en voksen og forklarer problemer enn at de gjemmer seg under en trapp.  

Jeg tar kontakt med fremmede barn som f.eks. går alene rundt og gråter i en butikk.  Jeg spør høyt og tydelig om de trenger hjelp, og kommer med forslag til hva vi kan gjøre, f.eks. at vi kan finne en vakt som jobber der, spør om de husker telefonnummeret til foreldrene osv.    

 

Anonymous poster hash: 8c147...319

[Anonym bruker]

Jeg har snakket mye med jenta mi om dette, men dessverre er jeg redd hun ville gjort akkurat som disse barna, for sånn er barn. De lever i nuet, følger impulser, ser ikke konsekvenser og forstår ikke alvor. Mannen er blid og grei og valpen er søt og da et alt greit...

 

Anonymous poster hash: 21629...eff

[BareMas]

Som vi ser i dette klippet, dannes relasjonen ganske raskt. Jeg ser for meg at flere av disse barna ikke lenger anser mannen som fremmed, ettersom de har snakket sammen, barnet fikk hilse på den fine hunden og vet hva den heter og mannen var jo snill. Så jeg kommer til å prate med barnet om viktigheten av å alltid si fra til mamma eller pappa hvor man skal og hvem man blir med. For som en annen her skrev, barn tror "fremmede" er de skumle, men denne mannen var da ikke skummel. Da er det viktigere å forsøke å få barnet til og heller si fra hvor det skal når det, som i dette tilfellet, forlater lekeplassen.

Men så er pashla også inne på noe, de farlige menneskene er ofte de vi allerede kjenner, så der er det viktig å prate med barna om de private grensene og at det vil ikke skje noe galt om man forteller om det man opplever, både godt og vondt.