slå seg til ro med at det blir med det ene barnet

[Anonym bruker]

Jeg fyller 30 nå snart. Samboer er 29. jeg har et barn på 10 år fra før. Han har i mange år sagt at han ønsker å gifte seg og få barn med meg. MEN at han ikke er her klar ennå. Vi ble sammen når vi var 21 og 22 år så jeg har jo ventet en stund.

 

Igår tok jeg opp spørsmålet igjen. Jeg fyller 30 neste måned og sa at kanskje Bør vi tenke på barn som snart. Han sa kort og greit at det blir ikke aktuelt Før om en 5 års tid så det kunne jeg bare legge fra meg.

 

Tidligere har han sagt om et par år hele veien. Jeg sa at om 5 år er jeg 35 og jeg vil inne vente så lenge. Nei da var det mitt problem. Jeg blir så lei meg.

 

Jeg kan ikke gå fra han fordi da hadde barnet mitt blitt knust. Gir jeg han ikke det barnet om 5 år så går han ifra meg da. Men da er bar et mitt 15 år og da takler hun det kanskje bedre.... men da får jeg aldri flere barn.

 

Er så trist og skuffet nå. Skal ha hele familien hans på middag og kake idag siden han har bursdag. Mest lyst til reise vekk hele dagen og la han fikse alt selv. Han sover nå......tenker at det er like greit at han vil vente med barn for jeg må ikke finne på å få barn med en sånn mann.

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

[Anonym bruker]

Hvor lenge skal du vente på at han bli klar? Jeg hadde gått for lenge siden. Når han ikke engang er villig til å diskutere det, men bare klipper deg av så hadde jeg revurdert hele greia.

Søsken er viktig for meg.

Anonymous poster hash: 37041...78a

[Anonym bruker]

Hva er vitsen med å lage en unge til nå? Det blir altfor stor aldersforskjell uansett, du er for sent ute allerede.

 

Anonymous poster hash: 01b0a...95e

[TanteTroll]

Hva er vitsen med å lage en unge til nå? Det blir altfor stor aldersforskjell uansett, du er for sent ute allerede. Anonymous poster hash: 01b0a...95e

Tja, kanskje hun ønsker seg flere barn?

[Anonym bruker]

Hva er vitsen med å lage en unge til nå? Det blir altfor stor aldersforskjell uansett, du er for sent ute allerede.

 

Anonymous poster hash: 01b0a...95e

Visste ikke at det var lovregulert hvor mange år man kan ha mellom barna. Best å kaste seg over mannen med det samme, slik at vi ikke gjør oss til kriminelle.

 

 

Eller ikke..

 

 

 

Anonymous poster hash: 4195b...cf4

[Anonym bruker]

Synes du har vært tålmodig lenge nok nå, alt for lenge igrunn. Hadde ikke orket det der, er du lykkelig sammen med han? Virker ikke som om han bryr seg om hva du mener og tenker om ting.. Hadde jeg vært deg hadde jeg nok gått.. Og det en sier over her om aldersforskjellen, det skal du ikke bra deg om! Mine søsken er alle mer enn 10 år eldre enn meg og vi har et nært og fint forhold, å ha søsken er en berikelse i livet uansett alder på dem:)

Anonymous poster hash: 8b9ac...07c

[Anonym bruker]

 

Hva er vitsen med å lage en unge til nå? Det blir altfor stor aldersforskjell uansett, du er for sent ute allerede. Anonymous poster hash: 01b0a...95e

Tja, kanskje hun ønsker seg flere barn?

Jeg har jo i noen år ønsket meg flere barn. Dessuten sa samboeren min tidlig at han ønsket egne barn. Det ble jo ikke med en gang siden han var 21 når vi møttes og det var jo en fordel å Være sammen noen år Før man får barn sammen.

 

Første barnet mitt var uplanlagt og skjedde i et forhold jeg hadde Vært i noen mnd. Det ble slutt kort tid etter fødselen. Jeg ønsket derfor å Gjøre det riktig denne gangen.

 

Fast forhold etter noen år. Utdannelse,fast jobb og hus er på plass. Å vente 5 år til er gateskilt ikke greit. Jeg kan akseptere å ikke få flere barn mot at barnet mitt får beholde sin stefar. Men da går jeg ikke med å få barn om 5 År. Så jeg er f#### uansett hva jeg Gjør.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

[februarprins2013]

men 35 år er da ikke gammelt og få flere barn,du kan både få en og 2 da , min tante var 35 og 39 når guttene hennes kom og det var de første

Endret 3. mai 2015 av Blair Waldorf

[Anonym bruker]

 

Synes du har vært tålmodig lenge nok nå, alt for lenge igrunn. Hadde ikke orket det der, er du lykkelig sammen med han? Virker ikke som om han bryr seg om hva du mener og tenker om ting.. Hadde jeg vært deg hadde jeg nok gått.. Og det en sier over her om aldersforskjellen, det skal du ikke bra deg om! Mine søsken er alle mer enn 10 år eldre enn meg og vi har et nært og fint forhold, å ha søsken er en berikelse i livet uansett alder på dem:)

 

Anonymous poster hash: 8b9ac...07c

Ellers har vi det fint ja. Men føler at han utsetter disse tingene hele tiden. Når jam først er klar for barn så er jeg ferdig med deT. Da er det min tur til å Gjøre de tingene jeg ikke har kunnet disse årene. Han har jo bygget karriere og reist masse med jobben disse årene. Det er jo forståelig når det kun er mitt barn. Men jeg vet ikke om jeg orker å begynne på nytt som 35 åring når jeg ble gravid som 19 åring og hele veien har tilpasset livet mitt. Føler at toget snart har gått.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

[Anonym bruker]

Hva er vitsen med å lage en unge til nå? Det blir altfor stor aldersforskjell uansett, du er for sent ute allerede.

 

Anonymous poster hash: 01b0a...95e

For en fjern kommentar.

 

Jeg er 38 og har en søster på 18. I oppveksten var jeg mer som en tante for henne, men nå blir vi mer og mer som søstre. Som voksen vil jeg ha en viktig søsterrelasjon til henne som jeg ikke ville vært foruten.

 

Jeg jobber også med pårørende til alvorlig syke, og ser der hvor utrolig støtte søsken har i hverandre når foreldrene blir syke. Om det er ett eller 15 år mellom dem tror jeg er revnende likegyldig..

 

Anonymous poster hash: dbbb8...daf

[Anonym bruker]

men 35 år er da ikke gammelt og få flere barn,du kan både få en og 2 da , min tante var 35 og 39 når guttene hennes kom og det var de første

Denne mannen kommer ikke til å ville ha barn om 5 år heller.

 

 

Anonymous poster hash: 847e0...eb3

[Anonym bruker]

Men du vet heller ikke om han har lyst på barn om 5 år. På meg virker det litt som han ikke er interessert i å få barn siden han hele tiden utsetter det. Hvis du ikke har lyst på barn om 5 år, må dere bli enige om det nå! Kjedelig å gjøre det slutt om 5 år da pga uenigheter.

 

Anonymous poster hash: 45003...ec9

[Anonym bruker]

Men du vet heller ikke om han har lyst på barn om 5 år. På meg virker det litt som han ikke er interessert i å få barn siden han hele tiden utsetter det. Hvis du ikke har lyst på barn om 5 år, må dere bli enige om det nå! Kjedelig å gjøre det slutt om 5 år da pga uenigheter.

 

Anonymous poster hash: 45003...ec9

Det kan godt være. men da får mitt barn beholde sin stefar lengst mulig hvor lenger jeg holder ut. Hadde det Vært opp til meg så burde jeg nok gått ja. Ikke kastet bort tiden min på han. Men jeg har en 10 åring som hadde ratt dette veldig tungt og det har jeg ikke hjerte til

 

H.i

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

[Sint naken biltyv]

 

Hvor lenge skal du vente på at han bli klar? Jeg hadde gått for lenge siden. Når han ikke engang er villig til å diskutere det, men bare klipper deg av så hadde jeg revurdert hele greia.

Søsken er viktig for meg.

 

Anonymous poster hash: 37041...78a

Enig. Finnes ikke noe viktigere i oppveksten enn søsken mener jeg.

[Anonym bruker]

Jeg synes dere trenger å sette dere ned og ta en god prat. Det er ikke riktig av han og holde deg på gress ved å si at han ikke er klar enda og la deg tro/håpe at det skjer snart. For når du tror det bare er "litt til" å vente så venter du mye lenger enn om han hadde sagt til deg i starten at han ikke ville være klar før om 15 år. Kanskje vet han ikke, men da må dere snakke om hva det er som skal til for at han blir klar og sjansene for at han i det hele tatt blir klar. Og så må han lytte til deg - når vil du ha barn og når er det for sent for deg. Det virker jo som om han ikke er klar for ban før du føler det er for sent for deg. Dere må være åpne og tydelig på hva dere ønsker og hvor viktig det dere ønsker er. Hvis ønskene deres ikke sammenfaller og det er viktig fordere begge må dere begge vurdere om dere er villig til å forsake deres ønsker - hvis ikke må dere jo bare gå hver deres vei. Men snakk sammen - få det ut i det åpne. 

Anonymous poster hash: 0fcf4...326

[Anonym bruker]

Men dersom du går nå har du muligheter til å treffe en ny. Jo eldre du blir desto vanskeligere blir det. Og treffer du en ny nå har du også mulighet til å få et barn til.

 

Anonymous poster hash: 45003...ec9

[overlord]

 

Hvor lenge skal du vente på at han bli klar? Jeg hadde gått for lenge siden. Når han ikke engang er villig til å diskutere det, men bare klipper deg av så hadde jeg revurdert hele greia.

Søsken er viktig for meg.

 

Anonymous poster hash: 37041...78a

Enig. Finnes ikke noe viktigere i oppveksten enn søsken mener jeg.

 

 

Det finnes ikke noe viktigere? Så enebarn av gode foreldre i et godt hjem er dårligere stilt enn barn med søsken som vokser opp i alkoholiserte hjem? Eller som blir slått og misbrukt? 

 

Du bør begynne å nyansere påstandene dine litt.

[overlord]

Du burde jo begynne å finne ut hvorfor han alltid vil utsette barn. Han har jo gjort det flere ganger tidligere, så det er jo ingen garanti for at han blir mer klar om fem år. Ønsker han ikke barn? Er han ikke tilfreds i forholdet og vurderer å bryte ut? Er han redd han ikke kan få barn og ikke vil innrømme det?

 

Vanskelig å gi råd uten å vite hva som gjør det. Vil han ikke snakke om det?

 

Det å ha bare ett barn er jo i seg selv ingen krise, men dere bør jo bli enige. Når det er sagt kan jo ingen presses til å få barn. Det er noe man må bli enige om. 

[Anonym bruker]

Du burde jo begynne å finne ut hvorfor han alltid vil utsette barn. Han har jo gjort det flere ganger tidligere, så det er jo ingen garanti for at han blir mer klar om fem år. Ønsker han ikke barn? Er han ikke tilfreds i forholdet og vurderer å bryte ut? Er han redd han ikke kan få barn og ikke vil innrømme det?

 

Vanskelig å gi råd uten å vite hva som gjør det. Vil han ikke snakke om det?

 

Det å ha bare ett barn er jo i seg selv ingen krise, men dere bør jo bli enige. Når det er sagt kan jo ingen presses til å få barn. Det er noe man må bli enige om.

Vi har snakket om det mange ganger men han svarer alltid så kort. Sier bare at han ikke er klar. Det er det svaret jeg får. Igår sa han at jeg ikke kunne forvente noe Før om fem år. For to år siden når vi kjøpte hus sa han 1-2 år.

 

Han har ikke sagt at han vil ut av forholdet men han sier at han går om jeg ikke gir han barn senere. For barn vil han ha når han er klar for det. For når jeg sa : " hva om jeg ikke vil ha barn om noen år når du er klar"? Da sa han : " hvorfor er vi sammen nå da? Da er det jo ingen vits".

 

H.i

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvor lenge skal du vente på at han bli klar? Jeg hadde gått for lenge siden. Når han ikke engang er villig til å diskutere det, men bare klipper deg av så hadde jeg revurdert hele greia.

Søsken er viktig for meg.

 

Anonymous poster hash: 37041...78a

Enig. Finnes ikke noe viktigere i oppveksten enn søsken mener jeg.

Det finnes ikke noe viktigere? Så enebarn av gode foreldre i et godt hjem er dårligere stilt enn barn med søsken som vokser opp i alkoholiserte hjem? Eller som blir slått og misbrukt?

 

Du bør begynne å nyansere påstandene dine litt.

Han er en god stefar for henne i det daglige så føler det blir feil å ta fra henne stefaren for å få flere barn. På den andre siden ønsker hun seg søsken her hjemme.

 

Hun har flere søsken hos sin biologiske far men hun har ikke lenger samvær med han men treffer sine søsken innimellom og har kontakt med de per tlf osv. Dette løsere seg bedre når de blir eldre og kan treffes oftere. Så helt enebarn er hun ikke.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

[Sint naken biltyv]

 

 

 

Hvor lenge skal du vente på at han bli klar? Jeg hadde gått for lenge siden. Når han ikke engang er villig til å diskutere det, men bare klipper deg av så hadde jeg revurdert hele greia.

Søsken er viktig for meg.

 

Anonymous poster hash: 37041...78a

Enig. Finnes ikke noe viktigere i oppveksten enn søsken mener jeg.

Det finnes ikke noe viktigere? Så enebarn av gode foreldre i et godt hjem er dårligere stilt enn barn med søsken som vokser opp i alkoholiserte hjem? Eller som blir slått og misbrukt?

 

Du bør begynne å nyansere påstandene dine litt.

Ehm, du skjønte sikkert at jeg tenkte på i normale familier/normale foreldre osv. Sånn hvis du virkelig legger godviljen til...

[overlord]

 

Du burde jo begynne å finne ut hvorfor han alltid vil utsette barn. Han har jo gjort det flere ganger tidligere, så det er jo ingen garanti for at han blir mer klar om fem år. Ønsker han ikke barn? Er han ikke tilfreds i forholdet og vurderer å bryte ut? Er han redd han ikke kan få barn og ikke vil innrømme det?

 

Vanskelig å gi råd uten å vite hva som gjør det. Vil han ikke snakke om det?

 

Det å ha bare ett barn er jo i seg selv ingen krise, men dere bør jo bli enige. Når det er sagt kan jo ingen presses til å få barn. Det er noe man må bli enige om.

Vi har snakket om det mange ganger men han svarer alltid så kort. Sier bare at han ikke er klar. Det er det svaret jeg får. Igår sa han at jeg ikke kunne forvente noe Før om fem år. For to år siden når vi kjøpte hus sa han 1-2 år.

 

Han har ikke sagt at han vil ut av forholdet men han sier at han går om jeg ikke gir han barn senere. For barn vil han ha når han er klar for det. For når jeg sa : " hva om jeg ikke vil ha barn om noen år når du er klar"? Da sa han : " hvorfor er vi sammen nå da? Da er det jo ingen vits".

 

H.i

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

 

 

Hva kan være grunnen til at han ikke er klar da? Har han mange andre prosjekt på gang? F.eks utdanning eller andre jobbmuligheter? Har ikke kameratene fått barn enda? Er han mye på reiser og på byen?

 

Kan du svelge en kamel eller ti og tilby deg å ta det meste av ansvaret for babyen den første tiden dersom han er redd for våkenetter og bleieskift? Jeg er svært opptatt av likestilling, men da mannen ikke var klar for nummer to når jeg var klar så gjorde jeg dette. Er ikke stolt av det, men hadde ikke lyst å vente en dag lenger. Så jeg tok det meste med babyen de første månedene, men så snart han vart blitt vant til overgangen gikk det fint. Jeg utøvde sterkt press for å få viljen min. Rart hva man gjør når man blir besatt

[Anonym bruker]

 

Du burde jo begynne å finne ut hvorfor han alltid vil utsette barn. Han har jo gjort det flere ganger tidligere, så det er jo ingen garanti for at han blir mer klar om fem år. Ønsker han ikke barn? Er han ikke tilfreds i forholdet og vurderer å bryte ut? Er han redd han ikke kan få barn og ikke vil innrømme det?

 

Vanskelig å gi råd uten å vite hva som gjør det. Vil han ikke snakke om det?

 

Det å ha bare ett barn er jo i seg selv ingen krise, men dere bør jo bli enige. Når det er sagt kan jo ingen presses til å få barn. Det er noe man må bli enige om.

Vi har snakket om det mange ganger men han svarer alltid så kort. Sier bare at han ikke er klar. Det er det svaret jeg får. Igår sa han at jeg ikke kunne forvente noe Før om fem år. For to år siden når vi kjøpte hus sa han 1-2 år.

 

Han har ikke sagt at han vil ut av forholdet men han sier at han går om jeg ikke gir han barn senere. For barn vil han ha når han er klar for det. For når jeg sa : " hva om jeg ikke vil ha barn om noen år når du er klar"? Da sa han : " hvorfor er vi sammen nå da? Da er det jo ingen vits".

 

H.i

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

 

 

 

Jeg har ikke ord. Denne mannen har ikke tanker for andre enn seg selv og sitt. Hadde min mann sagt "Hvorfor er vi sammen nå da? Det er jo ingen vits," ville jeg faktisk blitt så rasende at jeg ville svart tilbake med samme mynt (like respektløst altså). "Nei, det har du rett i. Det er faktisk ingen vits. La oss gå fra hverandre, så får vi begge det vi ønsker her og nå. Jeg barn, du... ingenting?". 

 

Nei, særlig mer ufyselig mann kan jeg ikke tenke meg, som sier sånt. 

 

Anonymous poster hash: 2da92...874

[Anonym bruker]

 

Du burde jo begynne å finne ut hvorfor han alltid vil utsette barn. Han har jo gjort det flere ganger tidligere, så det er jo ingen garanti for at han blir mer klar om fem år. Ønsker han ikke barn? Er han ikke tilfreds i forholdet og vurderer å bryte ut? Er han redd han ikke kan få barn og ikke vil innrømme det?

 

Vanskelig å gi råd uten å vite hva som gjør det. Vil han ikke snakke om det?

 

Det å ha bare ett barn er jo i seg selv ingen krise, men dere bør jo bli enige. Når det er sagt kan jo ingen presses til å få barn. Det er noe man må bli enige om.

Vi har snakket om det mange ganger men han svarer alltid så kort. Sier bare at han ikke er klar. Det er det svaret jeg får. Igår sa han at jeg ikke kunne forvente noe Før om fem år. For to år siden når vi kjøpte hus sa han 1-2 år.

 

Han har ikke sagt at han vil ut av forholdet men han sier at han går om jeg ikke gir han barn senere. For barn vil han ha når han er klar for det. For når jeg sa : " hva om jeg ikke vil ha barn om noen år når du er klar"? Da sa han : " hvorfor er vi sammen nå da? Da er det jo ingen vits".

 

H.i

 

Anonymous poster hash: ffd51...46a

Les hva du selv skriver! Er det virkelig noen egenskaper ved denne mannen som tilsier at han er mannen i ditt liv? Slik du beskriver det så har du en samboer som kun tenker på seg selv, som kun ser seg selv og sine behov, og en du ikke kan stole på da det ikke er hold i hva han sier. Barnet ditt er knyttet til stefar, men du må vurdere hva som er best for dere begge. Hvis du tror at han forlater deg om fem år hvis du ikke ønsker da så mener jeg du bør bryte forholdet. Da har du muligheten til å møte en ny mann, få flere barn og gi barnet ditt søsken som hun er med i hverdagen. Utfra hva du sier så er alternativet å bli dumpet om fem år, og da være uten mann og uten flere barn. Du må rett og slett finne ut hva som er viktig for deg og barnet ditt?

 

Anonymous poster hash: 1cada...cb9

[Anonym bruker]

Vi hadde samme problem!

 

Jeg vil ha et barn til og han ikke. Så da sa jeg klart fra at nå slutter jeg med Ppiller og tar ingen prevensjon framover. Ønsker han ikke barn så får han stå for prevansjonen.

 

Jeg har snakket mye om dette med han og han er veldig klar over at det ikke nytter å komme i etterkant å si at "jeg lurte han". Så nå velger han å hoppe av i svingen! Greit for meg så får vi se hva som skjer! Det blir mye mer sex på han for tiden, noe han nok kanskje synes er positivt frustrerende 😜

 

Jeg er 38 og barna er mellom 9-13, så nå ser vi det an.

 

Hva med å finne grunnen til at han vil vente? Viktig å ha en voksen samtale og ikke anklagene. Hans grunner er faktisk like gode/viktige som dine.

 

Så må du heller vurdere forholdet. Men fungerer dere på alle andre plan så tar du en stor sjanse ved å gå fra han. Tenk om du ikke finner noen ny type som vil ha barn.

 

Anonymous poster hash: a808e...9e6