Hva har jeg gjort feil ang oppdragelse?

[Anonym bruker]

Min datter på fem år driver meg til vanvidd.

Hun har det siste halve året sluttet å høre.

Eller dvs hun hører men fortsetter handlingen til jeg fysisk tar tak i henne og sier hørte du ikke?

 

Som i sted. Hun sto og svingte et trappetroll over hodet. Jeg sier ikke gjør dette inne du kan rive ned ting.

Hun tar to sekunders pause, snur seg med ryggen til og fortsetter og river ned alt fra bordet.

Jeg spurte, hvorfor fortsetter du når jeg fortalte hva som kom til å skje.

Vet ikke sier hun med et skuldertrekk. Hun bryr seg ikke.

 

I tillegg så skrøner hun og juger for å komme seg ut av ting. Prøver å bortforklare en handling hun vet ikke er lov med at hun egentlig skulle gjøre noe annet og så skjedde dette ved et uhell.

Historien er så vanvittig så løgnen er åpenbar.

Noen som kjenner seg igjen eller har jeg feilet?

 

Synes jeg bruker hele dagen på å si nei og ikke gjør det. Jeg er dritt lei meg selv men gjør jeg ikke det er hele stua rasert i løpet av dagen.

 

Anonymous poster hash: b7047...a94

[Anonym bruker]

Hun virker i grunn som et hent vanlig barn. Oppdragelse må gjentas og gjentas og gjentas. Når de et voksne har de forhåpentligvis lært.

 

Anonymous poster hash: b3019...b16

[Anonym bruker]

Hva var konsekvensen etter at hun rev ned de tingene da?

 

Anonymous poster hash: 9cf7a...c31

[Anonym bruker]

Hva var konsekvensen etter at hun rev ned de tingene da?

 

Anonymous poster hash: 9cf7a...c31

Jeg beslagla trappetrollet og hun måtte hjelpe meg å rydde og tørke det hun rev ned.

Jeg er ikke så god på konsekvenser. Finner ikke på noe i farta og vil ikke bli en sånn som tar fra tv og iPad hver gang.

 

Anonymous poster hash: b7047...a94

[Anonym bruker]

Høres ut som min 5åring Det er som om ørene har sluttet å fungere.

 

Jeg tar ting bort fra henne og så må hun opptjene seg goder - slik at hun skal skjønne at det lønner seg å oppføre seg. Hva som er "å oppføre seg" har jeg forklart til henne så hun vet hva som forventes og hva jeg ønsker at oppførsel fra henne.

Det fungerer faktisk. Hun prøver seg innimellom og da er det kort prosess.

 

Ting jeg tar bort fra henne er, som feks. så ville jeg tatt fra henne trappetrollet. Tar bort det hun bruker i situasjonen. Goder hun oppnår er å få tingen(e) tilbake.

Anonymous poster hash: 2aca9...cc9

[Anonym bruker]

Ah...så det er alderen?

 

Min på 5 hører ikke i det hele tatt.

Har truet han med å skru av ørene og kjøpe nye;-)

Men ufattelig provoserende når du vet de egentlig hører og når jeg har en treåring i full trassalder i tillegg...

 

Anonymous poster hash: ca9d7...77d

[Anonym bruker]

åh godt å høre at det ikke bare er her.. 4-åringen holder også på med dette. 

 

Er helt enig i at det er en vanskelig balansegang, jeg vil heller ikke "bruke opp" de strengeste konsekvensene hele tiden.

Tar fra henne alt som hun bruker til å gjøre skade eller ugagn med etter gjentatte beskjeder.

Er også redd for å havne i kjeft-fella. At man bare går og skriker til hverandre. Men i blant sier jeg fra , høyt og tydelig.

 

Har noen naboer, de går og "retter" på ungene HELE tiden. 

Synes det blir for mye, de får jo en beskjed og tilsnakk hvert 30. sekund.

Men ungene er ganske veloppdragne, da.......

Mye mer enn min i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: 89114...b92

[Papegøyeblomst]

Jeg gir alltid èn advarsel, og forteller konsekvensen dersom det skjer en gang til. Som regel er konsekvensen at leken går rett i søpla. Det har skjedd kun TO  ganger de siste 3 årene ( han er 7 nå), hvor han sjokkert så at jeg faktisk gjorde det.

 

En annen gang han hadde kastet duplo-lego utover hele stua med vilje, og nektet å rydde opp, samlet jeg sammen alt og solgte det på finn ( her også fortalt konsekvens etter èn advarsel).

 

Slike ting svir skikkelig, og han er nå veldig klar over at jeg faktisk gjennomfører konsekvensene ( derfor trenger jeg sjelden å gjøre det) .

[Anonym bruker]

Her har også leker gått i bosset eller blitt gitt bort som konsekvens. Funker bra. En advarsel holder.

 

Anonymous poster hash: d0ba5...f33

[Gjest Antarctica]

Min datter på fem år driver meg til vanvidd.

Hun har det siste halve året sluttet å høre.

Eller dvs hun hører men fortsetter handlingen til jeg fysisk tar tak i henne og sier hørte du ikke?

Som i sted. Hun sto og svingte et trappetroll over hodet. Jeg sier ikke gjør dette inne du kan rive ned ting.

Hun tar to sekunders pause, snur seg med ryggen til og fortsetter og river ned alt fra bordet.

Jeg spurte, hvorfor fortsetter du når jeg fortalte hva som kom til å skje.

Vet ikke sier hun med et skuldertrekk. Hun bryr seg ikke.

I tillegg så skrøner hun og juger for å komme seg ut av ting. Prøver å bortforklare en handling hun vet ikke er lov med at hun egentlig skulle gjøre noe annet og så skjedde dette ved et uhell.

Historien er så vanvittig så løgnen er åpenbar.

Noen som kjenner seg igjen eller har jeg feilet?

Synes jeg bruker hele dagen på å si nei og ikke gjør det. Jeg er dritt lei meg selv men gjør jeg ikke det er hele stua rasert i løpet av dagen. Anonymous poster hash: b7047...a94

Du er for snill. Sett makt bak kravene dine, du bruker ord, ord, ord, og tror det skal hjelpe, men evig snakking mister effekt hvis du ikke gjennomfører. Episoden du nevner viser jo at hun tester deg ustanselig.

 

Det er IKKE alderen, det er en unnskyldning folk kommer med for å bortforklare at de har vært for slappe med ungene i 4 år og dermed får seg en på snuten det 5.året. En femåring er for stor til å rasere stua.

Endret 3. mai 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

Her truer mannen min med å kaste leker i søplet, noe jeg synes er helt lavmål.

 

Han har ennå ikke gjort det, så mulig de derfor ikke tar han alvorlig.

 

Men jeg bærer ting i kjelleren dersom de ikke hører. Som i dag, en kasse med rosa små dukkeduppedingser og barbiedukker endte i kjelleren siden hun nektet å rydde. Satt bare og sutret jeg klaaarer ikke.

Klarer du å rote, så klarer du å rydde.

 

Blir noen uker til hun ser den igjen.

 

Men slitsomt å følge opp alt tøvet, ja!

 

Anonymous poster hash: ca9d7...77d

[Gjest Antarctica]

Her truer mannen min med å kaste leker i søplet, noe jeg synes er helt lavmål.

Han har ennå ikke gjort det, så mulig de derfor ikke tar han alvorlig.

Men jeg bærer ting i kjelleren dersom de ikke hører. Som i dag, en kasse med rosa små dukkeduppedingser og barbiedukker endte i kjelleren siden hun nektet å rydde. Satt bare og sutret jeg klaaarer ikke.

Klarer du å rote, så klarer du å rydde.

Blir noen uker til hun ser den igjen.

Men slitsomt å følge opp alt tøvet, ja!Anonymous poster hash: ca9d7...77d

Faktisk enig. Å kaste eller brenne tingene deres er dårlig gjort. Men å fjerne noe/nekte dem å bruke det en periode er ok.

[LillaGorilla♥♥]

Her kaster vi ikke i søpla, men fjerner lekene- setter ut i garasjen, i kjelleren etc.. Og de kommer ikke tilbake igjen før vi har sett markant bedring. Man får ikke leke med leker man ødelegger (med) eller ikke gidder å rydde.

[Anonym bruker]

http://www.babyverden.no/blogg/Jesper-Juul-pa-Babyverden/Dates/2011/2/Jesper-Juul-A-vare-personlig/

 

Anonymous poster hash: cda4b...e9c

[Anonym bruker]

 

Min datter på fem år driver meg til vanvidd.

Hun har det siste halve året sluttet å høre.

Eller dvs hun hører men fortsetter handlingen til jeg fysisk tar tak i henne og sier hørte du ikke?

Som i sted. Hun sto og svingte et trappetroll over hodet. Jeg sier ikke gjør dette inne du kan rive ned ting.

Hun tar to sekunders pause, snur seg med ryggen til og fortsetter og river ned alt fra bordet.

Jeg spurte, hvorfor fortsetter du når jeg fortalte hva som kom til å skje.

Vet ikke sier hun med et skuldertrekk. Hun bryr seg ikke.

I tillegg så skrøner hun og juger for å komme seg ut av ting. Prøver å bortforklare en handling hun vet ikke er lov med at hun egentlig skulle gjøre noe annet og så skjedde dette ved et uhell.

Historien er så vanvittig så løgnen er åpenbar.

Noen som kjenner seg igjen eller har jeg feilet?

Synes jeg bruker hele dagen på å si nei og ikke gjør det. Jeg er dritt lei meg selv men gjør jeg ikke det er hele stua rasert i løpet av dagen. Anonymous poster hash: b7047...a94

Du er for snill. Sett makt bak kravene dine, du bruker ord, ord, ord, og tror det skal hjelpe, men evig snakking mister effekt hvis du ikke gjennomfører. Episoden du nevner viser jo at hun tester deg ustanselig.

 

Det er IKKE alderen, det er en unnskyldning folk kommer med for å bortforklare at de har vært for slappe med ungene i 4 år og dermed får seg en på snuten det 5.året. En femåring er for stor til å rasere stua.

Jeg er nok kanskje tålmodig utad.

Jeg hever ikke stemmen og virker nok rolig (innvendig koker jeg)

MEN jeg gir meg aldri. Har jeg bedt henne rydde så SKAL hun rydde. Hun får ikke lov å bestemme og utad når vi møter andre mennesker er hun en høflig og blid jente jeg får mye skryt for. Hun svarer alltid høflig og hører mye mer på meg ute enn hjemme.

Jeg ser at jeg med hell kan ha litt mer konsekvenser men at jeg må tenke ut de på forhånd.

 

Uansett. Godt å se at det ikke bare er min jente.

 

Anonymous poster hash: b7047...a94

[Gjest Antarctica]

 

 

Min datter på fem år driver meg til vanvidd.

Hun har det siste halve året sluttet å høre.

Eller dvs hun hører men fortsetter handlingen til jeg fysisk tar tak i henne og sier hørte du ikke?

Som i sted. Hun sto og svingte et trappetroll over hodet. Jeg sier ikke gjør dette inne du kan rive ned ting.

Hun tar to sekunders pause, snur seg med ryggen til og fortsetter og river ned alt fra bordet.

Jeg spurte, hvorfor fortsetter du når jeg fortalte hva som kom til å skje.

Vet ikke sier hun med et skuldertrekk. Hun bryr seg ikke.

I tillegg så skrøner hun og juger for å komme seg ut av ting. Prøver å bortforklare en handling hun vet ikke er lov med at hun egentlig skulle gjøre noe annet og så skjedde dette ved et uhell.

Historien er så vanvittig så løgnen er åpenbar.

Noen som kjenner seg igjen eller har jeg feilet?

Synes jeg bruker hele dagen på å si nei og ikke gjør det. Jeg er dritt lei meg selv men gjør jeg ikke det er hele stua rasert i løpet av dagen. Anonymous poster hash: b7047...a94

Du er for snill. Sett makt bak kravene dine, du bruker ord, ord, ord, og tror det skal hjelpe, men evig snakking mister effekt hvis du ikke gjennomfører. Episoden du nevner viser jo at hun tester deg ustanselig.

Det er IKKE alderen, det er en unnskyldning folk kommer med for å bortforklare at de har vært for slappe med ungene i 4 år og dermed får seg en på snuten det 5.året. En femåring er for stor til å rasere stua.

Jeg er nok kanskje tålmodig utad.

Jeg hever ikke stemmen og virker nok rolig (innvendig koker jeg)

MEN jeg gir meg aldri. Har jeg bedt henne rydde så SKAL hun rydde. Hun får ikke lov å bestemme og utad når vi møter andre mennesker er hun en høflig og blid jente jeg får mye skryt for. Hun svarer alltid høflig og hører mye mer på meg ute enn hjemme.

Jeg ser at jeg med hell kan ha litt mer konsekvenser men at jeg må tenke ut de på forhånd.

Uansett. Godt å se at det ikke bare er min jente. Anonymous poster hash: b7047...a94

Å kaste leker, ta vekk tv-tid osv er ikke konsekvenser, det er straff.

Å måtte rydde det man roter er en konsekvens.

Jeg syns dessverre det er en fallitterklæring å "pønske ut" udspekulerte straffetiltak som ikke har sammenheng med den overtredelsen som er begått. Da demonstrerer man jo bare avmakt.

Jeg syns du skal være litt mer "hands-on". Fjern trappetrollet før hun rekker å rote ut ting, du lærer henne jo at hun får lov å fortsette helt til det går galt. Det du vil lære henne er vel at når mamma sier fra, fortsetter man IKKE?

[Anonym bruker]

 

 

 

Min datter på fem år driver meg til vanvidd.

Hun har det siste halve året sluttet å høre.

Eller dvs hun hører men fortsetter handlingen til jeg fysisk tar tak i henne og sier hørte du ikke?

Som i sted. Hun sto og svingte et trappetroll over hodet. Jeg sier ikke gjør dette inne du kan rive ned ting.

Hun tar to sekunders pause, snur seg med ryggen til og fortsetter og river ned alt fra bordet.

Jeg spurte, hvorfor fortsetter du når jeg fortalte hva som kom til å skje.

Vet ikke sier hun med et skuldertrekk. Hun bryr seg ikke.

I tillegg så skrøner hun og juger for å komme seg ut av ting. Prøver å bortforklare en handling hun vet ikke er lov med at hun egentlig skulle gjøre noe annet og så skjedde dette ved et uhell.

Historien er så vanvittig så løgnen er åpenbar.

Noen som kjenner seg igjen eller har jeg feilet?

Synes jeg bruker hele dagen på å si nei og ikke gjør det. Jeg er dritt lei meg selv men gjør jeg ikke det er hele stua rasert i løpet av dagen. Anonymous poster hash: b7047...a94

Du er for snill. Sett makt bak kravene dine, du bruker ord, ord, ord, og tror det skal hjelpe, men evig snakking mister effekt hvis du ikke gjennomfører. Episoden du nevner viser jo at hun tester deg ustanselig.

Det er IKKE alderen, det er en unnskyldning folk kommer med for å bortforklare at de har vært for slappe med ungene i 4 år og dermed får seg en på snuten det 5.året. En femåring er for stor til å rasere stua.

Jeg er nok kanskje tålmodig utad.

Jeg hever ikke stemmen og virker nok rolig (innvendig koker jeg)

MEN jeg gir meg aldri. Har jeg bedt henne rydde så SKAL hun rydde. Hun får ikke lov å bestemme og utad når vi møter andre mennesker er hun en høflig og blid jente jeg får mye skryt for. Hun svarer alltid høflig og hører mye mer på meg ute enn hjemme.

Jeg ser at jeg med hell kan ha litt mer konsekvenser men at jeg må tenke ut de på forhånd.

Uansett. Godt å se at det ikke bare er min jente. Anonymous poster hash: b7047...a94

Å kaste leker, ta vekk tv-tid osv er ikke konsekvenser, det er straff.

Å måtte rydde det man roter er en konsekvens.

Jeg syns dessverre det er en fallitterklæring å "pønske ut" udspekulerte straffetiltak som ikke har sammenheng med den overtredelsen som er begått. Da demonstrerer man jo bare avmakt.

Jeg syns du skal være litt mer "hands-on". Fjern trappetrollet før hun rekker å rote ut ting, du lærer henne jo at hun får lov å fortsette helt til det går galt. Det du vil lære henne er vel at når mamma sier fra, fortsetter man IKKE?

Hvis du leser mine andre svar så sier jeg at konsekvensen i dag ble å rydde og tørke opp etter seg og jeg tok vekk trappetrollet.

Jeg tar aldri fra henne goder som tv/iPad da jeg ikke liker slik straff.

Når jeg sier jeg må tenke ut hva jeg skal gjøre mener jeg at ved første tilsnakk må jeg tenke ut hva som skjer hvis jeg må si det igjen. Og da snakker jeg konsekvens og ikke straff.

 

Anonymous poster hash: b7047...a94

[Gjest Antarctica]

Det JEG svarer er at første tilsnakk også skal være siste. Tolk det som du vil. Pønsk gjerne ut nye ting, men tror du det er lurere?

[Anonym bruker]

Her truer mannen min med å kaste leker i søplet, noe jeg synes er helt lavmål.

Han har ennå ikke gjort det, så mulig de derfor ikke tar han alvorlig.

Men jeg bærer ting i kjelleren dersom de ikke hører. Som i dag, en kasse med rosa små dukkeduppedingser og barbiedukker endte i kjelleren siden hun nektet å rydde. Satt bare og sutret jeg klaaarer ikke.

Klarer du å rote, så klarer du å rydde.

Blir noen uker til hun ser den igjen.

Men slitsomt å følge opp alt tøvet, ja!Anonymous poster hash: ca9d7...77d

Det er ikke alltid ungene tenker over konsekvensene (som at de må rydde) etter de har lesset ut et lass med leker.

Det er vanskelig for et barn å rydde opp en kasse med leker alene, det kan for barn virke som en umulig oppgave.

Hjelp barnet å rydde, så klarer de det som bare det. "Trappetrinna" må ikke være for høye til at barnet ikke mestrer oppgaven.

 

Pedagog ja!

 

Anonymous poster hash: 1f743...0ec

[Anonym bruker]

 

Her truer mannen min med å kaste leker i søplet, noe jeg synes er helt lavmål.

Han har ennå ikke gjort det, så mulig de derfor ikke tar han alvorlig.

Men jeg bærer ting i kjelleren dersom de ikke hører. Som i dag, en kasse med rosa små dukkeduppedingser og barbiedukker endte i kjelleren siden hun nektet å rydde. Satt bare og sutret jeg klaaarer ikke.

Klarer du å rote, så klarer du å rydde.

Blir noen uker til hun ser den igjen.

Men slitsomt å følge opp alt tøvet, ja!Anonymous poster hash: ca9d7...77d

Det er ikke alltid ungene tenker over konsekvensene (som at de må rydde) etter de har lesset ut et lass med leker.

Det er vanskelig for et barn å rydde opp en kasse med leker alene, det kan for barn virke som en umulig oppgave.

Hjelp barnet å rydde, så klarer de det som bare det. "Trappetrinna" må ikke være for høye til at barnet ikke mestrer oppgaven.

 

Pedagog ja!

 

Anonymous poster hash: 1f743...0ec

Hehe. Ser jeg var litt bastant her. Som regel hjelper jeg til med å organisere ryddingen.

 

Men i dag kokte jeg over. Jeg advarte mens hun dro utover ting at hun fikk plukke opp alt etter srg.

 

Men nei...

 

Anonymous poster hash: ca9d7...77d

[Anonym bruker]

Jeg gir tre sjanser. Sørger for at han skjønner at han får tre sjanser. Siste sjansen så teller jeg ned 1 2 3, er det ingen reaksjon så fjerner jeg enten han fra situasjonen, eller fjerner objektet. Funker greit her.. Han er 5. 

Anonymous poster hash: 28a60...e4d

[Anonym bruker]

 

Jeg gir tre sjanser. Sørger for at han skjønner at han får tre sjanser. Siste sjansen så teller jeg ned 1 2 3, er det ingen reaksjon så fjerner jeg enten han fra situasjonen, eller fjerner objektet. Funker greit her.. Han er 5. 

 

Anonymous poster hash: 28a60...e4d

 

Forresten, datteren din høres helt vanlig ut.. Er det samme her med sønnen vår. Mye trassing og hyling om ikke ting går hans vei..

 

Anonymous poster hash: 28a60...e4d