Er dette en uskreven regel i norsk arbeidsliv?

[Anonym bruker]

Jeg syns at dette går igjen flere steder jeg har jobbet. At eldre arbeidstakere som ikke lenger har hjemmeboende barn, møtes på en helt annen måte når de ber om ferie. De får mer eller mindre velge selv, alltid. De yngre må være mye mer ydmyk og blir selv da ofte møtt med en problemorientert holdning. Det samme gjelder ved legebesøk om behandlingstimer.

 

Innbildning eller norsk arbeidskultue?

Anonymous poster hash: 4977d...eb3

[sug lut]

Det har jeg aldri opplevd.

[Anonym bruker]

Jeg synes nesten det er omvendt. 

Selv hadde jeg barn i en bhg som stengte tre uker i juli, og om man hadde en på skole (med sfo steng i juli)og en i bhg så hadde vi ikke så mange alternativer når vi ønsket ferie i fellesferien eller deromkring - selv om vi kun hadde 1-2 uker felles jeg og far. 

 

De som hadde eldre barn på min jobb skjønte jo dette ,og det var null problem for dem å velge ferie til andre tider. 

 

 

Anonymous poster hash: e7d94...09e

[Anonym bruker]

Har aldri opplevd det.

Hører ofte om motsatt; at de uten små barn alltid kommer sist når det gjelder ferie, jobbing på helligdager etc.

Selv om du er 50 og uten barn, så kan du ha lyst på sommerferie i juli og ikke i mai/juni.

 

Anonymous poster hash: 1683f...559

[rytme]

Det er i alle fall ikke tilfelle på min arbeidsplass. 

I forhold til ferieønsker f.eks. har vi et system der vi rullerer på hvem som er "1er" og "2er", altså annenhvert år får man de ferieønskene man vil, mens annenhvert år kan man risikere å måtte flytte på en uke eller to hvis leder ikke får kabalen til å gå opp i forhold til bemanning.

 

Jeg har heller aldri opplevd noen problemer i forhold til legetimer, Det er forventet at man forsøker å legge vanlige legetimer hos fastlegen på dager der man har seinvakt eller fri hvis det ikke er noe som haster da. Mens timer hos spesialist eller andre steder der det er lang ventetid må man bare reise på de legetimene man har. 

[ærlig talt]

Jeg har opplevd det omvendte, at de med barn fikk ferie/fri når de selv ville, mens de uten barn fikk fri om det passet. Ikke riktig det heller.

Jeg vil tro mye avhenger av sjefen på slike ting. 

[Anonym bruker]

Jeg vet at sjefen min alltid prøver å prioritere de med små barn først pga stengte bhg osv...

 

Anonymous poster hash: 358ff...d22

[Anonym bruker]

Aldri opplevd. Opplever derimot at småbarnsforeldre alltid får velge først

 

Anonymous poster hash: c49cd...7c1

[Anonym bruker]

Jeg har inntrykk av at dette har vært diskutert på min jobb og at sjefen overkompenserer med å være vanskelig i møte med oss som har barn.

Anonymous poster hash: 4977d...eb3

[aanonym]

Tvert i mot, er min erfaring.

[Anonym bruker]

Tja.

 

Min erfaring er at mange eldre uten barn nettopp får innvilget ferien sin fordi de tar ut ferie utenom skoleferiene, mens det er mer rift om å få fri i skoleferiene.

 

Men jeg har også vært med på at uttak av ferie på enkelte arbeidsplasser ses på som et ansiennitetsgode, og noe som først innvilges de som har vært der i mange år.

Anonymous poster hash: 5f29a...52a

[Anonym bruker]

Aldri opplevd eller observert/hørt om/tenk på..

 

Anonymous poster hash: 1ac6d...027

[Anonym bruker]

På min jobb, i barneverntjenesten i en stor kommune, får så godt som alle ferie når de ønsker. Det er kun krav om at det er 3-4 stk pr avdeling igjen på jobb hver dag, og det er det alltid uten at vi må krangle om hvem som skal ha ferie når.

Skulle det blitt er problem ville nok de med små barn og stengte barnehager blitt prioritert.

 

Anonymous poster hash: 8c919...e96